< Esaias 14 >

1 For Herren skal forbarme sig over Jakob og igjen utvelge Israel og bosette dem i deres land, og fremmede skal slå sig sammen med dem og holde sig til Jakobs hus.
It is niy that the tyme therof come, and the daies therof schulen not be maad fer; for whi the Lord schal haue merci of Jacob, and he schal chese yit of Israel, and schal make them for to reste on her lond; a comelyng schal be ioyned to them, and schal cleue to the house of Jacob.
2 Og folkeslag skal ta dem og føre dem hjem igjen, og Israels hus skal få dem i eie i Herrens land og gjøre dem til træler og trælkvinner, og de skal nu holde dem fanget som har holdt dem selv fanget, og herske over sine voldsherrer.
And puplis schulen holde hem, and schulen brynge hem in to her place. And the hous of Israel schal haue hem in possessioun in to seruauntis and handmaidis on the lond of the Lord; and thei schulen take tho men that token hem, and thei schulen make suget her wrongful axeris.
3 På den dag Herren gir dig ro for din møie og din angst og for den hårde trældom som blev lagt på dig,
And it schal be in that dai, whanne God schal yyue to thee reste of thi trauel, and of thi shakyng, and of hard seruage, in which thou seruedist bifore,
4 da skal du istemme denne spottesang over Babels konge og si: Se, hvad ende det har tatt med voldsherren, med trengselsstedet!
thou schalt take this parable ayens the kyng of Babiloyne, and thou schalt sei, Hou ceesside the wrongful axere, restide tribute?
5 Herren har brutt i stykker de ugudeliges stav, herskernes spir,
The Lord hath al to-broke the staf of wickid men, the yerde of lordis,
6 som slo folkeferd i harme med slag på slag, som underkuet folkeslag i vrede og forfulgte dem uten skånsel.
that beet puplis in indignacioun, with vncurable wounde, that sugetide folkis in woodnesse, that pursuede cruely.
7 All jorden har nu fått hvile og ro; de bryter ut i jubelrop.
Ech lond restide, and was stille; it was ioiful, and made ful out ioie.
8 Også cypressene gleder sig over dig, Libanons sedrer: Siden du falt og blev liggende, stiger ingen hugger op til oss.
Also fir trees and cedris of the Liban weren glad on thee; sithen thou sleptist, noon stieth that kittith vs doun.
9 Dødsriket der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot dig; for din skyld vekker det dødninger, alle jordens fyrster; det får alle folkenes konger til å stå op fra sine troner. (Sheol h7585)
Helle vndur thee is disturblid for the meeting of thi comyng; he schal reise giauntis to thee; alle the princes of erthe han rise fro her seetis, alle the princes of naciouns. (Sheol h7585)
10 De tar alle til orde og sier til dig: Også du er blitt kraftløs som vi; du er blitt lik oss.
Alle thei schulen answere, and thei shulen seie to thee, And thou art woundid as and we, thou art maad lijk vs.
11 Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang; under dig er redt et leie av ormer, og ditt dekke er makk. (Sheol h7585)
Thi pride is drawun doun to hellis, thi deed careyn felle doun; a mouyte schal be strewyd vndur thee, and thin hilyng schal be wormes. (Sheol h7585)
12 Hvor er du ikke falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor er du ikke felt til jorden, du som slo ned folkeslag!
A! Lucifer, that risidist eerli, hou feldist thou doun fro heuene; thou that woundist folkis, feldist doun togidere in to erthe.
13 Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige op, høit over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil ta sete på gudenes tingfjell i det ytterste nord,
Which seidist in thin herte, Y schal stie in to heuene, Y schal enhaunse my seete aboue the staris of heuene; Y schal sitte in the hil of testament, in the sidis of the north.
14 jeg vil stige op over skyenes topper, jeg vil gjøre mig lik den Høieste.
Y schal stie on the hiynesse of cloudis; Y schal be lijk the hiyeste.
15 Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn. (Sheol h7585)
Netheles thou schalt be drawun doun to helle, in to the depthe of the lake. (Sheol h7585)
16 De som ser dig, skal stirre på dig, undres over dig og si: Er dette den mann som fikk jorden til å beve, kongeriker til å skjelve,
Thei that schulen se thee, schulen be bowid doun to thee, and schulen biholde thee. Whether this is the man, that disturblid erthe, that schook togidere rewmes?
17 som gjorde jorderike til en ørken og rev ned dets byer, og som ikke slapp sine fanger hjem?
that settide the world desert, and distried the citees therof, and openyde not the prisoun to the boundun men of hym?
