1 Mosebok 42
1 Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypten, sa han til sine sønner: Hvorfor sitter I og ser på hverandre?
Hichun Egypt ma anneh anendan chu Jacob in ahe tan, achate jah a asei tai, “Ibola na din chet chut uva kiveto nahiu ham?
2 Og han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypten; dra dit ned og kjøp korn til oss der, så vi kan leve og ikke dø!
Keiman thusoh kajan Egypt gam lama chang aum e, hijeh chun nangho cheuvin lang neh ding gacho tauvin, eima ho ikihinso thei nadingu vin,” ati.
3 Da drog Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypten.
Hichun Joseph sopite ho mi som neh cho ding in Egypt lama asuh chetauvin ahi.
4 Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke avsted med hans brødre; for han sa: Det kunde møte ham en ulykke.
Hinlah Jacob in vang Joseph sopipa Benjamin chu amaho lah a asol tapoi, aman aseiyin, “Keima katiya lheh tai ajole kisuh khah na le boina toh khante,” ati.
5 Så kom Israels sønner for å kjøpe korn blandt alle de andre som kom; for det var hungersnød i Kana'ans land.
Canaan gam kel hah aum tah jeh chun Israel (Jacob) chate chu Egypt lama anneh hol din mijouse toh ahung lhung khom tauve.
6 Og Josef var den som rådet i landet; det var han som solgte korn til alt folket i landet; og Josefs brødre kom og bøide sig med sitt ansikt til jorden for ham.
Tua hi Joseph chu Egypt gam'a chu gam vaihom ahitan, chule chang john a dinga thanei na jouse Joseph kipe ahi tan, hiche pettah chun asopite ahung lhung tauvin, amaho ahung lhun lhun un, hikoma chun tol'a ama ho abohkhup un akunsoh tauve.
7 Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen; men han lot som om de var fremmede for ham, og talte hårdt til dem og sa til dem: Hvor kommer I fra? De sa: Fra Kana'ans land for å kjøpe korn.
Joseph'in asopite chu amuphat in abonchauvin ahe soh keiyin, ahi vang in amaho chu hetphah lou bol in, hutot tah-in ahouvin, chule ajah uva, “Hoiya kona hung na hiuvem ong?” atile amahon jong “Canaan gam'a kon kahiuvin, puhsui dinga hung kahiuve,” atiuvin ahi.
8 Josef kjente sine brødre, men de kjente ikke ham.
Joseph in asopiho chu ahet vang'in amahon ahe doh jou pouve.
9 Og Josef kom i hu det han hadde drømt om dem, og sa til dem: I er speidere, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent.
Hichun Joseph in kum tamtah masang a asopi ho mang ana mat ho chu ahin geldoh in asopi ho koma hitin aseiye, “Nangho hi mipha lou le migucha nahiuve, keima ho gam hi lah mangthei ham ahiloule akihongbit joupouve, tia neihung khol leu ahi,” ati.
10 De svarte ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe korn.
Ahipoi ka Pakai tin ama hon a donbut uvin, “Nasoh teho hi puhsui anneh hol a choh ding joh ka hi bouve.
11 Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige folk, dine tjenere er ikke speidere.
Keiho jouse hi pa khat a hung peng cheh kahi bouve, milung theng ka hiuve, nasoh hohi miphalou kahi pouve!”
12 Men han sa til dem: Jo, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent.
Ahin Joseph in a sei kit leuvin, “Ahipoi nangho hi ka gam'u hi gam ong kivaipoh achavaiye tia nei hung khol leu ahi,” ati.
13 Men de sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kana'ans land, den yngste er nu hjemme hos vår far, og én er ikke mere til.
Hinlah ama hon a donbut uvin, “nasoh teho hi ucha pasal som le ni kahiuvin, pa khatna hung peng ka hiuvin, Canaan gam'a incheng tuchung hin aneopen pa hi ka paotoh ka hin dalha uvin, chule mi khatpa vang aum tapoi.”
14 Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til eder: I er speidere.
Joseph in adonbut in, “Keiman kasei banga nang ho hi michom miphalou na hiuve,” ati.
15 Men nu skal I prøves: Så sant Farao lever, skal I ikke komme herfra før eders yngste bror kommer hit.
Hichea hi nangma ho kapatep ding na hiuve, Pharaoh hinlahi sea hiche mun hi nada lhah lou ding'u, chule nasopi pau a lhumpen pa na hinpui kah seuva ati.
16 Send en av eder avsted for å hente eders bror, men I andre skal holdes fanget, og eders ord skal prøves, om det er sant det I sier; hvis ikke, så er I, så sant Farao lever, speidere.
