Esaias 14
1 For Herren skal forbarme sig over Jakob og igjen utvelge Israel og bosette dem i deres land, og fremmede skal slå sig sammen med dem og holde sig til Jakobs hus.
Angraeng loe Jakob to tahmen moe, Israel to qoih let pongah, angmacae prae thungah omsak let tih; angvin ah kaom kaminawk loe nihcae hoi angbomh o ueloe, Jakob imthung takoh hoi ampui ah om o tih.
2 Og folkeslag skal ta dem og føre dem hjem igjen, og Israels hus skal få dem i eie i Herrens land og gjøre dem til træler og trælkvinner, og de skal nu holde dem fanget som har holdt dem selv fanget, og herske over sine voldsherrer.
Prae kalah kaminawk mah nihcae to angmacae prae ah thak o tih; Israel kaminawk mah prae kalah kaminawk to Angraeng prae thungah suem ueloe, misong nongpa hoi misong nongpata ah tawn o tih; naeh tangcae kaminawk doeh naeh o let ueloe, nihcae pacaekthlaek kaminawk to uk o tih.
3 På den dag Herren gir dig ro for din møie og din angst og for den hårde trældom som blev lagt på dig,
To na niah loe Angraeng mah palungsethaih, zithaih, minawk toksak hanah misong ah patohhaih hoiah nang to loisak tih.
4 da skal du istemme denne spottesang over Babels konge og si: Se, hvad ende det har tatt med voldsherren, med trengselsstedet!
Babylon siangpahrang to pahnui thuih hanah, palungha kaminawk mah thuih ih lok baktih toengah, Kawbangmaw pacaekthlaekkung loe thazok sut moe, sui hoiah sak ih vangpui loe amro ving halat! tiah thui o tih boeh.
5 Herren har brutt i stykker de ugudeliges stav, herskernes spir,
Palungphuihaih hoiah apet ai ah minawk bop kami, palungphuihaih hoiah prae uk kami, apet ai ah minawk pacaekthlaek, kasae kaminawk ih thingboeng to Angraeng mah khaeh pae moe, ukkungnawk ih cunghet doeh adaem pae boeh.
6 som slo folkeferd i harme med slag på slag, som underkuet folkeslag i vrede og forfulgte dem uten skånsel.
7 All jorden har nu fått hvile og ro; de bryter ut i jubelrop.
Long boih anghngai o duem boeh moe, amding rue boeh; to pongah nihcae mah laa to sak o.
8 Også cypressene gleder sig over dig, Libanons sedrer: Siden du falt og blev liggende, stiger ingen hugger op til oss.
Ue, hmaica thing hoi Lebanon ih sidar thingnawk doeh anghoe o, Nang loe amtimh boeh pongah, kaicae pakhrukung mi doeh angzo mak ai boeh, tiah a thuih o.
9 Dødsriket der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot dig; for din skyld vekker det dødninger, alle jordens fyrster; det får alle folkenes konger til å stå op fra sine troner. (Sheol h7585)
Long thung ih Hell loe nang angzoh naah dawt hanah anghuenh boeh; nang dawt hanah kadueh kaminawk hoi long angraengnawk to pahruek boih boeh; prae boih ih siangpahrangnawk doeh angraeng tangkhang nui hoiah angthawksak boeh. (Sheol h7585)
10 De tar alle til orde og sier til dig: Også du er blitt kraftløs som vi; du er blitt lik oss.
Nihcae boih mah nang khaeah, Nang doeh kaicae baktih maw tha na zok toengh? Kaicae baktiah maw na oh toeng boeh? tiah naa o tih.
11 Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang; under dig er redt et leie av ormer, og ditt dekke er makk. (Sheol h7585)
Na lensawkhaih hoi na kruek ih katoengnawk loe taprong thungah laemh o tathuk boih boeh; langkawknawk loe nang tlim ah pung o moe, sadong mah nang to khuk khoep boeh. (Sheol h7585)
12 Hvor er du ikke falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor er du ikke felt til jorden, du som slo ned folkeslag!
Aw Lucifer, akhawnbang capa, kawbangmaw van hoiah na krak tathuk ving! Prae kaminawk thazoksakkung, kawbangmaw long ah na khrak tathuk ving loe!
13 Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige op, høit over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil ta sete på gudenes tingfjell i det ytterste nord,
Na palung thungah loe van ah ka dawh tahang moe, Sithaw ih cakaehnawk nuiah kang raenghaih tangkhang to ka pahung han; aluek bang ih ahmuen, kaminawk anghnuthaih mae nuiah doeh kang hnut han;
14 jeg vil stige op over skyenes topper, jeg vil gjøre mig lik den Høieste.
kasang tamai ranui ah ka dawh tahang moe, ranui koekah ka oh han, tiah na thuih na ai maw!
Toe nang loe tangqom kathuk taeng ih hell ah pakhrak tathuk boeh. (Sheol h7585)
16 De som ser dig, skal stirre på dig, undres over dig og si: Er dette den mann som fikk jorden til å beve, kongeriker til å skjelve,
Nang khen kaminawk mah nang to ang danh o moe, dawnrai o; hae loe long anghuensak kami, siangpahrang ukhaihnawk tasoehsak kami na ai maw,
17 som gjorde jorderike til en ørken og rev ned dets byer, og som ikke slapp sine fanger hjem?
anih loe long to praezaek ah angcoengsak kami, vangpuinawk amrosak kami hoi thongkrah kaminawk prawt han koeh ai kami na ai maw? tiah thuih o.
