Esaias 15

1 Utsagn om Moab. Ja, i en natt blir Ar-Moab ødelagt, gjort til intet; ja, i en natt blir Kir-Moab ødelagt, gjort til intet.

A message about Moab. The town of Ar in Moab is devastated, destroyed in a single night! The town of Kir in Moab is devastated, destroyed in a single night!

2 De stiger op til huset og til Dibon på offerhaugene for å gråte; på Nebo og på Medeba skal Moab hyle; hvert hode er skallet, hvert skjegg avskåret.

The people of Dibon go up to their temple to weep at its high places. The Moabites weep over the towns of Nebo and Medeba. Every head has been shaved, every beard has been cut off in mourning.

3 På dets gater binder de sekk om sig; på dets tak og på dets streder skal alle hyle og la sine tårer strømme.

They wear sackcloth in their streets. On the rooftops and in the open squares they all weep, falling down crying.

4 Hesbon og El'ale skriker så det høres like til Jahas; derfor klager Moabs krigsmenn, Moabs sjel skjelver.

The people of Heshbon and Elealeh cry out in sadness, their voices heard as far as Jahaz. That's why even the bravest soldiers of Moab shout—because they're so terrified.

5 Mitt hjerte klager over Moab, dets flyktninger kommer like til Soar, den treårige kvige; for de går gråtende opover bakken til Luhit, på veien til Horona'im løfter de klagerop over ødeleggelsen.

I weep over Moab. Moabite refugees run all the way to Zoar and to Eglath-shelishiyah. Weeping they go up Luhith hill; crying for their destruction they walk along the road to Horonaim.

6 Nimrims vann blir til ørkener, gresset tørker bort, med urtene er det forbi, det finnes ikke mere et grønt strå.

The waters of Nimrim have all dried up. The grass is withered, all the vegetation has disappeared—nothing green is left.

7 Derfor bærer de det som de har samlet sammen, sitt opsparte gods, over Vidjebekken.

Everything they had gained, all their possessions, they have to carry across Willow River.

8 Ja, klagerop lyder rundt omkring i Moabs land; like til Egla'im når dets hyl, og til Be'er-Elim;

Their cry of grief echoes through the whole country of Moab; their wailing and mourning extends all the way from Eglaim to Beer-elim.

9 for Dimons vann er fulle av blod. Ja, jeg vil la ennu mere komme over Dimon - en løve skal falle over de undkomne av Moab, over levningen i landet.

River Dimon is full of blood, but I will bring more upon the town of Dimon—a lion to attack the Moabite refugees and those who are left in the country.