Hoseas 6

1 Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har sønderrevet, men han vil også læge oss; han slo, men han vil også forbinde oss.

«Kelinglar, Pǝrwǝrdigarning yeniƣa ⱪaytayli; Qünki U titma-titma ⱪiliwǝtti, biraⱪ saⱪaytidu; Uruwǝtti, biraⱪ bizni tengip ⱪoyidu.

2 Han vil gjøre oss levende efter to dager; på den tredje dag vil han opreise oss, og vi skal leve for hans åsyn.

U ikki kündin keyin bizni janlanduridu; Üqinqi küni U bizni tirildüridu, Biz Uning yüzi aldida ⱨayat yaxaymiz!

3 Så la oss lære å kjenne Herren, la oss med iver søke å lære ham å kjenne! Hans opgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et vårregn som væter jorden.

Wǝ biz Uni bilidiƣan bolimiz! Biz Pǝrwǝrdigarni tonux ⱨǝm bilix üqün intilip ⱪoƣlaymiz! Uning bizni ⱪutⱪuzuxⱪa qiⱪixi tang sǝⱨǝrning boluxidǝk muⱪǝrrǝr; U yenimizƣa yamƣurdǝk, yǝr-zeminni suƣiridiƣan «keyinki yamƣur»dǝk qüxüp kelidu!».

4 Hvad skal jeg gjøre med dig, Efra'im? Hvad skal jeg gjøre med dig, Juda? For eders kjærlighet er som en morgensky, lik duggen som tidlig går bort.

I Əfraim, seni ⱪandaⱪ ⱪilsam bolar? I Yǝⱨuda, seni ⱪandaⱪ ⱪilsam bolar? Qünki yahxiliⱪinglar sǝⱨǝrdiki bir parqǝ buluttǝk, Tezdin yoⱪap ketidiƣan xǝbnǝmdǝktur.

5 Derfor har jeg hugget løs på dem ved profetene, drept dem ved min munns ord, og dommene over dig fór ut som et lyn.

Xunga Mǝn pǝyƣǝmbǝrlǝr arⱪiliⱪ ularni qepiwǝtkǝn; Aƣzimdiki sɵzlǝr bilǝn ularni ɵltürüwǝtkǝnmǝn; Mening ⱨɵkümüm tang nuridǝk qiⱪidu.

6 For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, og til gudskunnskap mere enn til brennoffer.

Qünki Mǝn ⱪurbanliⱪlardin ǝmǝs, bǝlki meⱨir-muⱨǝbbǝttin, Kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪlardin kɵrǝ, Hudani tonux ⱨǝm bilixtin hursǝnlik tapimǝn.

7 Men de har brutt pakten, likesom Adam; der har de vært troløse mot mig.

Biraⱪ ular Adǝm’atidǝk ǝⱨdigǝ itaǝtsizlik ⱪilƣan; Ular mana xu yol bilǝn Manga asiyliⱪ ⱪilƣan.

8 Gilead er en by med ugjerningsmenn, full av blodspor.

Gilead bolsa ⱪǝbiⱨlik ⱪilƣuqilarning xǝⱨiri; U ⱪan bilǝn boyalƣan.

9 Og lik en røverskare som lurer på folk, er hele presteflokken; de myrder på veien til Sikem; ja, skammelige ting har de gjort.

Ⱪaraⱪqilar adǝmni payliƣandǝk, Kaⱨinlar topi Xǝkǝmgǝ baridiƣan yolda ⱪatilliⱪ ⱪilmaⱪta; Bǝrⱨǝⱪ, ular iplasliⱪ ⱪilmaⱪta.

10 I Israels hus har jeg sett grufulle ting; der driver Efra'im hor, der er Israel blitt urent.

Israil jǝmǝtidǝ yirginqlik bir ixni kɵrdüm; Əfraimning paⱨixiliki xu yǝrdǝ tepilidu, Israil bulƣandi.

11 Også for dig, Juda, er det fastsatt en høst, når jeg gjør ende på mitt folks fangenskap.

Yǝnǝ sangimu, i Yǝⱨuda, teriƣan [gunaⱨliringning] ⱨosuli bekitilgǝndur!