18 Alle folkenes konger, alle sammen, de ligger med ære, hver i sitt hus;
Prae kaminawk ih siangpahrangnawk loe angmacae ih im ah lensawkhaih hoiah angsong o boih.
19 men du er slengt bort, langt fra din grav, lik en foraktet kvist, du ligger dekket av drepte, som er gjennemboret av sverd, og som kastes ned i en stengrav - lik et nedtrådt åtsel.
Toe nang loe panuet thok thing tanghang baktiah, nangmah ih taprong hoiah vah ving boeh; nang loe hum ih kaminawk, sumsen hoi thun ih kaminawk, tangqom thung ih thlungnawk salakah caeh tathuk kaminawk ih kahni baktiah na oh moe, khok hoi atit ih kami qok baktiah ni na oh boeh.
20 Du skal ikke bli jordet som de, for ditt land har du ødelagt, ditt folk har du myrdet; ugjerningsmenns avkom skal aldri mere nevnes.
Prae to na phraek moe, kaminawk to na hum pongah, nang loe minawk hoi nawnto aphum o mak ai; kasae sah kami ih caanawk loe natuek naah doeh ahmin panoek lethaih om mak ai boeh.
21 Gjør et blodbad på hans sønner for deres fedres misgjerning! De skal ikke få reise sig og ta jorden i eie og fylle jorderike med byer.
Ampanawk mah sakpazae o pongah a caanawk hum hanah ahmuen to sah o coek ah; to tih ai nahaeloe nihcae loe prae qawk toep hanah angthawk o let ueloe, long hae nihcae mah sak o ih vangpuinawk hoiah koi moeng tih.
22 Jeg vil reise mig mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil utrydde av Babel både navn og levning, både barn og barnebarn, sier Herren.
Nihcae tuk hanah kang thawk han, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw mah thuih; anih ih ahmin, kanghmat kami ih capa hoi a capa patoengnawk to Babylon hoiah ka vah boih han, tiah Angraeng mah thuih.
23 Og jeg vil gjøre det til et hjem for pinnsvin og fylle det med vannpytter, og jeg vil feie det bort med ødeleggelsens feiekost, sier Herren, hærskarenes Gud.
To ahmuen to ciphii ohhaih ahmuen ah ka sak moe, tui angbuemhaih ahmuen ah ka sak han; anih to amrohaih imphok hoiah ka pahuih han, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng mah thuih.
24 Herren, hærskarenes Gud, har svoret og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det skje, og det jeg har besluttet, det skal stå fast.
Angraeng Sithaw mah lokkamhaih to ka sak moe, Sak han ka poek ih hmuen baktiah angcoeng tangtang tih, sak ka timhaih baktih toengah, angdoe tangtang tih, tiah thuih.
25 Jeg vil knuse Assur i mitt land og trede ham ned på mine fjell, og hans åk skal tas fra dem, og hans byrde skal løftes fra deres skulder.
Assyria to ka prae thung hoiah kam rosak moe, kai ih maenawk nuiah anih to khok hoiah ka tit han; kaimah ih kaminawk khae ih anih hmuen phawhhaih hnam to ka khring pae moe, anih ih kazit hmuen to kaimah kaminawk ih palaeng hoiah ka tahoengh pae han, tiah a thuih.
26 Dette er det råd som er tatt om all jorden, og dette er den hånd som er rakt ut over alle folkene;
Long pum hanah thuih ih sak atimhaih lok loe hae tiah oh; prae kaminawk boih nuiah ban to ka payangh.
27 for Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det, og hvem gjør det til intet? Og hans hånd er det som er utrakt, og hvem kan vende den bort?
Angraeng mah sak han atim boeh loe, mi mah maw phrae thai tih? A ban to payangh boeh loe, mi mah maw azuk pae let thai tih?
28 I kong Akas' dødsår kom dette utsagn:
Ahaz siangpahrang duek naah hae lok hae angzoh;
29 Gled dig ikke, hele du Filisterland, fordi den stav som slo dig, er brutt i stykker! For av ormens rot skal en basilisk komme frem, og dens frukt er en flyvende serafslange.
nangcae Philistin kaminawk, nangcae bohhaih cung to angkhaeh boeh pongah, anghoe o hmah; pahui tabu thung hoiah pahui kasae to khaek tih, anih ih caa loe kazawk thaih hmai kangqong pahui ah om tih.
30 Og de ringeste blandt de ringe skal finne rikelig føde, og de fattige hvile i trygghet, og jeg vil drepe din rot ved hunger, og din levning skal han slå ihjel.
Kamtang koek kaminawk mah caaknaek to hnu o tih; kavawt kaminawk doeh misa monghaih hoiah angsong o tih; toe nang ih tangzuun loe khokhahaih hoiah ka dueksak han; nang ih kanghmat kaminawk to pahui sae mah paduek tih.
31 Hyl, du port! Skrik, du by! Skjelv, hele du Filisterland! For fra Norden kommer en røk, og blandt fiendens skarer er det ingen som ligger efter.
Aw khongkha, hang ah! Aw vangpui, qah ah! Nangcae, Philistin kaminawk boih, tui ah amzawt oh! Aluek bang hoiah tamai to amzam moe, angmah ih atue phak naah angmabueng amkhraeng kami mi doeh om mak ai.
32 Hvad skal vi da svare hedningefolkets sendebud? - At Herren har grunnfestet Sion, og at der finner de ly de elendige i hans folk.
Prae laicaehnawk to kawbangmaw lok na pathim pae han? Angraeng mah Zion to ohsak pongah, angmah ih amtang kaminawk loe to vangpui thungah abuep o tih, tiah ka thuih pae o han.