18 Alle folkenes konger, alle sammen, de ligger med ære, hver i sitt hus;
Alle the kyngis of hethene men, alle slepten in glorie, a man in his hous.
19 men du er slengt bort, langt fra din grav, lik en foraktet kvist, du ligger dekket av drepte, som er gjennemboret av sverd, og som kastes ned i en stengrav - lik et nedtrådt åtsel.
But thou art cast out of thi sepulcre, as an vnprofitable stok, as defoulid with rot; and wlappid with hem that ben slayn with swerd, and yeden doun to the foundement of the lake.
20 Du skal ikke bli jordet som de, for ditt land har du ødelagt, ditt folk har du myrdet; ugjerningsmenns avkom skal aldri mere nevnes.
As a rotun careyn, thou schalt not haue felouschipe, nethir with hem in sepulture, for thou hast lost thi lond, thou hast slayn the puple; the seed of the worst men schal not be clepid with outen ende.
21 Gjør et blodbad på hans sønner for deres fedres misgjerning! De skal ikke få reise sig og ta jorden i eie og fylle jorderike med byer.
Make ye redi hise sones to sleying, for the wickidnesse of her fadris; thei schulen not rise, nether thei schulen enherite the lond, nether thei schulen fille the face of the roundenesse of citees.
22 Jeg vil reise mig mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil utrydde av Babel både navn og levning, både barn og barnebarn, sier Herren.
And Y schal rise on hem, seith the Lord of oostis, and Y schal leese the name of Babyloyne, and the relifs, and generacioun, and seed, seith the Lord.
23 Og jeg vil gjøre det til et hjem for pinnsvin og fylle det med vannpytter, og jeg vil feie det bort med ødeleggelsens feiekost, sier Herren, hærskarenes Gud.
And Y schal sette that Babiloyne in to possessioun of an irchoun, and in to mareisis of watris; and Y schal swepe it with a beesme, and Y schal stampe, seith the Lord of oostis.
24 Herren, hærskarenes Gud, har svoret og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det skje, og det jeg har besluttet, det skal stå fast.
The Lord of oostis swoor, seiynge, Whether it schal not be so, as Y gesside, and it schal bifalle so, as Y tretide in soule?
25 Jeg vil knuse Assur i mitt land og trede ham ned på mine fjell, og hans åk skal tas fra dem, og hans byrde skal løftes fra deres skulder.
That Y al to-breke the kyng of Assiriens in my lond, and that Y defoule hym in myn hillis; and his yok schal be takun awei fro hem, and his birthun schal be takun awei fro the schuldur of hem.
26 Dette er det råd som er tatt om all jorden, og dette er den hånd som er rakt ut over alle folkene;
This is the councel which Y thouyte on al the lond, and this is the hond stretchid forth on alle folkis.
27 for Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det, og hvem gjør det til intet? Og hans hånd er det som er utrakt, og hvem kan vende den bort?
For whi the Lord of oostis hath demed, and who mai make vnstidfaste? and his hond is stretchid forth, and who schal turne it awei?
28 I kong Akas' dødsår kom dette utsagn:
The birthun of Filisteis. In the yeer wheryne kyng Achas diede, this birthun was maad.
29 Gled dig ikke, hele du Filisterland, fordi den stav som slo dig, er brutt i stykker! For av ormens rot skal en basilisk komme frem, og dens frukt er en flyvende serafslange.
Al thou Filistea, be not glad, for the yerde of thi smytere is maad lesse; for whi a cocatrice schal go out of the roote of an eddre, and his seed schal soupe up a brid.
30 Og de ringeste blandt de ringe skal finne rikelig føde, og de fattige hvile i trygghet, og jeg vil drepe din rot ved hunger, og din levning skal han slå ihjel.
And the firste gendrid of pore men schulen be fed, and pore men schulen reste feithfuli; and Y schal make thi throte to perisch in hungur, and Y schal sle thi relifs.
31 Hyl, du port! Skrik, du by! Skjelv, hele du Filisterland! For fra Norden kommer en røk, og blandt fiendens skarer er det ingen som ligger efter.
Yelle, thou yate; cry, thou citee, al Filistea is cast doun; for whi smoke schal come fro the north, and noon is that schal ascape his oost.
32 Hvad skal vi da svare hedningefolkets sendebud? - At Herren har grunnfestet Sion, og at der finner de ly de elendige i hans folk.
And what schal be answerid to the messangeris of folk? for the Lord hath foundid Sion, and the pore men of his puple schulen hope in hym.

< Esaias 14 >