Esaias 18

1 Hør, du land med hvinende vinger bortenfor Etiopias strømmer,

Ethiopia vapui taengah atuenh katuen pakhraeh mah tahlip ih prae loe khosak bing!

2 du som sender bud over havet og i rørbåter over vannene! Gå avsted, I raske sendebud, til det ranke folk med den glinsende hud, til det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer!

Tuipui lam, tui nuiah palong hoi laicaeh patoeh kaminawk mah, Angtawt kaloe laicaehnawk, kasang moe nganhin kanaem kaminawk, canghnii hoi kamtong vaihi khoek to minawk mah zit o ih kaminawk, misatuk karah lok kaham lok apae kaminawk, vapui ampraekhaih ahmuen ah khosah kaminawk khaeah caeh oh.

3 Alle I jorderikes innbyggere, I som bor på jorden! Når det løftes banner på fjellene, da se til, og når det støtes i basun, da hør efter!

Long nuiah khosah kaminawk hoi long ah kaom kaminawk boih, anih mah maenawk nuiah kahni payang naah, khen oh loe mongkah to ueng naah, tahngai oh.

4 For så sa Herren til mig: Jeg vil være stille og se til i min bolig når heten brenner på en solskinnsdag, når skyen dugger i høstens hete.

Angraeng mah kai khaeah hae tiah thuih; Athun ih ni aengh baktih, thingthai pakhrik tue ah dantui kaomsak tamai baktih toengah, kang hak moe, ka ohhaih ahmuen hoiah ka dan han, tiah thuih.

5 For før høsten, når blomstringen er til ende, og blomsten blir til en modnende drue, da skjærer han rankene av med havekniver, og kvistene hugger han av og fører dem bort.

Thingthai qumpo pakhrikhaih atue pha ai nathuem, tadok to tacawt moe, apawk to misurthaih ah angcoenghaih atue thuem ah, tadoknawk to haita hoi athlik ueloe, tanghangnawk to pakhruh boih tih.

6 De blir alle overlatt til fjellenes rovfugler og til landets ville dyr; rovfuglene skal holde til der om sommeren, og alle landets ville dyr om vinteren.

Nihcae to mae nui ih tavaanawk hoi long ih moisannawk khaeah caeh tak tih; tavaanawk mah nihcae to nipui thungah caa o ueloe, moisannawk mah sik tue thungah caa o tih.

7 På den tid skal det bæres gaver til Herren, hærskarenes Gud, fra det ranke folk med den glinsende hud, fra det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer - til det sted hvor Herrens, hærskarenes Guds navn bor, til Sions berg.

To naah loe canghnii hoi kamtong vaihi khoek to minawk mah zit o ih kami, kasang moe, nganhin kanaem kami, tha kacak kami, khok hoiah minawk cawh kaminawk, vapui ampraekhaih ahmuen ah khosah kaminawk mah misatuh kaminawk ih Angraeng ohhaih Zion mae nuiah, misatuh kaminawk ih Angraeng hanah tangqum to sin pae o tih.