Nangho lah a mikhat kisol uvin lang amapa chun na sopi pau chu hinpui henlang, chule adangho se hilaiya na um ding'u, na thusei'u hi dihnam tia ka khol chil ding ahi; amavang hichu ahi loule Pharaoh ahin laisea nang ho hi michom, miphalou kiti chu na hiuve.
17 Og han holdt dem alle sammen i fengsel i tre dager.
Hichun Joseph in amaho chu abonchauvin songkul'a nithum jen ahen in ahi.
18 Men den tredje dag sa Josef til dem: Gjør som jeg nu sier, så skal I leve! Jeg frykter Gud.
Nithum lhin nin Joseph in aseiyin, “Hiche hi bol uvin nahin thei nading uvin, ajeh chu keiman Pathen ka ging lheh jeng'e ati.
19 Dersom I er ærlige folk, så skal en av eder brødre bli tilbake i fengslet, men I andre kan dra avsted og ha med eder korn til hjelp mot hungersnøden i eders hjem,
Nangho hi milung theng na hiu leh nangho lah a mikhat hi songkul'a umden uvin lang, ahin adangse se vang ki nungle cheh uvin, na insung mite din chang le mim kipoh un che tauvin ati.
20 og før eders yngste bror til mig, så eders ord kan sannes, og I ikke skal dø. Og de så gjorde.
Chule na sopi pau alhumpen pachu keima koma nahin pui dingu, na thusei houchu dihnam tia kakhol chil ding ahi. Chule nangho nathi lou dingu,” hiti chun amahon jong akisei chu abol'un ahiye.
21 Og de sa sig imellem: Sannelig, vi har skyld på oss for vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi vilde ikke høre; derfor er denne nød kommet over oss.
Hichun amaho khat le khat akihou lim un, “Adih tah a sei dinga eiho hi isopi pau Joseph ibolset jeh uva gotna ichan'u ahi tai atiuve. Ajeh chu eihon imusoh kei jun aman ahinkho huhdoh na ding in a taovin, hinlah eihon inahsah pouve, hiche ho jeh a chu tua hi gotna ho hi eiho chunga hung chu ahitai atiuve.
22 Da tok Ruben til orde og sa til dem: Sa jeg ikke til eder: Gjør ikke synd mot gutten? Men I vilde ikke høre; se, derfor kreves nu hans blod.
Hichun Reuben in amaho chu hitin adonbut in, “Keiman kasei hilou ham, chapang chu imachan bolse hih un, ahin ka thusei nangai pouvin, tua eihon ama thisan man chu isah diu ahitai.”
23 Men de visste ikke at Josef forstod det; for han brukte tolk når han talte med dem.
Ahin amahon Joseph thusei chu ahe doh pouve, ajeh chu amaho ki kah lah a paole apan jeh jal ahi.
24 Og han vendte sig fra dem og gråt. Så vendte han sig til dem igjen og talte til dem, og han tok Simeon fra dem og lot ham binde så de så på.
Hinlah Joseph a kihei doh in achom lang angan akap tai, ahin ama ahung kinung hei kitin avel in amaho jah thei dingin ahoulim in, hichun amaho lah a Simeon chu alheng doh in amaho mitmu tah in akan tup tai.
25 Og Josef bød sine folk at de skulde fylle deres sekker med korn og legge enhvers penger igjen i hans sekk og gi dem niste med på veien. Og de gjorde således med dem.
Hichun Joseph in thu apen, amaho dipsunga chun chang khum peh uvin, chule sum ho jong chu ama ama dipsunga nung hetpeh un, chule lampia aneh dingu jong gonpeh uvin hiti chun amaho din thil gontup in aumtai.
26 Så la de kornet på sine asener og drog derfra.
Hichun asopi hon sangan chung a chun nehding chang chu ahengdoh un a inlamu ahin jon tauve.
27 Men da en av dem åpnet sin sekk for å gi sitt asen fôr i herberget, da fikk han se sine penger, de lå øverst i hans sekk.
Ahin jan na akingah naova amaho lah a mikhat pa chun sangan an neh peh ding agotan adipsung chu agah hon doh le adip sunga sum dangka chu ahin mudoh tan ahi.
28 Og han sa til sine brødre: Mine penger er kommet igjen, og se, de ligger her i min sekk. Da blev de motfalne og vendte sig forferdet til hverandre og sa: Hvad er det Gud har gjort mot oss?
Veuvin tin asopiho jah a aseiyin, “Kasum hohi ka dipsunga eiki nungkoi peh kit tai,” hichun amaho chu alungu alhadeh tauvin kithing pum pum in khat le khat akihou khom un, “Pathen in ipi eito sah u hi tante atiuve.”
