Esaias 13
1 Utsagn om Babel, som Esaias, Amos' sønn, mottok i et syn.
Amozning oƣli Yǝxaya kɵrgǝn, xundaⱪla uningƣa yüklǝngǝn Babil toƣrisidiki wǝⱨiy: —
2 Reis et banner på et bart fjell, rop høit til dem, vink med hånden at de kan dra inn gjennem voldsherrenes porter!
[Babil] aⱪsɵngǝklirining ⱪowuⱪlardin ɵtüp kirixi üqün, Ⱪaⱪas taƣ üstidǝ tuƣ kɵtürünglar, Ularni yuⱪiri awazda qaⱪiringlar, Ⱪolunglarni pulanglitip ixarǝt ⱪilinglar.
3 Jeg har opbudt mine innvidde menn og kalt mine helter til å tjene min vrede, mine stolte, jublende skarer.
Mǝn bolsam, mǝhsus talliƣanlirimƣa buyruⱪ qüxürgǝnmǝn, Ɵz palwanlirimni, yǝni tǝkǝbburluⱪtin yayrap kǝtkǝn adǝmlirimni ƣǝzipimni bǝja kǝltürüxkǝ qaⱪirdim.
4 Hør! Bulder på fjellene som av et stort folk! Hør! Brak av kongeriker, av sammenstrømmende folkeslag! Herren, hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær.
Anglanglar, büyük bir ǝlning adǝmliridǝk top-top adǝmlǝrning taƣlarda yangratⱪan ⱪiyⱪas-sürǝnlirini, Ⱨǝmmǝ ǝl-yurtlar wǝ padixaⱨliⱪlar [jǝnggǝ] yiƣilip dolⱪunlatⱪan ⱪaynam-taxⱪinliⱪni! Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar ⱪoxunlarni jǝnggǝ yiƣidu.
5 De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, Herren og hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden.
Ular, yǝni Pǝrwǝrdigar wǝ Ɵz ƣǝzipining ⱪoralliri, Yiraⱪ yurttin, ⱨǝtta asmanlarning ⱪǝridinmu pütkül jaⱨanni ⱨalak ⱪilixⱪa kǝlgǝn.
6 Skrik og jamre eder! For Herrens dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
Pǝryad qekip ⱨuwlanglar! Qünki Pǝrwǝrdigarning küni yeⱪinlaxti; U Ⱨǝmmigǝ ⱪadirdin kelidiƣan ⱨalakǝttǝk kelidu.
7 Derfor blir alle hender slappe og hvert menneskehjerte smelter.
Buningdin ⱨǝrbir ⱪol boxixip ketidu, Ⱨǝmmǝ adǝmning yüriki erip ketidu.
8 Og de forferdes; veer og smerter griper dem, som den fødende kvinne vrir de sig; fulle av redsel ser de på hverandre, deres ansikter blusser som ildsluer.
Ular wǝⱨimigǝ qüxidu; Azab-oⱪubǝt wǝ ⱪayƣu-ⱨǝsrǝt ularni ⱪaplaydu, Tolƣiⱪi tutⱪan ayaldǝk ular tolƣinip ketidu, Ular bir-birigǝ wǝⱨimǝ iqidǝ tikilip ⱪarixidu; Yüzliri bolsa yalⱪundǝk ⱪizirip ketidu.
9 Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å gjøre jorden til en ørk og utslette dens syndere;
Mana Pǝrwǝrdigarning küni kelidu, Xu kün jimi yǝr-jaⱨanni wǝyran ⱪilixⱪa, Rǝⱨimsiz bolup, ƣǝzǝp wǝ ⱪǝⱨr bilǝn tolƣandur; U gunaⱨkarlarni jaⱨandin yoⱪitidu.
10 for himmelens stjerner og dens strålende stjernebilleder skal ikke la sitt lys skinne; solen er mørk når den går op, og månen skinner ikke.
Qünki asmandiki yultuzlar ⱨǝm yultuz türkümliri nurini bǝrmǝydu; Ⱪuyax bolsa qiⱪipla ⱪarangƣulixidu, Aymu ⱨeq yorumaydu.
11 Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross.
