Habakuk 3

1 En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot.

This is a prayer of Habakkuk the prophet, according to Shigionoth:

2 Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig!

O LORD, I have heard the report of You; I stand in awe, O LORD, of Your deeds. Revive them in these years; make them known in these years. In Your wrath, remember mercy!

3 Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. (Sela) Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.

God came from Teman, and the Holy One from Mount Paran. (Selah) His glory covered the heavens, and His praise filled the earth.

4 En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.

His radiance was like the sunlight; rays flashed from His hand, where His power is hidden.

5 Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.

Plague went before Him, and fever followed in His steps.

6 Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.

He stood and measured the earth; He looked and startled the nations; the ancient mountains crumbled; the perpetual hills collapsed. His ways are everlasting.

7 Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.

I saw the tents of Cushan in distress; the curtains of Midian were trembling.

8 Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?

Were You angry at the rivers, O LORD? Was Your wrath against the streams? Did You rage against the sea when You rode on Your horses, on Your chariots of salvation?

9 Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord! (Sela) Til elver kløver du jorden.

You brandished Your bow; You called for many arrows. (Selah) You split the earth with rivers.

10 Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.

The mountains saw You and quaked; torrents of water swept by. The deep roared with its voice and lifted its hands on high.

11 Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.

Sun and moon stood still in their places at the flash of Your flying arrows, at the brightness of Your shining spear.

12 I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.

You marched across the earth with fury; You threshed the nations in wrath.

13 Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. (Sela)

You went forth for the salvation of Your people, to save Your anointed. You crushed the head of the house of the wicked and stripped him from head to toe.

14 Du gjennemborer med hans eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom.

With his own spear You pierced his head, when his warriors stormed out to scatter us, gloating as though ready to secretly devour the weak.

15 Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.

You trampled the sea with Your horses, churning the great waters.

16 Jeg hørte det; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det.

I heard and trembled within; my lips quivered at the sound. Decay entered my bones; I trembled where I stood. Yet I must wait patiently for the day of distress to come upon the people who invade us.

17 For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene.

Though the fig tree does not bud and no fruit is on the vines, though the olive crop fails and the fields produce no food, though the sheep are cut off from the fold and no cattle are in the stalls,

18 Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.

yet I will exult in the LORD; I will rejoice in the God of my salvation!

19 Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.

GOD the Lord is my strength; He makes my feet like those of a deer; He makes me walk upon the heights!