1 Mosebok 44

1 Siden bød han den som forestod hans hus: Fyll mennenes sekker med korn så meget de kan føre, og legg enhvers penger øverst i hans sekk!

Joseph commanded the steward of his house, saying, “Fill the men's sacks with food, as much as they can carry, and put every man's money in his sack's opening.

2 Men mitt beger, sølvbegeret, skal du legge øverst i den yngstes sekk sammen med pengene for hans korn. Og han gjorde som Josef bød ham.

Put my cup, the silver cup, in the sack's opening of the youngest, and also his money for the grain.” The steward did as Joseph had said.

3 Om morgenen, da det blev lyst, lot de mennene med sine asener fare.

The morning dawned, and the men were sent away, they and their donkeys.

4 Da de hadde draget ut av byen og ennu ikke var langt kommet, sa Josef til den som forestod hans hus: Ta avsted, sett efter mennene, og når du når dem, skal du si til dem: Hvorfor har I gjengjeldt godt med ondt?

When they were out of the city but were not yet far off, Joseph said to his steward, “Get up, follow after the men, and when you overtake them, say to them, 'Why have you returned evil for good?

5 Er det ikke det beger som min herre drikker av, og som han spår i? Dette var ille gjort av eder.

Is this not the cup from which my master drinks, and the cup that he uses for divination? You have done evil, this thing that you have done.'”

6 Og han innhentet dem og sa dette til dem.

The steward overtook them and spoke these words to them.

7 Da sa de til ham: Hvorfor taler min herre således? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noget slikt!

They said to him, “Why does my master speak such words as these? Far be it from your servants that they would do such a thing.

8 Se, de penger som vi fant øverst i våre sekker, hadde vi med oss tilbake til dig fra Kana'ans land; hvorledes skulde vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

Look, the money that we found in our sacks' openings, we brought again to you out of the land of Canaan. How then could we steal out of your master's house silver or gold?

9 Den av dine tjenere som det finnes hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres træler.

With whomever of your servants it is found, let him die, and we also will be my master's slaves.”

10 Og han sa: Vel, la det være som I har sagt! Den som det finnes hos, skal være min træl, men I skal være uten skyld.

The steward said, “Now also let it be according to your words. He with whom the cup is found will be my slave, and you others will be innocent.”

11 Så skyndte de sig og løftet hver sin sekk ned på jorden, og enhver åpnet sin sekk.

Then each man hurried and brought his sack down to the ground, and each man opened his sack.

12 Og han så efter; han begynte hos den eldste og endte hos den yngste, og begeret blev funnet i Benjamins sekk.

The steward searched. He began with the oldest and finished with the youngest, and the cup was found in Benjamin's sack.

13 Da sønderrev de sine klær og lesste hver på sitt asen og vendte tilbake til byen.

Then they tore their clothes. Each man loaded his donkey and returned to the city.

14 Og Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han ennu var der, og de kastet sig til jorden for ham.

Judah and his brothers came to Joseph's house. He was still there, and they bowed before him to the ground.

15 Da sa Josef til dem: Hvad er det for noget I har gjort? Visste I ikke at en mann som jeg kan spå?

Joseph said to them, “What is this that you have done? Do you not know that a man like me practices divination?”

16 Og Juda sa: Hvad skal vi svare min herre? Hvad skal vi si, og hvad skal vi rettferdiggjøre oss med? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning; se, vi er min herres træler, både vi og den som begeret blev funnet hos.

Judah said, “What can we say to my master? What can we speak? Or how can we justify ourselves? God has found out the iniquity of your servants. Look, we are my master's slaves, both we and he also in whose hand the cup was found.”

17 Men han sa: Det være langt fra mig å gjøre slikt! Den mann som begeret blev funnet hos, han skal være min træl, men dra I andre i fred op til eders far!

Joseph said, “Far be it from me that I should do so. The man in whose hand the cup was found, that person will be my slave, but as for you others, go up in peace to your father.”

