Hebreerne 2

1 Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra.

So then, we really must pay the utmost attention to the things we have heard, so that we not drift away.

2 For dersom det ord som var talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn,

For if the word spoken through angels became binding, and every violation and disobedience received a deserved penalty,

3 hvorledes skal da vi undfly om vi ikke akter så stor en frelse? - den som først blev forkynt ved Herren og derefter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham,

how shall we escape if we are careless about that tremendous salvation?—it received its beginning through the Lord's declaration and was confirmed to us by those who heard Him[S],

4 idet Gud vidnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd efter sin vilje.

God adding His[F] attestation by signs, wonders, various miracles, and distributions of the Holy Spirit according to His own will.

5 For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi taler om.

Because it is not to angels that He has subjected the coming inhabited earth, about which we are speaking;

6 Men en har på et sted vidnet så: Hvad er et menneske, at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du akter på ham?

rather, there is a place where someone testified saying: “What is man that You are mindful of him, or son of man that you care for him?

7 Du gjorde ham lite ringere enn englene; med herlighet og ære kronte du ham, og satte ham over dine henders gjerninger;

You made him lower than the angels, for a little while; You crowned him with glory and honor,

8 alle ting la du under hans føtter. For idet han underla ham alle ting, undtok han intet som ikke er ham underlagt; men nu ser vi ennu ikke at alle ting er ham underlagt;

You subjected all things under his feet.” It follows that in subjecting all things to him, He left nothing that is not so subjected. However, we do not yet see everything subjected to him, at present.

9 men den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, forat han ved Guds nåde skulde smake døden for alle.

But we do see Jesus, who ‘was made lower than the angels, for a little while’ (in order to suffer death), ‘crowned with glory and honor’—this, by the grace of God, so that He[S] might taste death on behalf of everyone.

10 For det sømmet sig for ham for hvis skyld alle ting er til, og ved hvem alle ting er til, da han førte mange barn til herlighet, gjennem lidelser å fullende deres frelses høvding.

Because it was appropriate to Him[F], for whom are all things and through whom are all things, in bringing many sons into glory, to complete the Author of their salvation through sufferings.

11 For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av en; derfor skammer han sig ikke ved å kalle dem brødre,

For both He[S] who is sanctifying and those who are being sanctified are all from One, for which reason He is not ashamed to call them ‘brothers’,

12 når han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge dig.

saying, “I will declare Your name to my brothers; in the midst of the congregation I will sing praise to You.”

13 Og atter: Jeg vil sette min lit til ham. Og atter: Se, her er jeg og de barn som Gud har gitt mig.

And again, “I will put my trust in Him[F]”; and again, “Here am I and the children whom God has given me.”

14 Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen,

Since, then, the children have flesh and blood as their share, He[S] Himself likewise partook of the same, in order that through His death He might abolish the one who had the power of death—that is, the devil—

15 og utfri alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid.

and set free these [the children] who during their whole lifetime were subject to slavery through fear of death.

16 For engler tar han sig jo ikke av, men Abrahams ætt tar han sig av;

(Now surely He does not assist angels, but He does assist Abraham's seed.)

17 derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder.

That is why He was obliged to become like those ‘brothers’ in all respects, so that He could be a merciful and faithful high priest, in what concerns God, with a view to making propitiation for the sins of the people.

18 For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.

For in that in which He Himself endured suffering, having been tested, He is able to assist those who are being tested.