Esaias 19

1 Utsagn om Egypten. Se, Herren farer frem på en lett sky og kommer til Egypten, og Egyptens avguder bever for hans åsyn, og egypternes hjerter smelter i deres indre.

Ko e tala mamafa ʻoku kau ki ʻIsipite. Vakai, ʻoku heka ʻa Sihova ʻi he ʻao ngaholo, ʻo hāʻele ki ʻIsipite: pea ʻe tetetete ʻae ngaahi tamapua ʻo ʻIsipite ʻi hono ʻao, pea ʻe vaivai ʻae loto ʻo ʻIsipite ʻi loto ʻiate ia.

2 Og jeg vil egge egypter mot egypter, så de skal stride hver mot sin bror og hver mot sin næste, by mot by, rike mot rike.

Pea te u fakafehiʻa ʻae kakai ʻIsipite ki he kakai ʻIsipite: pea ʻe tau ʻae tangata taki taha kotoa pē ki hono tokoua, pea taki taha ki hono kaungāʻapi; ʻae kolo ki he kolo, mo e puleʻanga ki he puleʻanga.

3 Og egypternes ånd skal svikte i deres indre, og deres råd vil jeg gjøre til intet; de skal søke til sine avguder og trollmenn og dødningemanere og sannsigere.

Pea ʻe vaivai ʻae laumālie ʻo ʻIsipite ʻi he lotolotonga ʻo ia; pea te u maumauʻi ʻae fakakaukau ʻaʻana: pea te nau kumi ki he ngaahi tamapua, pea ki he kau fiemana, pea kiate kinautolu ʻoku ai ʻae ngaahi laumālie kovi, pea ki he kau kikite.

4 Jeg vil overgi Egypten i en hård herres hånd, og en streng konge skal herske over dem, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

Pea ʻoku pehē ʻe he ʻEiki, ko Sihova ʻoe ngaahi kautau, Te u tuku atu ʻae kakai ʻo ʻIsipite ki he nima ʻo ha ʻeiki ʻoku fakamamahi; pea ʻe puleʻi ʻakinautolu ʻe ha tuʻi ʻoku fai mālohi.

5 Og vannet i havet blir borte, og elven blir tørr, aldeles uttørret,

Pea ʻe maha ʻae ngaahi vai mei he tahi, pea ʻe fakaʻaʻau ke mōmoa ʻae vaitafe.

6 og elvene stinker, Egyptens strømmer minker og blir tørre; rør og siv visner;

Pea te nau fakanamukūʻi ʻae ngaahi vaitafe; pea ko e ngaahi vai ʻoku mou faʻaki ki ai ʻe fakamaha pea ʻe mōmoa: ʻe mae ʻae ngaahi kaho mo e falaki.

7 engene ved strømmen, ved strømmens bredd, og alt akerland ved strømmen tørker bort, spredes av vinden og er ikke mere.

Ko e ngoue ʻi he veʻe vai, ʻi he ngutu ʻoe ngaahi vai, pea mo e ngaahi meʻa kotoa pē ʻoku tūtuuʻi ʻi he veʻe vai, ʻe mae, ʻe mole, pea ʻikai.

8 Fiskerne klager, og alle de som kaster krok i strømmen, sørger, og de som setter garn i vannet, er motløse,

‌ʻE mamahi foki ʻae kau toutai ika, pea ʻe lāunga mo kinautolu kotoa pē ʻoku taumātaʻu ʻi he ngaahi vai, pea ʻe vaivai mo kinautolu ʻoku lafo kupenga ki he ngaahi vai.

9 og de som arbeider med heklet lin, blir til skamme, og de som vever fint hvitt tøi.

Pea ko kinautolu foki ʻoku ngaohi ʻae tupenu lelei, pea mo kinautolu ʻoku lalanga ʻae tupenu vavanga, ʻe fakaʻaʻau ke vaivai.

10 Landets grunnpiller er knust; alle de som arbeider for lønn, er sorgfulle i hu.

Pea ʻe maumauʻi ʻae ngaahi tuʻutuʻuni ʻokinautolu ʻoku ngaohi ʻae ngaahi matapā mo e anovai ki he ika.

11 Bare dårer er Soans høvdinger; de viseste blandt Faraos rådgivere gir uforstandige råd. Hvorledes kan I si til Farao: Jeg er en ætling av vismenn, en ætling av fortidens konger?

Ko e moʻoni ko e kau vale ʻae houʻeiki ʻo Soani, ko e fakakaukau ʻoe kau poto ʻo Felo kuo hoko ia ko e fakakaukau vale: ko e hā ʻoku mou pehē ai kia Felo, Ko au ko e foha ʻoe poto, ko e hako ʻoe ngaahi tuʻi ʻi muʻa?

12 Hvor er de da dine vismenn, at de kunde forkynne dig, at de kunde forstå hvad råd Herren, hærskarenes Gud, har tatt om Egypten?

‌ʻOku ʻi fē ʻakinautolu? ʻOku ʻi fē hoʻo kau tangata poto? Tuku ke nau fakahā atu ni kiate koe, pea tuku ke nau ʻilo pe ko e hā ʻae finangalo ʻo Sihova ʻoe ngaahi kautau ki ʻIsipite,

13 Soans høvdinger er blitt dårer, Nofs høvdinger er blitt narret, og overhodene for stammene har ført Egypten vill.

Kuo hoko ʻo vale ʻae houʻeiki ʻo Soani, kuo kākaaʻi ʻae houʻeiki ʻo Nofi; pea kuo nau fakahala ʻa ʻIsipite ʻae mālohiʻanga ʻo hono ngaahi faʻahinga.