18 Da gikk Juda frem til ham og sa: Hør mig, herre! La din tjener få tale et ord for min herres ører, og la ikke din vrede optendes mot din tjener; for du er som Farao selv.

Then Judah came near to him and said, “My master, please let your servant speak a word in my master's ears, and do let your anger burn against your servant, for you are just like Pharaoh.

19 Min herre spurte sine tjenere: Har I far eller bror?

My master asked his servants, saying, 'Do you have a father or a brother?'

20 Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung sønn, som er født i hans alderdom; hans bror er død, og han er alene igjen efter sin mor, og hans far har ham så kjær.

We said to my master, 'We have a father, an old man, and a child of his old age, a little one. But his brother is dead, and he alone is left of his mother, and his father loves him.'

21 Og du sa til dine tjenere: Før ham ned til mig, så jeg kan få se ham med mine egne øine!

Then you said to your servants, 'Bring him down to me that I may see him.'

22 Da sa vi til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, da vil hans far dø.

After that, we said to my master, 'The boy cannot leave his father. For if he should leave his father his father would die.'

23 Men du sa til dine tjenere: Dersom ikke eders yngste bror kommer ned med eder, skal I ikke mere komme for mine øine.

Then you said to your servants, 'Unless your youngest brother comes down with you, you will not see my face again.'

24 Da vi så kom hjem til din tjener min far, fortalte vi ham hvad min herre hadde sagt

Then it came about when we went up to your servant my father, we told him the words of my master.

25 Og vår far sa: dra avsted igjen og kjøp litt korn til oss!

Our father said, 'Go again, buy us some food.'

26 Da sa vi: Vi kan ikke dra ned, men dersom vår yngste bror er med oss, da vil vi dra ned; for vi kan ikke komme mannen for øie uten at vår yngste bror er med.

Then we said, 'We cannot go down. If our youngest brother is with us, then will we go down, for we will not be able to see the man's face unless our youngest brother is with us.'

27 Men din tjener min far sa til - oss: I vet at min hustru fødte mig to sønner,

Your servant my father said to us, 'You know that my wife bore me two sons.

28 og den ene gikk bort fra mig, og jeg sa: han er visselig revet ihjel; og jeg har aldri sett ham siden.

One of them went out from me and I said, “Surely he is torn in pieces, and I have not seen him since.”

29 Tar I nu også denne fra mig, og det møter ham nogen ulykke, så sender I mine grå hår med sorg ned i dødsriket. (Sheol h7585)

Now if you also take this one from me, and harm comes to him, you will bring down my gray hair with sorrow to Sheol.' (Sheol h7585)

30 Skal jeg nu komme hjem til din tjener min far, og gutten, som han henger ved med hele sin sjel, ikke er med oss,

Now, therefore, when I come to your servant my father, and the lad is not with us, since his life is bound up in the boy's life,

31 så blir det hans død med det samme han ser at gutten ikke er med, og vi må sende din tjener vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket. (Sheol h7585)

it will come about, when he sees the boy is not with us, he will die. Your servants will bring down the gray hair of your servant our father with sorrow to Sheol. (Sheol h7585)

32 For din tjener tok på sig å svare for gutten hos min far og sa: dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig, vil jeg være min fars skyldner alle mine dager.

For your servant became a guarantee for the boy to my father and said, 'If I do not bring him to you, then I will bear the guilt to my father forever.'

33 La derfor din tjener bli i guttens sted som træl hos min herre, men la gutten dra hjem med sine brødre!

Now therefore, please let your servant stay instead of the boy as slave to my master, and let the boy go up with his brothers.

34 For hvorledes skulde jeg dra hjem til min far uten at gutten var med mig? Jeg kunde ikke se på den sorg som vilde komme over min far.

For how can I go up to my father if the boy is not with me? I am afraid to see the evil that would come on my father.”