Esaias 10

1 Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser

Woe to them that write wickedness; for when they write they do write wickedness,

2 for å trenge småfolk bort fra domstolen og for å frarane de fattige i mitt folk deres rett, for å gjøre enker til sitt bytte og for å plyndre de farløse.

perverting the cause of the poor, violently wresting the judgment of the needy ones of my people, that the widow may be a prey to them, and the orphan a spoil.

3 Men hvad vil I gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil I fly for å få hjelp, og hvor vil I gjøre av eders skatter?

And what will they do in the day of visitation? for affliction shall come to you from afar: and to whom will you flee for help? and where will you leave your glory,

4 Den som ikke synker i kne blandt fangene, skal falle blandt de drepte. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.

that you may not fall into captivity? For all this [his] wrath is not turned away, but [his] hand is yet exalted.

5 Ve Assur, min vredes ris! Min harme er staven i hans hånd.

Woe to the Assyrians; the rod of my wrath, and anger are in their hands.

6 Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot et folk jeg er vred på, byder jeg ham fare for å røve og plyndre og trå det ned som skarn på gatene.

I will send my wrath against a sinful nation, and I will charge my people to take plunder and spoil, and to trample the cities, and to make them dust.

7 Men så mener ikke han, og i sitt hjerte tenker han ikke så; men til å ødelegge står hans hu og til å utrydde folk i mengde.

But he meant not thus, neither did he devise thus in his soul: but his mind shall change, and [that] to destroy nations not a few.

8 For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen?

And if they should say to him, You alone are ruler;

9 Er det ikke gått Kalno som Karkemis? Er det ikke gått Hamat som Arpad? Er det ikke gått Samaria som Damaskus?

then shall he say, Have I not taken the country above Babylon and Chalanes, where the tower was built? and have I [not] taken Arabia, and Damascus, and Samaria?

10 Likesom min hånd har nådd de andre guders riker, enda deres utskårne billeder overgikk Jerusalems og Samarias,

As I have taken them, I will also take all the kingdoms: howl, you idols in Jerusalem, and in Samaria.

11 skulde jeg da ikke kunne gjøre det samme med Jerusalem og dets gudebilleder som jeg har gjort med Samaria og dets guder?

For as I did to Samaria and her idols, so will I do also to Jerusalem and her idols.

12 Men når Herren har fullført hele sin gjerning på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg hjemsøke Assurs konge for frukten av hans hjertes overmot og hans stolte øines tross.

And it shall come to pass, when the Lord shall have finished doing all things on Mount Sion and Jerusalem, [that] I will visit upon the proud heart, [even] upon the ruler of the Assyrians, and upon the boastful haughtiness of his eyes.

13 For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det og ved min visdom, for jeg er forstandig; jeg flyttet folkeslags landemerker, og deres skatter har jeg plyndret, og i mitt velde støtte jeg ned dem som satt i høisetet,

For he said, I will act in strength, and in the wisdom of [my] understanding I will remove the boundaries of nations, and will spoil their strength.

14 og min hånd grep efter folkenes gods som efter et fuglerede, og som en sanker forlatte egg, har jeg sanket alle land på jorden, og det var ingen som rørte en vinge eller åpnet sitt nebb og pep.

And I will shake the inhabited cities: and I will take with my hand all the world as a nest: and I will even take them as eggs that have been left; and there is none that shall escape me, or contradict me.

15 Roser vel øksen sig mot den som hugger med den, eller gjør sagen sig stor mot den som drar den? Rett som om staven svinget den som løfter den, som om kjeppen løftet den som ikke er av tre!

Shall the axe glorify itself without him that hews with it? or shall the saw lift up itself without him that uses it, as if one should lift a rod or staff? but it shall not be so;

16 Derfor skal Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, sende tærende sott blandt hans kraftfulle menn, og under hans herlighet skal det brenne en brand som luende ild.

but the Lord of hosts shall send dishonor upon your honor, and burning fire shall be kindled upon your glory.

17 Israels lys skal bli til en ild, og dets Hellige til en lue, og den skal brenne og fortære hans torn og tistel, alt på en dag.

