Esaias 13
1 Utsagn om Babel, som Esaias, Amos' sønn, mottok i et syn.
Babylon kawng pongah Amoz capa Isaiah mah hnuk ih hmuen loe,
2 Reis et banner på et bart fjell, rop høit til dem, vink med hånden at de kan dra inn gjennem voldsherrenes porter!
maesang nuiah kahni to payang ah loe, nihcae to hang thui ah; angraengnawk ih khongkha thungah akun o thai hanah, ban hoiah kawk oh.
3 Jeg har opbudt mine innvidde menn og kalt mine helter til å tjene min vrede, mine stolte, jublende skarer.
Ka ciimsak ih kaminawk to ka kawk moe, palung ka phuihaih akoepsak hanah, ka lensawkhaih ah anghoe kami, thacak misatuh kaminawk doeh ka kawk boeh.
4 Hør! Bulder på fjellene som av et stort folk! Hør! Brak av kongeriker, av sammenstrømmende folkeslag! Herren, hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær.
Maenawk nui ih lok loe kanoih parai kaminawk oh lok baktiah oh! Prae kaminawk nawnto amkhuenghaih lok to oh! Angraeng Sithaw loe misatuk hanah misatuh kaminawk to pakhueng boeh.
5 De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, Herren og hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden.
Angraeng hoi anih palungphuihaih maiphawnawk loe prae to phraek boih hanah, kangthla parai prae, van boenghaih hoiah angzoh o.
6 Skrik og jamre eder! For Herrens dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.
Angraeng ih ani loe zoi boeh pongah, qah oh; to ani loe Thacak Angraeng khae hoi kangzo amrohaih baktiah om tih.
7 Derfor blir alle hender slappe og hvert menneskehjerte smelter.
Hae tiah oh pongah kami ih bannawk loe thazok o boih tih, kami ih palungthinnawk doeh tui ah amkaw boih tih.
8 Og de forferdes; veer og smerter griper dem, som den fødende kvinne vrir de sig; fulle av redsel ser de på hverandre, deres ansikter blusser som ildsluer.
Zithaih mah nihcae to ayaw khoep ueloe, nathaih hoi palungsethaih to tong o tih; nongpata caa oh tom nathuem ih kana baktiah kana panoek o tih; nihcae loe maeto hoi maeto dawnraihaih hoiah angkhen o tih, nihcae ih mikhmai loe hmai kamngaeh baktiah om tih.
9 Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å gjøre jorden til en ørk og utslette dens syndere;
Khenah, Angraeng ih ani loe angzo tih boeh, to ani loe ni kasae, kanung parai palungphuihaih niah om tih; athung ih kaminawk to anih mah paduek tih.
10 for himmelens stjerner og dens strålende stjernebilleder skal ikke la sitt lys skinne; solen er mørk når den går op, og månen skinner ikke.
Van ih cakaehnawk hoi a taengah kaom hmuennawk doeh aang o mak ai boeh; tacawt tahang ni loe ving ueloe, khrah doeh aang mak ai boeh.
11 Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross.
Sethaih pongah long hae ka thuitaek moe, angmacae sakpazaehaih pongah kasae kaminawk to ka thuitaek han; poeksang kaminawk amoekhaih to ka boengsak moe, hmawsaeng kaminawk ih amoekhaih doeh atlim ah ka pakhrak pae tathuk han.
12 Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir.
Kami to kaciim suitui pongah atho om kue ah ka sak moe, sui hoiah sak ih Ophir pongah doeh atho ka ohsak kue han.
13 Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare op fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag.
Misatuh kaminawk ih Angraeng palungphuihaih ni, kanung parai anih palungphuihaih niah, van to ka huenh han, long loe a ohhaih ahmuen hoiah angthui ving tih.
14 Og det skal skje: Som et jaget rådyr, likesom får som ingen samler, skal de vende sig, hver til sitt folk, og fly hver til sitt land.
Prae kaminawk loe patom ih sakhi baktih, toepkung om ai tuu baktiah, kami boih angmah ih kaminawk khaeah amlaem o ueloe, angmacae ohhaih prae ah cawn o tih.
15 Hver den som treffes, skal gjennembores, og hver den som gripes, skal falle for sverdet.
Hnuk ih kaminawk to tayae hoi thun o ueloe, naeh ih kaminawk boih doeh sumsen hoiah hum o tih.
16 Deres små barn skal knuses for deres øine; deres hus skal plyndres, og deres kvinner skjendes.
A caanawk loe angmacae mikhnuk ah long to va o haih ueloe, imnawk to phrae pae o tih, a zunawk doeh muk pae o tih.
17 Se, jeg egger mot dem mederne, som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull,
Khenah, tangka to tiah doeh kapoek ai, sui doeh dawncang ai, Median kaminawk to nihcae tuk hanah misa kang thawksak han.
18 og deres buer feller guttene; over fosteret i mors liv forbarmer de sig ikke, med barn har deres øie ingen medynk.
Nihcae mah thendoengnawk to kalii hoiah kaat o tih; tapen kangtha nawktanawk doeh tahmen o mak ai, nihcae loe nawktanawk tahmenhaih mik roe tawn o mak ai.
19 Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
Siangpahrang ukhaih praenawk thungah lensawk, Babylon, Khaldia kaminawk amoekhaih loe, Sithaw mah phraek ih Sodom hoi Gomorrah vangpui baktiah om boih tih boeh.
20 Det skal aldri mere reise sig igjen, og ingen skal bo der fra slekt til slekt; ingen araber skal slå op sitt telt der, og ingen hyrde la sin hjord hvile der.
To vangpui thungah mi doeh khosah o mak ai, a caanawk dung khoek to to ah kami om mak ai boeh; Arab kaminawk mah doeh to ahmuen ah kahni im sah o mak ai, tuu toepkungnawk mah doeh to ahmuen ah tuu toephaih im to sah o mak ai.
21 Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der.
Toe praezaek ih kasan moinawk ni to ahmuen ah om o tih, nihcae ih imthung loe tasuinawk hoiah koi o tih; to ah bukbuhnawk to om o ueloe, satharnawk doeh to ah amhai o tih.
22 Og ville hunder skal tute i dets forlatte borger, og sjakaler i vellystens slotter. Snart kommer dets tid, og dets dager skal ikke forlenges.
Nihcae ohhaih imsang hoiah taw uinawk to uuk o tih, kahoih parai siangpahrang imthung ah doeh tasuinawk ni om o tih boeh; to baktih atue loe zoi boeh, to ani loe akra mak ai boeh.