Mǝn dunyani rǝzilliki üqün, Ⱪǝbiⱨlǝrni gunaⱨliri üqün jazalaymǝn; Ⱨakawurlarning tǝkǝbburluⱪini tügǝl yoⱪitimǝn; Zorawanlarning kibirlirini pǝs ⱪilimǝn.
12 Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir.
Mǝn insanlarni sap altundin az ⱪilimǝn, Adǝmni ⱨǝtta Ofirdiki altundin az ⱪilimǝn.
13 Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare op fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag.
Xunga samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarning ƣǝzipidǝ, Uning ⱪayniƣan ⱪǝⱨrlik künidǝ, Mǝn [Huda] asmanlarni tǝwritimǝn, Yǝr bolsa ɵz ornidin yɵtkilidu;
14 Og det skal skje: Som et jaget rådyr, likesom får som ingen samler, skal de vende sig, hver til sitt folk, og fly hver til sitt land.
Xunga owlanƣan bir jǝrǝndǝk, Ⱨeqkim yiƣmaydiƣan bir padidǝk, Ⱨǝrbirsi ɵz ǝl-jamaitini izdǝp kǝtmǝkqi bolidu, Ⱨǝrbiri ɵz yurt-makaniƣa ⱪaqmaⱪqi bolidu;
15 Hver den som treffes, skal gjennembores, og hver den som gripes, skal falle for sverdet.
Ⱪeqip tutulƣanlarning ⱨǝmmisi sanjip ɵltürülidu; Əsirgǝ qüxkǝnlǝrmu ⱪiliqlinidu.
16 Deres små barn skal knuses for deres øine; deres hus skal plyndres, og deres kvinner skjendes.
Ularning balilirimu kɵz aldida parǝ-parǝ ⱪilinidu; Ularning ɵyliri bulang-talang ⱪilinidu, Ayallirimu ayaƣ asti ⱪilinidu.
17 Se, jeg egger mot dem mederne, som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull,
Mana, Mǝn ularƣa ⱪarxi turuxⱪa Medialiⱪlarni ⱪozƣaymǝn, Ular kümüxlǝrgǝ ⱨeq ⱪarimaydu, Altundin bolsa ular zoⱪ almaydu.
18 og deres buer feller guttene; over fosteret i mors liv forbarmer de sig ikke, med barn har deres øie ingen medynk.
Ularning oⱪyaliri yigitlǝrni ɵtmǝ-tɵxük ⱪiliwetidu, Ular baliyatⱪuning mewisigǝ ⱨeq rǝⱨim ⱪilmaydu, Kɵzliri balilarni ⱨeq ayimaydu.
19 Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
Padixaⱨliⱪlarning gɵⱨiri, Kaldiylǝrning pǝhirlinidiƣan güzǝlliki bolƣan Babil bolsa, Hudaning Sodom wǝ Gomorra xǝⱨǝrlirini ɵrüwǝtkinigǝ ohxax bolidu.
20 Det skal aldri mere reise sig igjen, og ingen skal bo der fra slekt til slekt; ingen araber skal slå op sitt telt der, og ingen hyrde la sin hjord hvile der.
U yǝrdǝ ⱨeqkim ⱨǝrgiz turmaydu, Dǝwrdin-dǝwrgiqǝ u adǝmzatsiz ⱪalidu. Ərǝblǝr bolsa xu yǝrdǝ qedir tikmǝydu, Malqilar padilirini xu yǝrdǝ yatⱪuzmaydu.
21 Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der.
Biraⱪ qɵl-bayawandiki janiwarlar xu yǝrdǝ ⱪonidu, Ularning [harab] ɵylirigǝ ⱨuwlaydiƣan mǝhluⱪlar tolidu, Ⱨuwⱪuxlar xu yǝrdǝ makanlixidu, «Ɵqkǝ jin»lar sǝkrǝp oynaⱪlixidu.
22 Og ville hunder skal tute i dets forlatte borger, og sjakaler i vellystens slotter. Snart kommer dets tid, og dets dager skal ikke forlenges.
Yawayi itlar ⱪǝl’ǝ-ⱪorƣanlarda, Qilbɵrilǝr uning ⱨǝxǝmǝtlik ordilirida ⱨuwlixidu, Bǝrⱨǝⱪ, uning waⱪti toxuxⱪa az ⱪaldi, Uning künliri uzunƣa barmaydu.
