Esaias 19
1 Utsagn om Egypten. Se, Herren farer frem på en lett sky og kommer til Egypten, og Egyptens avguder bever for hans åsyn, og egypternes hjerter smelter i deres indre.
Izip kawng pongah thuih ih lok loe, Khenah, Angraeng loe karang parai tamai nuiah angthueng ueloe, Izip prae ah angzo tih boeh; Izipnawk mah sak o ih krang loe anih hmaa ah tasoeh ueloe, Izipnawk ih palung doeh tui baktiah amzawt tih.
2 Og jeg vil egge egypter mot egypter, så de skal stride hver mot sin bror og hver mot sin næste, by mot by, rike mot rike.
Angmacae hoi angmacae misa angtuksak hanah Izipnawk to ka pahruek han; nihcae loe nawkamya maeto hoi maeto, imtaeng kami maeto hoi maeto, vangpui maeto hoi maeto, prae maeto hoi maeto misa angtuh o tih.
3 Og egypternes ånd skal svikte i deres indre, og deres råd vil jeg gjøre til intet; de skal søke til sine avguder og trollmenn og dødningemanere og sannsigere.
Izipnawk loe palungboeng o tih, nihcae sak atimhaih doeh kam rosak han; to naah nihcae mah krangnawk, adoi sah kop kaminawk, kadueh kami ih pakhranawk, angzo han koi hmuen tahmaa rumram kaminawk khaeah lokdueng o tih.
4 Jeg vil overgi Egypten i en hård herres hånd, og en streng konge skal herske over dem, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
Izipnawk to hmawhsaeng ukkung angraeng ban ah ka paek han, nihcae loe tahmenhaih tawn ai siangpahrang mah uk tih, tiah Angraeng, misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
5 Og vannet i havet blir borte, og elven blir tørr, aldeles uttørret,
Tuipui ih tuinawk loe kang o tih; vapui tuinawk doeh amcap ueloe, kang boih tih.
6 og elvene stinker, Egyptens strømmer minker og blir tørre; rør og siv visner;
Vapui tuinawk loe ahmui sae tih; Izip prae ih vacong tuinawk to apet ueloe, kang boih tih; akung kaom phroh hoi tuitaeng ah kamzam phrohnawk doeh zaek boih tih boeh.
7 engene ved strømmen, ved strømmens bredd, og alt akerland ved strømmen tørker bort, spredes av vinden og er ikke mere.
Tuipui taeng hoi tuiqum ih phrohkungnawk, tui taengah patit ih akungnawk to zaek boih ueloe, dueh tih, hnuk han koi roe om mak ai boeh.
8 Fiskerne klager, og alle de som kaster krok i strømmen, sørger, og de som setter garn i vannet, er motløse,
Tanga naeh kaminawk loe palungsae o ueloe, cakoih patung kaminawk loe qah o tih; palok payang kaminawk doeh thazok o sut tih boeh.
9 og de som arbeider med heklet lin, blir til skamme, og de som vever fint hvitt tøi.
Tlangqui sah kaminawk hoi kahni sah kaminawk doeh azathaih tongh o tih.
10 Landets grunnpiller er knust; alle de som arbeider for lønn, er sorgfulle i hu.
Kahni sah kaminawk poek amro o ueloe, tangka hnuk hanah toksah kaminawk doeh palungboeng o sut tih.
11 Bare dårer er Soans høvdinger; de viseste blandt Faraos rådgivere gir uforstandige råd. Hvorledes kan I si til Farao: Jeg er en ætling av vismenn, en ætling av fortidens konger?
Zoan ih angraengnawk loe amthu o tangtang boeh, Faro poekhaih paek kaminawk mah doeh kamthu poekhaih to ni a paek o; kawbangmaw nang mah Faro khaeah, Kai loe palungha capa ah ka oh moe, canghnii siangpahrangnawk ih capa ah ka oh, tiah na naa?
12 Hvor er de da dine vismenn, at de kunde forkynne dig, at de kunde forstå hvad råd Herren, hærskarenes Gud, har tatt om Egypten?
Nang ih palungha kaminawk loe vaihi naah maw oh o? Misatuh kaminawk ih Angraeng mah Izip nuiah sak atimhaih to panoek o nasoe loe, vaihi na thui o nasoe.
13 Soans høvdinger er blitt dårer, Nofs høvdinger er blitt narret, og overhodene for stammene har ført Egypten vill.
Zoan ih angraengnawk loe amthu o boeh moe, Noph ih angraengnawk loe aling thaih kami ah oh o boeh; Izip prae ah kaom acaeng zaehoikungnawk doeh loklam pazaesak boih boeh.
14 Herren har utøst i deres indre en svimmelhets-ånd, og de har ført Egypten vill i all dets gjerning, som en drukken mann forvillet tumler om i sitt spy.
