< Haggai 2 >

1 I den syvende måned, på den en og tyvende dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så:
Hanki ana kafufina 7ni ikamofona 21ni knazupa Ra Anumzamo'a kasnampa ne' Hagai agipi huvazino mago'ene amanage hu'ne.
2 Si til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og til dem som er igjen av folket:
Juda mopafima ugagota hu'nea Gavana ne' Sieltieli nemofo Zerubabeline, ugagota pristi ne' Jehozadaki nemofo Josuane, Anumzamofo vahe'ma ofri osi'ama mani'naza vahera amanage hunka zamasamio.
3 Har nogen blandt eder som er blitt igjen, sett dette hus i dets første herlighet? Og hvad synes I om det nu? Er det ikke som ingenting i eders øine?
Amama mani'naza vahe kevufintira iza kora mani'neno, ama mono nomofo avasase zama'a ke'ne? Menima kazana tamagri tamavurera inankna nehie? Tamagrama kazana koma hu'nea zana avasase'a omaneno amne zankna nehifi?
4 Men vær nu frimodig, Serubabel, sier Herren, vær frimodig, Josva, Jehosadaks sønn, du yppersteprest, vær frimodig, alt landets folk, sier Herren, og arbeid! For jeg er med eder, sier Herren, hærskarenes Gud.
Hianagi menina Ra Anumzamo'a amanage huno hie, Zerubabeliga menina oti hankavetio. Ugota pristi ne' Jehozadaki nemofo Josuagane, osi'a naga'ma ofri'ma ana mopafima mani'naza vahe'mota oti hanavetineta eri'zana eri agafa hiho. Na'ankure Nagra tamagrane mani'nena tamaza hugahue huno Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzamo'a nehie.
5 Den pakt jeg gjorde med eder da I drog ut av Egypten, skal stå fast, og min Ånd skal bo blandt eder; frykt ikke!
Tamagehe'zama Isipi mopareti'ma neazage'na huvempama huzmante'noa kante, Nagri Avamu'mo'a tamagri'ene mani'negu tamagra korora osiho.
6 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu én gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre land.
Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzamo'a amanage nehie. Nagra osi'a knafi mago'ene monane, mopane, hagerine, eri kaza hugahue.
7 Og jeg vil ryste alle folkene, og alle folkenes kostelige skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
Maka ama mopafima me'nea kumatamina eri kaza hugahue. Ana hanuge'za maka kokankoka vahe'mo'za marerisa zago feno zamia eri'za ama mono nompi egahaze. Nagra ama mono nompina hihamu masa zanteti ante avitegahue huno Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzamo'a hu'ne.
8 Mig hører sølvet, og mig hører gullet til, sier Herren, hærskarenes Gud.
Silva Nagri suza megeno, golia Nagri suza me'ne huno Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzamo'a huama hu'ne.
9 Dette siste hus skal bli herligere enn det første, sier Herren, hærskarenes Gud; og på dette sted vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud.
Ama mono nomofoma kote'ma me'nea avasase zama'a, henkama esania avasase zamo'a rugateregahie. Ana hanige'na ama kumapina arimpa fruza eri'na egahue huno Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzamo'a huama hu'ne.
10 På den fire og tyvende dag i den niende måned i Darius' annet år kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så:
Hagi kini ne' Dariusi'ma kinima manino egeno nampa 2ma hia kafumofona, 9ni ikampina 24zupa Ra Anumzamo'a mago'ene kasnampa ne' Hagaina amanage huno nanekea eme asami'ne,
11 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Spør prestene om loven og si:
Monafima mani'naza sondia vahe'mofo Ra Anumzamo'a amanage huno hie. Kasegemo'a na'ane huno hu'nefi pristi vahera zamantahigeta keho.
12 Om nogen bærer hellig kjøtt i folden av sin kappe og med den kommer nær noget brød eller noget kokt eller vin eller olje eller noget slags mat, blir det da hellig? Prestene svarte: Nei.
Hagi ofama nehanaza afupinti mago vahe'mo'ma ruotagema hu'nea ame'ama erino zaza kukena'afi erinte kafagino erino nevanigeno, ana kukenamo bretirero, kre ne'zantero, waini tintero olivi masaventero, mago'a ne'zante'ma avako'ma hanigeno'a, ana zantamimo'a ruotage hugahifi anara osugahie? Anagema hige'za pristi naga'mo'za hu'za, i'o anara osugahie hu'za hu'naze.
13 Så sa Haggai: Om en som er blitt uren ved lik, kommer nær noget av dette, blir det da urent? Prestene svarte: Ja, det blir urent.
Hagi anante Hagai'a amanage huno zamantahige'ne, Mago vahemo'ma fri'nesia vahe avufgare'ma avako huteno, ete ne'zama avako hanigeno'a, ana zantamimo'a agru hugahifi agrua osugahie? Anagema hige'za pristi naga'mo'za kenona hu'za, I'zo agru osugahie hu'za hu'naze.
