< Habakuk 1 >

1 Dette er det utsagn som profeten Habakuk skuet.
The burden which the prophet Ambacum saw.
2 Hvor lenge, Herre, skal jeg ennu rope uten at du hører! Jeg klager for dig over vold - og du frelser ikke.
How long, O Lord, shall I cry out, and you will not listen? [how long] shall I cry out to you being injured, and you will not save?
3 Hvorfor lar du mig skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øine; det yppes kiv og opstår tretter.
Therefore have you shown me troubles and griefs to look upon, misery and ungodliness? judgement is before me, and the judge receives a reward.
4 Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri frem; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten frem forvendt.
Therefore the law is frustrated, and judgement proceeds not effectually, for the ungodly [man] prevails over the just; therefore perverse judgement will proceed.
5 Se eder omkring blandt folkene, se og bli forferdet, ja forferdet! For en gjerning gjør jeg i eders dager - I skulde ikke tro den når den blev fortalt.
Behold, you despisers, and look, and wonder marvellously, and vanish: for I work a work in your days, which you will in no wise believe, though a man declare [it to you].
6 For se, jeg lar kaldeerne reise sig, det ville og voldsomme folk, som farer frem så vide som jorden når, for å ta i eie boliger som ikke hører det til.
Therefore, behold, I stir up the Chaldeans, the bitter and hasty nation, that walks upon the breadth of the earth, to inherit tabernacles not his own.
7 Fryktelig og forferdelig er det; fra sig selv henter det sin rett og sin høihet.
He is terrible and famous; his judgement shall proceed of himself, and his dignity shall come out of himself.
8 Dets hester er raskere enn leoparder og skarpere til å springe enn ulver om aftenen; dets ryttere sprenger frem, dets ryttere kommer langt borte fra, de flyver som en ørn når den styrter sig over sitt rov.
And his horses shall bound [more swiftly] than leopards, and [they are] fiercer than the wolves of Arabia: and his horsemen shall ride forth, and shall rush from far; and they shall fly as an eagle hasting to eat.
9 Alle kommer de for å gjøre voldsverk, de stirrer stridslystne fremad, og de samler fanger som sand.
Destruction shall come upon ungodly men, resisting with their adverse front, and he shall gather the captivity as the sand.
10 De spotter konger, og fyrster er til latter for dem; de ler av hver festning, de dynger jord op mot den og tar den.
And he shall be at his ease with kings, and princes are his toys, and he shall mock at every strong-hold, and shall cast a mound, and take possession of it.
11 Så stryker de avsted som en vind og farer frem og drar skyld over sig; deres kraft er deres gud.
Then shall he change his spirit, and he shall pass through, and make an atonement, [saying], This strength [belongs] to my god.
12 Er du ikke fra fordums tid Herren min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre! Til å fullbyrde dom har du satt dem. Du vår klippe! Til å straffe har du gitt dem fullmakt.
[Are] not you from the beginning, O Lord God, my Holy One? and surely we shall not die. O Lord, you have established it for judgement, and he has formed me to chasten [with] his correction.
13 Du som er ren av øine, så du ikke kan se på ondt og ikke er i stand til å skue på elendighet! Hvorfor ser du på troløse, hvorfor tier du når den ugudelige tilintetgjør den som er rettferdigere enn han?
[His] eye is too pure to behold evil [doings], and to look upon grievous afflictions: therefore do you look upon despisers? will you be silent when the ungodly swallows up the just?
14 Du har jo gjort med menneskene som med havets fisker, som med krypet, som ingen herre har!
And will you make men as the fishes of the sea, and as the reptiles which have no guide?
15 Dem alle drar de op med krok, samler dem i sin not og sanker dem i sitt garn; derfor gleder de sig og jubler.
He has brought up destruction with a hook, and drawn one with a casting net, and caught another in his drags: therefore shall his heart rejoice and be glad.
16 Derfor ofrer de til sin not og brenner røkelse for sitt garn; for de gir dem deres fete lodd og deres kraftige mat.
Therefore will he sacrifice to his drag, and burn incense to his casting-net, because by them he has made his portion fat, and his meats choice.
17 Men skal de derfor fremdeles få tømme sin not og uavlatelig slå folkeslag ihjel uten skånsel?
Therefore will he cast his net, and will not spare to kill the nations continually.

< Habakuk 1 >