1 Mosebok 50

1 Og Josef bøide sig ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham.

Pea tōmapeʻe ʻa Siosefa ki he mata ʻo ʻene tamai, ʻo tangi kiate ia, mo uma kiate ia.

2 Og Josef bød lægene som han hadde i sin tjeneste, å balsamere hans far; og lægene balsamerte Israel.

Pea fekau ʻe Siosefa ki heʻene kau tangata faitoʻo, ke nau fakatolongaʻi ʻene tamai; pea naʻe fakatolonga ʻa ʻIsileli ʻe he kau faitoʻo.

3 Firti dager gikk med hertil, for så mange dager går med til balsameringen; og egypterne gråt over ham i sytti dager.

Pea naʻe fai ʻae ʻaho ʻe fāngofulu koeʻuhi ko ia; he ko hono ngaahi ʻaho ia kiate kinautolu ʻoku fakatolongaʻi; pea naʻe tangi ʻae kakai ʻIsipite ʻi he ʻaho ʻe fitungofulu koeʻuhi ko ia.

4 Da sørgedagene over ham var til ende, talte Josef til Faraos husfolk og sa: Dersom jeg har funnet nåde for eders øine, så tal for mig til Farao og si:

Pea ʻi he hili ʻae ngaahi ʻaho fakamamahi, naʻe lea ʻa Siosefa ki he fale ʻo Felo, ʻo pehē, “Ko eni, kapau kuo u lelei ʻi homou ʻao, ʻoku ou kole kiate kimoutolu ke mou lea ʻi he ʻao ʻo Felo, ʻo pehē,

5 Min far tok en ed av mig og sa: Jeg dør; i min grav som jeg lot grave for mig i Kana'ans land, der skal du begrave mig. La mig derfor få dra op og begrave min far og så vende tilbake!

Naʻe puleʻi au ʻe heʻeku tamai ke u fuakava, ʻo pehē, Vakai, teu mate: pea te ke tanu au ʻi he faʻitoka naʻaku ngaohi maʻaku ʻi he fonua ko Kēnani. Pea ko eni ʻoku ou kole kiate koe, tuku ke u ʻalu ʻo tanu ʻeku tamai, pea te u toe haʻu.”

6 Og Farao sa: Dra op og begrav din far, således som du tilsvor ham.

Pea naʻe pehē ʻe Felo, “Ke ke ʻalu ʻo tanu hoʻo tamai, ʻo hangē ko e fuakava naʻa ne fekau ke ke fai.”

7 Så drog Josef op for å begrave sin far; og alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egyptens land drog op med ham,

Pea naʻe ʻalu ʻa Siosefa ke tanu ʻene tamai; pea naʻe ʻalu mo ia ʻae kau matāpule kotoa pē ʻa Felo, mo e kau mātuʻa ʻo hono fale, mo e kau mātuʻa ʻo ʻIsipite,

8 og hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus; bare sine små barn og sitt småfe og storfe lot de bli tilbake i landet Gosen.

Pea mo e fale kotoa pē ʻo Siosefa, mo hono ngaahi tokoua, mo e fale ʻo ʻene tamai; ko e nau tamaiki, mo e nau fanga manu, mo e nau fanga sipi, naʻa nau tuku pe ʻi he fonua ko Koseni.

9 Og både vogner og hestfolk drog op med ham, så det blev et meget stort tog.

Pea naʻe ʻalu mo ia ʻae ngaahi saliote, mo e kau tangata heka hoosi; ko e kakai tokolahi ʻaupito.

10 Da de kom til Goren-Ha'atad på hin side Jordan, holdt de der en stor og høitidelig sørgefest, og han gjorde likferd efter sin far i syv dager.

Pea naʻa nau hoko ki he hahaʻanga uite ʻi ʻEtati, ʻaia ʻoku ʻituʻa Sioatani, pea nau tangi ai ʻi he tangi lahi mo fakamamahi: pea naʻa ne fai ʻae tangi ki heʻene tamai ʻi he ʻaho ʻe fitu.

11 Og da landets innbyggere, kana'anittene, så likferden i Goren-Ha'atad, sa de: Det er en prektig likferd egypterne holder der. Derfor kalte de stedet Abel Misra'im; det ligger på hin side Jordan.

Pea kuo mamata ʻe he kakai ʻoe fonua, ʻaia ko e kakai Kēnani, ki he tangi ʻi he potu ʻi ʻEtati, pea nau lea ʻo pehē, “Ko e tangi fakamamahi eni, ki he kakai ʻIsipite;” ko ia naʻe ui ai hono hingoa ʻo ia ko ʻEpelimisilemi, ʻaia ʻoku ʻituʻa Sioatani.

12 Og hans sønner gjorde med ham således som han hadde pålagt dem;

Pea naʻe fai ʻe hono ngaahi foha kiate ia, ʻo hangē ko ʻene fekau.

13 hans sønner førte ham til Kana'ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den mark som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendoms-gravsted, østenfor Mamre.

He naʻe fata ia ʻe hono ngaahi foha ki he fonua ko Kēnani, ʻo nau tanu ia ʻi he ʻana ʻi he ngoue ko Makipila ʻoku hanga ki Mamili, ʻaia naʻe fakatau maʻana ʻe ʻEpalahame, mo e ngoue ko e tanuʻanga, meia ʻEfilone ʻoe faʻahinga ʻo Heti.