14 Herren har utøst i deres indre en svimmelhets-ånd, og de har ført Egypten vill i all dets gjerning, som en drukken mann forvillet tumler om i sitt spy.

Kuo tuku ʻe Sihova ki honau lotolotonga ha laumālie talangataʻa: pea kuo nau fakahalaʻi ʻa ʻIsipite ʻi heʻene ngaahi ngāue kotoa pē, ʻo hangē ko e tasipa ʻae tangata konā ʻi heʻene lua.

15 Og ikke skal nogen gjerning lykkes for Egypten, enten det så er hode eller hale, palmegren eller siv som gjør den.

Pea ʻe ʻikai ha ngāue ki ʻIsipite, ʻe faʻa fai ʻe he ʻulu pe ko e iku, ʻe he vaʻa pe ko e tefito.

16 På den tid skal Egypten være som kvinner; det skal forferdes og frykte for Herrens, hærskarenes Guds løftede hånd, som han svinger imot det.

‌ʻE tatau ʻa ʻIsipite ʻi he ʻaho ko ia mo e kau fefine: pea ʻe tetetete mo manavahē ia koeʻuhi ko e lulululu ʻoe nima ʻo Sihova ʻoe ngaahi kautau, ʻaia te ne lulululu kiate kinautolu.

17 Og Juda land skal være en redsel for Egypten; så ofte nogen nevner det for dem, skal de skjelve for det råd som Herren, hærskarenes Gud, tar mot det.

Pea ʻe hoko ʻae fonua ko Siuta ko e ilifiaʻanga ki ʻIsipite, pea ko kinautolu kotoa pē ʻoku lea ki ai ʻe tetetete, koeʻuhi ko e tuʻutuʻuni ʻa Sihova ʻoe ngaahi kautau, ʻaia kuo ne fakakaukau ki ai.

18 På den tid skal det være fem byer i Egyptens land som taler Kana'ans tungemål og sverger Herren, hærskarenes Gud, troskap; en av dem skal kalles Ir-Haheres.

ʻI he ʻaho ko ia ʻe lea ʻaki ʻae lea fakaKēnani ʻe he kolo ʻe nima ʻi he fonua ko ʻIsipite, pea te nau fuakava kia Sihova ʻoe ngaahi kautau; pea ʻe ui ʻae kolo ʻe taha, “Ko e kolo ʻoe fakaʻauha.”

19 På den tid skal det være et alter for Herren midt i Egyptens land, og en støtte for Herren ved dets landemerke.

‌ʻI he ʻaho ko ia ʻe ʻai ʻae feilaulauʻanga kia Sihova ʻi he loto fonua ʻo ʻIsipite, pea mo ha pou kia Sihova ʻi hono ngataʻanga.

20 Og det skal være til et tegn og et vidne i Egyptens land for Herren, hærskarenes Gud; når de roper til Herren over undertrykkerne, skal han sende dem en frelser og stridsmann og fri dem ut.

Pea ʻe hoko ia ko e fakaʻilonga pea ko e fakamoʻoni kia Sihova ʻoe ngaahi kautau ʻi he fonua ko ʻIsipite: he te nau tangi kia Sihova koeʻuhi ko e kau fakamālohi, pea te ne fekau kiate kinautolu ha fakamoʻui, ko e tokotaha ʻoku lahi, pea te ne fakamoʻui ʻakinautolu.

21 Og Herren skal gi sig til kjenne for Egypten, og egypterne skal kjenne Herren på den tid, og de skal bære frem slaktoffer og matoffer og gjøre løfter til Herren og holde dem.

Pea ʻe ʻiloʻi ʻa Sihova ʻe ʻIsipite, pea ʻe ʻilo ʻe he kakai ʻIsipite ʻa Sihova ʻi he ʻaho ko ia, pea te nau fai ʻae feilaulau mo e foaki; ʻio, te nau fuakava ʻaki ha fuakava kia Sihova, pea fai ki ai.

22 Herren skal slå Egypten, han skal slå, men også læge, og de skal vende om til Herren, og han skal bønnhøre dem og læge dem.

Pea ʻe taaʻi ʻe Sihova ʻa ʻIsipite: te ne taaʻi pea fakamoʻui: pea te nau toe tafoki kia Sihova, pea te ne tali ʻa ʻenau hū, pea te ne fakamoʻui ʻakinautolu.

23 På den tid skal det være en ryddet vei fra Egypten til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypten, og egypterne til Assyria, og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne.

ʻI he ʻaho ko ia ʻe ai ha hala motuʻa mei ʻIsipite ki ʻAsilia, pea ʻe haʻu ʻae kau ʻAsilia ki ʻIsipite, pea ʻe ʻalu ʻae kakai ʻIsipite ki ʻAsilia, pea ʻe fai fakataha ʻae kakai ʻIsipite mo e kakai ʻAsilia.

24 På den tid skal Israel være den tredje med Egypten og med Assyria, en velsignelse midt på jorden,

‌ʻI he ʻaho ko ia ʻe lau ko hono toko tolu ʻa ʻIsileli fakataha mo ʻIsipite mo ʻAsilia, ʻio, ko e tāpuaki ʻi he loto fonua:

25 fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypten og mine henders verk Assyria og min arv Israel!

‌ʻAia ʻe tāpuaki ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, ʻo pehē, ‘Ke monūʻia ʻa ʻIsipite ko hoku kakai, pea mo ʻAsilia ko e ngāue ʻa hoku nima, pea mo ʻIsileli ko hoku tofiʻa.’”