Hebreerne 9

1 Nu hadde vel og den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten og sin jordiske helligdom

It had, indeed, then (even the first dwelling place) ordinances of service, also a worldly sanctuary,

2 For der blev laget et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene: dette kalles det Hellige.

for a dwelling place was prepared, the first, in which was both the lampstand, and the table, and the Bread of the Presentation—which is called “Holy”;

3 Og bak det annet forheng var det telt som kalles det Aller-helligste,

and after the second veil a dwelling place that is called “Holy of Holies,”

4 som hadde et røkoffer-alter av gull og paktens ark, som var klædd rundt om med gull, og i denne var en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler,

having a golden censer, and the Ark of the Covenant overlaid all over with gold, in which [is] the golden pot having the manna, and the rod of Aaron that budded, and the tablets of the covenant,

5 og over den herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen; men om disse ting skal vi ikke nu tale stykke for stykke.

and over it cherubim of the glory, overshadowing the propitiatory covering, concerning which we are not to particularly speak now.

6 Men da nu dette er laget således, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste;

And these things having been thus prepared, into the first dwelling place, indeed, the priests go in at all times, performing the services,

7 men i det annet telt går bare ypperstepresten inn en gang om året, ikke uten blod, som han bærer frem for sig selv og for folkets forseelser,

and into the second, once in the year, only the chief priest, not apart from blood, which he offers for himself and the errors of the people.

8 idet den Hellige Ånd herved gir dette til kjenne at veien til helligdommen ennu ikke er åpenbaret så lenge det forreste telt ennu står,

By this the Holy Spirit was making evident that the way of the holy [places] has not yet been revealed, the first dwelling place yet having a standing,

9 for dette er et billede inntil den nuværende tid, og svarende til dette bæres det da frem både gaver og slaktoffer,

which [is] an allegory in regard to the present time, in which both gifts and sacrifices are offered, which are not able, in regard to conscience, to make perfect him who is serving,

10 som dog ikke makter å gjøre den fullkommen efter samvittigheten som tjener Gud, men som bare, sammen med mat og drikke og alle slags tvetninger, er kjødelige forskrifter, pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk.

only on the basis of food, and drinks, and different immersions, and fleshly ordinances—until the time of reformation imposed on [them].

11 Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennem det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning,

But Christ having come, Chief Priest of the coming good things, through the greater and more perfect dwelling place not made with hands—that is, not of this creation—

12 og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. (aiōnios g166)

neither through blood of goats and calves, but through His own blood, entered in once into the holy places, having obtained continuous redemption; (aiōnios g166)

13 For så sant blodet av bukker og okser og asken av en kvige, når den sprenges på de urene, helliger til kjødets renhet,

for if the blood of bulls, and goats, and ashes of a heifer, sprinkling those defiled, sanctifies to the purifying of the flesh,

14 hvor meget mere skal da Kristi blod, han som ved en evig ånd bar sig selv frem som et ulastelig offer for Gud, rense eders samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud! (aiōnios g166)

how much more will the blood of the Christ (who through the perpetual Spirit offered Himself unblemished to God) purify your conscience from dead works to serve the living God? (aiōnios g166)

15 Og derfor er han mellemmann for en ny pakt, forat de kalte skal få den evige arv som var lovt, efterat en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. (aiōnios g166)

And because of this, He is mediator of a new covenant, that [His] death having come for redemption of the transgressions under the first covenant, those called may receive the promise of the continuous inheritance, (aiōnios g166)

16 For hvor det er et testament, der er det nødvendig at dens død som har oprettet det, blir godtgjort;

for where a covenant [is], [it is] necessary to establish the death of the [one] having made [it],

17 for et testament kommer først til å gjelde efter døden, da det aldri har kraft så lenge den lever som oprettet det.

for a covenant is affirmed at death, since it is not in force at all when the [one] having made [it] lives,

18 Derfor er heller ikke den første pakt blitt innvidd uten blod;

for which reason, not even the first has been initiated apart from blood,

19 for da ethvert bud efter loven var blitt forkynt av Moses for alt folket, tok han blodet av kalvene og bukkene tillikemed vann og skarlagenrød ull og isop og sprengte det både på boken selv og på alt folket, idet han sa:

for every command having been spoken, according to law, by Moses, to all the people, having taken the blood of the calves and goats, with water, and scarlet wool, and hyssop, he sprinkled both the scroll itself and all the people,

20 Dette er den pakts blod som Gud har foreskrevet for eder.

saying, “This [is] the blood of the covenant that God enjoined to you,”

21 Men også teltet og alle gudstjenestens redskaper oversprengte han i like måte med blod.

and he sprinkled both the Dwelling Place and all the vessels of the service with blood in like manner,

22 Og næsten alt blir efter loven renset med blod, og uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse.

and with blood almost all things are purified according to the Law, and forgiveness does not come apart from blood-shedding.

23 Det er altså nødvendig at avbilledene av de himmelske ting blir renset ved dette, men de himmelske ting selv ved bedre offer enn disse.

[It is] necessary, therefore, the pattern indeed of the things in the heavens to be purified with these, and the heavenly things themselves with better sacrifices than these;

24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld,

for the Christ did not enter into holy places made with hands—figures of the true—but into Heaven itself, now to be manifested in the presence of God for us;

25 og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod;

nor that He may offer Himself many times, even as the chief priest enters into the holy places every year with blood of others,

26 ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden blev grunnlagt; men nu er han åpenbaret en gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. (aiōn g165)

otherwise it was necessary for Him to suffer many times from the foundation of the world, but now He has been revealed once, at the full end of the ages, for [the] annulling of sin through His sacrifice; (aiōn g165)

27 Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dom,

and as it is reserved for men to die once, and after this—judgment,

28 således skal og Kristus, efter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare sig, uten synd, til frelse for dem som venter på ham.

so also the Christ, having been offered once to bear the sins of many, will appear a second time, apart from a sin-offering, for salvation to those waiting for Him!