< Hoseas 7 >

1 Når jeg vil læge Israel, da åpenbares Efra'ims misgjerning og Samarias ondskap; for de farer med svik, og tyver bryter sig inn, og røverskarer plyndrer utenfor.
Quand j'ai voulu guérir Israël, alors s'est révélée l'iniquité d'Ephraïm, et la méchanceté de Samarie; car ils pratiquent le mensonge; le voleur pénètre dans la maison, le brigand se répand au dehors.
2 Og de tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu; nu har deres gjerninger omringet dem, de er kommet for mitt åsyn.
Et ils ne disent pas en leurs cœurs que je me souviens de toute leur méchanceté. Maintenant leurs forfaits les entourent, ils sont là devant moi.
3 Ved sin ondskap gleder de kongen og ved sine løgner fyrstene.
Ils égaient le roi par leur méchanceté, et les princes par leurs mensonges.
4 Alle sammen er de horkarler; de ligner en ovn som ophetes av bakeren; han holder bare op med å ilde fra deigen eltes til den er syret.
Ils sont tous adultères, pareils à un four allumé par le boulanger, qui cesse d'attiser le feu, depuis qu'il a pétri la pâte jusqu'à ce qu'elle soit levée.
5 På vår konges dag drikker fyrstene sig syke av den hete vin; han rekker spottere hånden.
Au jour de notre roi, les princes se rendent malades par la chaleur du vin; il a étendu sa main avec les moqueurs.
6 For de gjør sitt hjerte så hett som en ovn mens de lurer; hele natten sover deres baker, om morgenen brenner det som luende ild.
Car, dans leur complot, ils ont mis leurs cœurs comme dans un four. Leur boulanger a dormi toute la nuit; le matin, il a été embrasé comme une flamme ardente.
7 Alle sammen blir de hete som en ovn og fortærer sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen iblandt dem, som kaller på mig.
Tous sont chauffés comme un four, et ils dévorent leurs juges. Tous leur rois sont tombés, sans qu'aucun d'eux ait crié vers moi.
8 Efra'im blander sig med folkene; Efra'im er blitt en kake som ikke er vendt.
Ephraïm se mêle avec les peuples; Ephraïm est un gâteau qu'on n'a pas retourné.
9 Fremmede har fortært hans kraft, men han vet det ikke; hans hår er alt gråsprengt, men han vet det ikke.
Des étrangers ont dévoré sa force, et il ne le sait pas; des cheveux blancs parsèment sa tête, et il ne le sait pas.
10 Og Israels stolthet vidner mot ham like i hans åsyn; men de vender ikke om til Herren sin Gud og søker ham ikke til tross for alt dette.
L'orgueil d'Ephraïm témoigne contre lui; ils ne reviennent pas à Yahweh, leur Dieu, et ils ne le recherchent pas, malgré tout cela.
11 Men Efra'im er blitt som en enfoldig due, uten forstand; på Egypten kaller de, til Assur går de.
Ephraïm est devenu comme une colombe, simple et sans intelligence; ils invoquent l'Egypte, ils vont en Assyrie.
12 Så snart de går, vil jeg spenne ut mitt nett over dem; som himmelens fugler vil jeg dra dem ned; jeg vil tukte dem, som det allerede er forkynt for deres menighet.
Pendant qu'ils y vont, j'étends sur eux mon filet; je les ferai tomber comme les oiseaux du ciel, je les châtierai comme on l'a annoncé dans leur assemblée.
13 Ve dem, at de flyktet bort fra mig! Ødeleggelse over dem, fordi de er falt fra mig! Jeg vilde forløse dem, men de talte løgn imot mig.
Malheur à eux, car ils ont fui loin de moi! Ruine sur eux, car ils m'ont été infidèles! Et moi, je voudrais les sauver; mais eux disent contre moi des mensonges.
14 De roper ikke til mig fra sitt hjerte, men ligger og hyler på sitt leie; de trenger sig sammen for å få korn og most, men fra mig vender de sig bort.
Ils ne crient point vers moi dans leur cœur, quand ils se lamentent sur leurs couches. Ils se tourmentent au sujet du froment et du vin nouveau, se détournant de moi.
15 Det er jeg som har lært dem op, og som har styrket deres armer; men mot mig har de ondt i sinne.
Moi, je les instruisais et je fortifiais leurs bras, et ils méditent le mal contre moi.
16 De vender sig, men ikke mot det høie; de er blitt som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet for sin rasende tunges skyld; dette blir dem til spott i Egyptens land.
Ils se tournent, mais non pas en haut; ils sont comme un arc trompeur; leurs chefs tomberont par l'épée à cause de la fureur de leurs langues; et cela fera rire d'eux au pays d'Egypte.

< Hoseas 7 >