29 Så kom de hjem til Jakob, sin far, i Kana'ans land, og de fortalte ham alt det som hadde hendt dem, og sa:
Hichun amahon apao Jacob heng Canaan gamsung ahung lhung kit tauvin, hichun ama hon Jacob koma thil ahinto hou chu aseipeh un, hitin aseiyui.
30 Mannen som råder der i landet, talte hårdt til oss og tok oss for folk som vilde speide ut landet.
“Gamneipa chun hiti hin aw sangtah in keiho jah din asam in, chule keiho hi miphalou gamsunga thilse bol ding in eigingmo un ahi.
31 Og vi sa til ham: Vi er ærlige folk, vi er ikke speidere;
Hinlah keihon amapa chu ka donbut un, keiho hi milung theng miki tah ka hi bouve ka tiuvin, chule keiho miphaloute ka hipouve.
32 vi er tolv brødre, alle sønner av samme far, én er ikke mere til, og den yngste er nu hjemme hos vår far i Kana'ans land.
Chule keima hohi ucha sopi som le ni solam a hung kon ka hiuvin, Pakhat in eihin'u ahin, mikhat vang ahing tapon chule aneo pen pa vang tuhin ka pao toh Canaan gamsunga ka hin dalha uve.
33 Da sa mannen som råder der i landet, til oss: Av dette vil jeg forstå om I er ærlige folk: La en av eder brødre bli her hos mig og ta hvad I trenger mot hungersnøden i eders hjem, og far eders vei;
Hichun gamsung a lamkai pipu pa chun hitin eisei peh uve, nangma ho hi hitia ka bol ding mipha milung theng nahiu kahet doh nadin, nangho lah a khat ki dalhau vin, chule adanghon an neh ding chang le mim pouvin lang na inkote kom lang nung che tauvin.
34 og kom så hit til mig med eders yngste bror, så jeg kan forstå at I ikke er speidere, men ærlige folk! Da vil jeg gi eder eders bror igjen, og I kan fritt dra omkring i landet.
Hinlah na sopipau alhumpen pachu ka henga na hin puilut tei ding'u ahi ati, chule keiman hiche jou teng chule nang hohi mipha midih tah nahiu, michom le mikhol na hi pouve tichu kahet chet ding ahitai. Hiche teng chule nasopi pau chu kanung peh kit diu chule nanghon boina umlouva navah sel a an jong nakihol theiyu ahi,” ati.
35 Da de så tømte sine sekker, se, da lå enhvers pengepung i hans sekk; og da de og deres far så pengepungene, blev de redde.
Adip'u chu alhei lha uvin ahile vetan amitakip in asum chun cheh chu ama ama dip sung cheh a ana umsoh keiyin; ama hon jong apaovin jong a sumchun chengseu chu amudoh phat uvin akihot lhul gam tauve.
36 Og Jakob, deres far, sa til dem: I gjør mig barnløs; Josef er ikke mere til, og Simeon er ikke mere til, og Benjamin vil I ta fra mig; det kommer over mig alt sammen.
Jacob chu tijatah'in ahoulim in, “Nangho hin ka chate ho neiguh mang peh cheh dingu ahi tai, Joseph jong aum ta pon, Simeon jong aum ta pon, chule tua nang hon Benjamin jong nei puimang peh kigo kit'un, na thil bol jouseu hi keima douna jeng ahi tai!”
37 Da sa Ruben til sin far: Begge mine sønner kan du drepe hvis jeg ikke kommer tilbake til dig med ham; gi ham i min hånd, så vil jeg føre ham tilbake til dig.
Hichun Reuben in apa Jacob chu a donbut in, “Benjamin chu ka hin nungpui louleh ka chate ni hi na deidei nalo thei ahitai, chule keiman Benjamin na ding in mopo nang kate ati, chule thonlouva kahin nungpui kit teitei ding ahi,” ati.
38 Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med eder; for hans bror er død, og han er alene tilbake, og dersom det møter ham nogen ulykke på den vei som I drar, så kommer I til å sende mine grå hår med sorg ned i dødsriket. (Sheol h7585)
Ahin Jacob in a donbut in, “Ka chapa chu nangma toh chelou ding ahi, ajeh chu aupa Joseph jong athi tan, tua kanei ka lungmonpi ama bou ahi tai; ijem tin lamkim lang nagei tengu le lamkah lah a toset tohkha ta hen lang hile kasam kan nung jenga jong lunghema thikhol khul a neilhoh lut pai tah bah dingu ahibouve,” ati. (Sheol h7585)