And the light of Israel shall be for a fire, and he shall sanctify him with burning fire, and it shall devour the wood as grass.

18 Og han skal gjøre ende på hans skogs og hans fruktbare marks herlighet, både rubb og stubb, og det skal gå som når en syk visner bort.

In that day the mountains shall be consumed, and the hills, and the forests, and [fire] shall devour [both] soul and body: and he that flees shall be as one fleeing from burning flame.

19 De trær som blir levnet av hans skog, skal lett kunne telles; et barn kan skrive dem op.

And they that are left of them shall be a [small] number, and a child shall write them.

20 På den tid skal levningen av Israel og de undkomne av Jakobs hus ikke mere bli ved å stole på ham som slo det, men de skal trofast stole på Herren, Israels Hellige.

And it shall come to pass in that day [that] the remnant of Israel shall no more join themselves with, and the saved of Jacob shall no more trust in, them that injured them; but they shall trust in the Holy God of Israel, in truth.

21 En levning skal omvende sig, levningen av Jakob, til Gud den veldige.

And the remnant of Jacob shall [trust] on the mighty God.

22 For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en levning av det omvende sig; tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet.

And though the people of Israel be as the sand of the sea, a remnant of them shall be saved.

23 For tilintetgjørelse og fast besluttet dom fullbyrder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, over all jorden.

He will finish the work, and cut it short in righteousness: because the Lord will make a short work in all the world.

24 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: Frykt ikke, du mitt folk som bor i Sion, for Assur, når han slår dig med kjeppen og løfter sin stav over dig, således som de gjorde i Egypten!

Therefore thus says the Lord of hosts, Be not afraid, my people who dwell in Sion, of the Assyrians, because he shall strike you with a rod: for I am bringing a stroke upon you, that [you] may see the way of Egypt.

25 For bare en liten stund til, så er min harme til ende, og min vrede vender sig til deres ødeleggelse.

For yet a little while, and the indignation shall cease: but my wrath shall be against their council.

26 Og Herren, hærskarenes Gud, skal svinge en svepe over ham, som da han slo Midian ved Orebs klippe, og hans stav skal være rakt ut over havet, og han skal løfte den på samme vis som i Egypten.

And God will stir up [enemies] against them, according to the stroke of Madiam in the place of affliction: and his wrath shall be by the way of the sea, [even] to the way that leads to Egypt.

27 På den tid skal hans byrde bli tatt bort fra din skulder, og hans åk fra din hals, og åket skal sprenges av dens fedme.

And it shall come to pass in that day, [that] his yoke shall be taken away from your shoulder, and his fear from you, and the yoke shall be destroyed from off your shoulders.

28 Han kommer over Ajat, drar frem gjennem Migron; i Mikmas lar han sitt tren bli igjen.

For he shall arrive at the city of Angai, and shall pass on to Maggedo, and shall lay up his stores in Machmas.

29 De drar gjennem skaret. I Geba sier de vil vi bli natten over. Rama bever, Sauls Gibea flyr.

And he shall pass by the valley, and shall arrive at Angai: fear shall seize upon Rama, the city of Saul.

30 Skrik høit, du Gallims datter! Gi akt, Laisa! Arme Anatot!

The daughter of Gallim shall flee; Laisa shall hear; one shall hear in Anathoth.

31 Madmena flyr; Gebims innbyggere flytter sitt gods i hast.

Madebena also is amazed, and the inhabitants of Gibbir.

32 Allerede samme dag står han i Nob; da svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalem-haugen.

Exhort you [them] today to remain in the way: exhort you [beckoning] with the hand the mountain, the daughter of Sion, even you hills that are in Jerusalem.

33 Se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, hugger av de løvrike grener med forferdelig kraft, og de ranke, kneisende trær hugges ned, og de høie blir lave,

Behold, the Lord, the Lord of hosts, will mightily confound the glorious ones; and the haughty in pride shall be crushed, and the lofty shall be brought low:

34 og den tette skog hugges ned med øksen, og Libanon faller for den Veldige.

and the lofty ones shall fall by the sword, and the Libanus shall fall with his lofty ones.