14 Da tok Haggai til orde og sa: Således er det med dette folk, og således er det med disse mennesker i mine øine, sier Herren, og således er det med all deres henders gjerning; og det de ofrer der, det er urent.
Anante Hagai'a huno, Ama vahe'mo'zane, ama kokampima nemaniza vahe'mo'zanena e'inahu hu'naze, maka'zama nehu'za, maka ofama nehaza zanena kumizmi'mo eri pehena hu'ne.
15 Og gi nu akt på tiden fra denne dag og tilbake, før det blev lagt sten på sten i Herrens tempel!
Hianagi Anumzamo'a huno, Tamagra Ra Anumzamofo mono noma eri agafa huta tra'a onki'nazageno'ma tamagrite'ma fore'ma hu'nea zankura, refkohu so'e huta keteta anara hiho.
16 Kom nogen i den tid til en haug med kornbånd som han tenkte skulde gi tyve mål, så blev det bare ti; kom nogen til persekaret for å øse op femti spann, så blev det bare tyve.
Ne'za kevuma ante'nazana tamagra ome erinaku'ma nevuta, 20'a kupi eririgahune huta tamagesa antahi'naze. Hianagi 10ni'a kupinke'za eriri'naze. Waini ragama regatati'ma nehuta 50'a kavofi afi avitegahune huta tamagesa antahi'naze. Hianagi 20'a kavofinke'za afi avite'naze.
17 Jeg slo eder med kornbrand og rust og hagl i all eders henders gjerning; men I vendte eder ikke til mig, sier Herren.
Nagra hozama eri havizama nehia kriramine, ranra komopa ko'ene atrogeno maraguzamatita hozafima eri fore'ma hu'naza ne'zantamina eri haviza hu'neanagi, tamagra Nagritera rukrahera huta nomaze, huno Ra Anumzamo'a hu'ne.
18 Gi da akt på tiden fra denne dag og tilbake, fra den fire og tyvende dag i den niende måned like til den dag da Herrens tempel blev grunnlagt! Gi akt!
Meninteti'ma agafa huno vanigeta, 9ni ikamofo 24zupama Ra Anumzamofo mono nomofo tra'ama eri agafama huta ki'naza knagura tamagesa antahintahi hiho.
19 Er det ennu sæd i kornboden? Ennu har hverken vintreet eller fikentreet eller granatepletreet eller oljetreet båret noget. Men fra denne dag vil jeg velsigne.
Avimzama ohankreta atrazageno nompima menegeno, witima ohamarazageno, waini ragamo'ma nofitema reontegeno, fiki zafamo'ene pomigreneti zafamo'ene olivi zafamo'zanena raga reonte'nazare huvempa hu'na neramasamue. Hagi menima ama knareti'ma agafama huno vaniana, Nagra asomu huramantenugeta rama'aza antegahaze.
20 Og Herrens ord kom annen gang til Haggai på den fire og tyvende dag i måneden, og det lød så:
Ra Anumzamo'a ana ikamofona 24 zupa amanage huno mago'ene Hagai'na nanekea nasami'ne,
21 Si til Serubabel, stattholderen over Juda: Jeg vil ryste himmelen og jorden,
Juda mopare'ma ugotama hu'nea Gavana ne' Zerubabelina asaminka, Nagra Anumzamo'na kofa'a knafi monaramine mopanena eri kaza hugahue huno hie hunka asamio.
22 og jeg vil omstyrte kongerikers troner og tilintetgjøre hedningerikenes makt; jeg vil velte vognene og dem som kjører på dem, og hestene skal styrte, og de som rider på dem; den ene skal falle for den andres sverd.
Nagra ama mopafi kini vahera kini tratetira zamazeri netre'na, megi'a kini vahe'mo'zama kegavama nehaza hankavezmia eri haviza nehu'na, karisiramine agumpima mani'za vanoma nehaza vahe'enena zamazeri atregahue. Hosi agumpima mani'za vanoma nehaza vahe'mo'za bainati kazinteti zamagra'a ohefri ahefri hugahaze.
23 På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ta dig, Serubabel, Sealtiels sønn, min tjener, sier Herren, og gjøre med dig som med en signetring; for dig har jeg utvalgt, sier Herren, hærskarenes Gud.
Hianagi Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzamo'a huno, ama ana zama fore'ma nehanige'na Sieltieli nemofo Zerubabeliga, Nagri eri'za vahe mani'nanku kazerisga hu'na rankagi kamigahue. Na'ankure Nagra ko kagrira huhampri kante noankinka, kini vahe'mo'zama zamazampima ante'neza avame'zama renekamaraza rinigna hu'nane huno Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzamo'a huama hu'ne.

< Haggai 2 >