Hoseas 8

1 Sett basunen for din munn! - Som en ørn kommer fienden over Herrens hus, fordi de har brutt pakten med mig og forsyndet sig mot min lov.

Mongkah to ueng ah! Kaminawk mah ka lokmaihaih to phraek o moe, ka patuk ih lok to aek o pongah, Anih loe angraeng ih im taek hanah tahmu baktiah angzo tih.

2 De skal rope til mig: Min Gud! Vi israelitter kjenner dig.

Israel mah kai khaeah, ka Sithaw, nang to kang panoek! tiah hang tih.

3 Israel har støtt det gode fra sig - fienden skal forfølge ham.

Toe Israel mah kahoih hmuen to pahnawt pongah, misa mah anih to patom tih.

4 De har valgt sig konger, som ikke kom fra mig, de har satt inn fyrster, uten at jeg visste om det. Av sitt sølv og gull har de gjort sig avgudsbilleder, så de skulde bli utryddet.

Kai naakrakhaih om ai ah, ukkung siangpahrangnawk to a suek; nihcae mah ukkung angraengnawk to qoih o, toe to kaminawk to ka tapom pae ai. Angmacae amro hanah sui, sum kanglung hoiah krang to a sak o.

5 Motbydelig er din kalv, Samaria! Min vrede er optendt mot dem. Hvor lenge skal renhet synes dem utålelig?

Aw Samaria, maitaw caa krang to na sak pongah palung ka phui; ciimcai hanah nasetto maw akra vop tih?

6 For et verk av Israel er den, en kunstner har gjort den, og den er ikke nogen gud; ja, til splinter skal den bli Samarias kalv.

To baktih hmuennawk loe Israel mah na ai maw sak! To hmuen loe bantok sah kop kami mah sak rumram ih hmuen ah ni oh, Sithaw na ai ni; Samaria mah sak ih maitaw caa krang loe koi phaeng tih.

7 For vind sår de, og storm skal de høste; deres korn får ikke aks, deres grøde gir ikke føde; om den gir noget, skal fremmede opsluke det.

Nihcae loe takhi to haeh o moe, takhi kamhae to ni a aah o. Akung loe aquih om ai; natuek naah doeh athai mak ai. Athaih athai langlacadoeh prae kalah kaminawk mah caa o boih tih.

8 Israel er opslukt; nu er de blandt folkene lik en ting som ingen bryr sig om;

Israel loe paaeh ving boeh; nihcae loe vaihi koeh koi kaom ai sabae baktiah Gentelnawk salakah oh o boeh.

9 for de drog op til Assur lik et villesel, som går sine egne veier; Efra'im tinger om elskov;

Nihcae loe taw ah angmabueng kaom laa hrang baktiah ni, Assyria ah caeh o; Ephraim loe tlangainawk khaeah angmah hoi angmah to ang zawh.

10 men om de enn tinger blandt folkene, vil jeg nu samle dem dit, og de skal begynne å bli færre under storkongens byrder.

Ue, nihcae loe prae kaminawk salakah angmah hoi angmah ang zaw langlacadoeh, vaihi nihcae to ka pakhueng let han; ukkung angraengnawk pacaekthlaek pongah, nihcae loe palungsethaih tong o tih.

11 Fordi Efra'im har gjort sig så mange alter til å synde med, er de blitt ham alter til synd.

Ephraim loe zaehaih hmuen tathlang hanah pop parai hmaicam to sak, toe to hmaicamnawk loe zaesakhaih ahmuen ah ni oh.

12 Om jeg enn skriver ham mine lover i tusentall, så blir de allikevel aktet for noget fremmed.

Anih han kalen parai ka paek ih lok to ka tarik pae boeh, toe nihcae mah hmuen kalah ah poek o.

13 Som offergaver til mig ofrer de kjøtt som de selv eter; Herren har ikke behag i dem. Nu vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder - de skal vende tilbake til Egypten.

Nihcae mah kai hanah moi paekhaih to sak o moe, moi to a caak o, toe nihcae mah paek ih hmuen to Angraeng mah tapom pae ai. Vaihi anih mah nihcae zaehaih to pakuem ueloe, nihcae mah sak o ih zaehaih baktih toengah danpaek tih. To pacoengah nihcae loe Izip prae ah amlaem o tih.

14 Israel glemte sin skaper og bygget sig palasser, og Juda bygget mange faste byer; men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.

Israel loe angmah Sahkung to pahnet ving boeh, tempulnawk to a sak boeh; Judah mah kapop vangpui pakahaih sipae to sak boeh; toe anih ih vangpui nuiah hmai to ka patoeh han, to naah anih angraenghaih ahmuen to hmai mah kangh boih tih.