Angraeng mah nihcae salakah anghmanghaih pakhra to kraih pae pongah, mu paqui kami mah angmah ih tamlok nuiah angsong baktih toengah, Izipnawk loe hmuennawk sak pazae o boih boeh.
15 Og ikke skal nogen gjerning lykkes for Egypten, enten det så er hode eller hale, palmegren eller siv som gjør den.
Lu maw, tamai maw, tanghang maw, akung maw, Izip prae mah sak thaihaih, tidoeh tawn mak ai.
16 På den tid skal Egypten være som kvinner; det skal forferdes og frykte for Herrens, hærskarenes Guds løftede hånd, som han svinger imot det.
To na niah Izipnawk loe nongpatanawk baktiah om o tih; misatuh kaminawk ih Angraeng mah nihcae nuiah ban to takhoek thuih pongah, zit loiah nihcae loe tasoehhaih hoiah om o tih.
17 Og Juda land skal være en redsel for Egypten; så ofte nogen nevner det for dem, skal de skjelve for det råd som Herren, hærskarenes Gud, tar mot det.
Misatuh kaminawk ih Angraeng mah Izip prae nuiah, kasae sak han pacaeng boeh pongah, Judah prae loe Izipnawk hanah zitthok prae ah om ueloe, Judah prae, tiah thuih ih ahmin thaih kaminawk boih zii o tih.
18 På den tid skal det være fem byer i Egyptens land som taler Kana'ans tungemål og sverger Herren, hærskarenes Gud, troskap; en av dem skal kalles Ir-Haheres.
To na niah Izip prae ih vangpui panga tonawk loe, Kanan kaminawk mah apaeh ih lok to apae o ueloe, misatuh kaminawk ih Angraeng hmaa ah oep om lokkamhaih to sah o tih; to vangpuinawk thung ih vangpui maeto loe Amrohaih Vangpui, tiah kawk o tih.
19 På den tid skal det være et alter for Herren midt i Egyptens land, og en støtte for Herren ved dets landemerke.
To na niah loe Izip prae thungah Angraeng han hmaicam maeto om ueloe, ramri ah doeh Angraeng panoek poehaih thlung to om tih.
20 Og det skal være til et tegn og et vidne i Egyptens land for Herren, hærskarenes Gud; når de roper til Herren over undertrykkerne, skal han sende dem en frelser og stridsmann og fri dem ut.
To thlung loe Izip prae thungah misatuh kaminawk ih Angraeng maathaih hoi hnukung ah om tih; minawk mah pacaekthlaek o pongah, nihcae loe Angraeng khaeah hang o tih; to naah anih mah nihcae pahlongkung hoi thacak lensawk kami to patoeh ueloe, anih mah nihcae to pahlong tih.
21 Og Herren skal gi sig til kjenne for Egypten, og egypterne skal kjenne Herren på den tid, og de skal bære frem slaktoffer og matoffer og gjøre løfter til Herren og holde dem.
To tiah Angraeng loe angmah hoi angmah to Izip kaminawk khaeah angphong tih, to na niah loe nihcae mah Angraeng to panoek o ueloe, nihcae mah Angraeng khaeah angbawnhaih hoi hmuen tathlanghaih to sah o tih boeh; ue, nihcae mah Angraeng khaeah lokkamhaih to sah o ueloe, a lokkam o haih baktih toengah sah o tih boeh.
22 Herren skal slå Egypten, han skal slå, men også læge, og de skal vende om til Herren, og han skal bønnhøre dem og læge dem.
Angraeng mah Izip prae to bop tih; bop ueloe bohhaih ahmaa to hoisak let tih; nihcae doeh Angraeng khaeah angqoi o tih, to naah nihcae tahmen hnikhaih to Angraeng mah thaih pae ueloe, nihcae to ngantuisak tih.
23 På den tid skal det være en ryddet vei fra Egypten til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypten, og egypterne til Assyria, og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne.
To na niah loe Izip prae hoi Assyria prae khoek to manglaih lampui to om tih; Assyria kaminawk loe Izip prae ah caeh o tih, Izip kaminawk doeh Assyria prae ah caeh o tih, Izip kaminawk loe Assyria kaminawk hoi nawnto Sithaw to bok o tih boeh.
24 På den tid skal Israel være den tredje med Egypten og med Assyria, en velsignelse midt på jorden,
To na niah Israel loe Izip prae hoi Assyria prae pacoengah, long nuiah tahamhoihaih katongh, thumto haih ah om tih;
25 fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypten og mine henders verk Assyria og min arv Israel!
misatuh kaminawk ih Angraeng mah nihcae khaeah, Kai ih kami Izipnawk, ka ban hoiah sak ih Assyria kaminawk, kai ih qawk ah kaom Israel caanawk loe, tahamhoihaih om nasoe, tiah tahamhoihaih paek tih.