14 Og da Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypten, både han og hans brødre og alle de som hadde draget op med ham for å begrave hans far.

Pea naʻe toe liu mai ʻa Siosefa ki ʻIsipite, hili ʻae tanu ʻo ʻene tamai, ʻaia mo hono ngaahi tokoua, mo kinautolu kotoa pē naʻe ʻalu mo ia ke tanu ʻene tamai.

15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nu ikke Josef vil hate oss og gjengjelde oss alt det onde vi gjorde mot ham!

Pea kuo mamata ʻe he ngaahi tokoua ʻo Siosefa, kuo pekia ʻa ʻenau tamai, naʻa nau pehē, “E fehiʻa nai ʻa Siosefa kiate kitautolu, mo totongi kiate kitautolu ʻae kovi kotoa pē naʻa tau fai kiate ia.”

16 Så sendte de bud til Josef og lot si: Din far gav oss før sin død dette pålegg:

Pea naʻa nau fekau ʻae tokotaha ke ʻalu kia Siosefa ʻo lea pehē, naʻe fekau ʻe hoʻo tamai ʻi heʻene kei moʻui, ʻo pehē,

17 Så skal I si til Josef: Tilgi, kjære, dine brødres misgjerning og deres synd, at de har gjort ille mot dig! Så tilgi nu oss, som også tjener din fars Gud, vår misgjerning! Og Josef gråt da de talte således til ham.

“Te mou lea pehē kia Siosefa, ‘ʻOku ou kole ni kiate koe, fakamolemole ʻae kovi ʻa ho ngaahi tokoua mo ʻenau fai hala;’ he naʻa nau fai kovi kiate koe: pea ko eni, ʻoku mau kole kiate koe, fakamolemole ʻae hia ʻae kau tamaioʻeiki ʻae ʻOtua ʻo hoʻo tamai.” Pea naʻe tangi ʻa Siosefa ʻi heʻenau lea kiate ia.

18 Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham og sa: Se, vi vil være dine tjenere.

Pea ʻalu hono ngaahi tokoua ʻo foʻohifo ʻi hono ʻao; ʻo nau lea pehē, “Vakai mai, ko hoʻo kau tamaioʻeiki ʻakimautolu.”

19 Da sa Josef til dem: Vær ikke redde; er vel jeg i Guds sted?

Pea pehēange ʻe Siosefa kiate kinautolu, “ʻOua te mou manavahē; he ko e fetongi au ʻoe ʻOtua?

20 I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nu har gjort, og holde meget folk i live.

Ka ko kimoutolu, naʻa mou mahalo kovi kiate au, ka naʻe puleʻi ia ʻe he ʻOtua ke lelei, koeʻuhi ke fakahoko ʻaia ʻoku fai he ʻaho ni, ke fakahaofi ʻae moʻui ʻae kakai tokolahi.

21 Så vær da ikke redde, jeg vil sørge for eder og eders barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.

Pea ko eni, ke ʻoua naʻa mou manavahē; he te u tauhi ʻakinautolu mo hoʻomou tamaiki.” Pea naʻa ne fakafiemālieʻi ʻakinautolu, ʻo lea ʻofa kiate kinautolu.

22 Josef blev boende i Egypten, både han og hans fars hus; og Josef blev hundre og ti år gammel.

Pea naʻe nofo ʻa Siosefa ʻi ʻIsipite, ʻa ia, mo e fale ʻo ʻene tamai; pea ko e moʻui ʻa Siosefa ko e taʻu ʻe teau, mo e taʻu ʻe hongofulu.

23 Og Josef fikk se Efra'ims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, blev født på Josefs knær.

Pea naʻe mamata ʻa Siosefa ki he fānau ʻa ʻIfalemi, ko e toʻutangata ʻe tolu ko e fānau foki ʻa Mekili ko e foha ʻo Manase, naʻe ʻomi ʻo tuku ki he funga tui ʻo Siosefa.

24 Og Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud skal visselig se til eder og føre eder op fra dette land til det land han har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob.

Pea naʻe pehē ʻe Siosefa ki hono ngaahi tokoua, “Teu mate au; pea ko e moʻoni ʻe ʻaʻahi ʻae ʻOtua kiate kimoutolu, ʻo ʻave ʻakimoutolu mei he fonua ni, ki he fonua naʻa ne fuakava ki ai kia ʻEpalahame, mo ʻAisake, pea mo Sēkope.”

25 Og Josef tok en ed av Israels sønner og sa: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben op herfra.

Pea naʻe fai kia Siosefa ʻae fuakava ʻe he fānau ʻa ʻIsileli, ʻo pehē, “Ko e moʻoni ʻe ʻaʻahi ʻae ʻOtua kiate kimoutolu, pea te mou fetuku hoku ngaahi hui mei heni.”

26 Og Josef døde, hundre og ti år gammel; og de balsamerte ham og la ham i kiste i Egypten.

Pea naʻe pekia ai ʻa Siosefa, kuo teau taʻu, mo e taʻu ʻe hongofulu hono motuʻa: pea naʻa nau fakatolongaʻi ia, pea nau ai ia ki he puha ʻi ʻIsipite.