1 Mosebok 37
1 Men Jakob bodde i det land hvor hans far hadde bodd som fremmed, i Kana'ans land.
Jakob loe ampa angvin ah ohhaih, Kanaan prae ah khosak.
2 Dette er historien om Jakobs ætt. Da Josef var sytten år gammel, gjætte han buskapen sammen med sine brødre; ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, sin fars hustruer; alt det onde som blev sagt om dem, gikk han til deres far med.
Jakob anghumhaih kawng loe hae tiah oh; Joseph loe amyanawk hoi nawnto tuu toep naah, saning hatlai sarihto oh boeh; thendoeng loe Jakob ih zu, Billah hoi Zilpah ih caanawk hoi nawnto ah oh, nihcae sethaih kawng to anih mah ampa khaeah thuih pae.
3 Men Israel hadde Josef kjær fremfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn; og han hadde latt gjøre en sid kjortel til ham.
Israel loe mitong lam ah capa Joseph to sak pongah, anih to kalah amyanawk pongah palung kue; to pongah anih hanah rong congca kaom laihaw to a sak pae.
4 Og da hans brødre så at deres far hadde ham mere kjær enn alle hans brødre, hatet de ham og kunde ikke tale vennlig til ham.
Ampa loe kalah nawkamyanawk pongah Joseph to palung kue, tiah amyanawk mah panoek o naah, anih to hnukma o moe, lunghoih ta hoiah lok tapring o vai ai.
5 Engang hadde Josef en drøm, som han fortalte sine brødre; da hatet de ham enda mere.
Joseph mah amang to sak, anih mah to amang to amyanawk khaeah thuih pae, to naah nihcae mah anih to hnukma o aep.
6 Han sa til dem: Hør nu hvad jeg har drømt:
Amyanawk khaeah, Ka mang hae tahngai oh;
7 Jeg syntes vi bandt kornbånd ute på akeren, og se, mitt kornbånd reiste sig op og blev stående, og eders kornbånd stod rundt omkring og bøide sig for mitt kornbånd.
khenah, Aicae loe lawk ah cangqui taoengh o, to naah kai ih cangqui loe angthawk moe, angdoet tahang; toe nangcae ih cangqui loe kangkui ah angdoet o moe, kai ih cangqui to bok o, tiah a naa.
8 Da sa hans brødre til ham: Skal du kanskje være vår konge og råde over oss? Siden hatet de ham enda mere for hans drømmer og for hans ord.
Amyanawk mah anih khaeah, Kaicae ukkung ah oh han na poek maw? To tiah kaicae nang uk thai tang tih maw? tiah a naa o. A hnuk ih amang hoi a thuih ih lok pongah, nihcae mah anih to hnukma o aep.
9 Og han hadde ennu en annen drøm og fortalte den til sine brødre; han sa: Jeg hadde ennu en drøm, og se, solen og månen og elleve stjerner bøide sig for mig.
To pacoengah anih mah amang to sak let, to amang to amyanawk khaeah a thuih pae let; Tahngai oh, kalah amang ka sak let bae vop; khenah, ka mangah, ni, khrah hoi cakaeh hatlaito mah kai to bok o, tiah a naa.
10 Og da han fortalte det til sin far og til sine brødre, skjente hans far på ham og sa til ham: Hvad er dette for en drøm du har hatt? Skal da jeg og din mor og dine brødre komme og bøie oss til jorden for dig?
Ampa hoi amyanawk khaeah a thuih pae naah, ampa mah anih khaeah, Tikhoe to baktih amang to na sak khruek loe? tiah a thuitaek. Na hmaa ah ka kuep o hanah, kai, nam no hoi nam nawk amyanawk, nang khaeah kang zoh o tih maw? tiah a naa.
11 Og hans brødre var misunnelige på ham; men hans far gjemte det i sitt minne.
Amyanawk mah anih to ut o; toe ampa mah loe a thuih ih lok to palung thungah pakuem poe.
12 Engang gikk hans brødre avsted for å gjæte sin fars buskap i Sikem.
Amyanawk loe Shekem vangpui ah ampa ih tuu rawkcak pacah hanah caeh o.
13 Da sa Israel til Josef: Gjæter ikke dine brødre ved Sikem? Kom, jeg vil sende dig til dem. Og han svarte: Ja, her er jeg.
To naah Israel mah Joseph khaeah, Nam yanawk loe Shekem vangpui ah tuu rawkcak pacah o; angzo ah, nihcae khaeah kang patoeh han, tiah a naa. Anih mah, Haeah ka oh, tiah a naa.
14 Da sa han til ham: Kjære, gå og se om det står vel til med dine brødre, og om det står vel til med buskapen, og kom så tilbake til mig med svar! Så sendte han ham avsted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem.
To pongah anih khaeah, Caeh ah loe, nam yanawk hoi tuunawk ngantui o vai, khen noek ah, to pacoengah tamthang na thui let ah, tiah a naa. Hebron azawn hoiah Joseph to patoeh pongah, Shekem ah a caeh.
15 Mens han nu vanket om på marken, møtte han en mann, og mannen spurte ham: Hvad leter du efter?
Anih taw ah amhet khing naah, lawk caeh kami maeto mah anih to hnuk, Timaw na pakrong loe? tiah a naa.
16 Han svarte: Jeg leter efter mine brødre; kjære, si mig hvor de gjæter!
Anih mah, Kam yanawk to ka pakrong, naa ah maw tuu a toep o, na thui ah, tiah a naa.
17 Mannen sa: De har draget herfra; jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan! Så gikk Josef efter sine brødre og fant dem i Dotan.
To kami mah, Nihcae loe hae ahmuen hoiah kalah ahmuen bangah caeh o ving boeh; Dothan ah caeh o si, tiah thuih o ih lok to ka thaih, tiah a naa. To pongah Joseph loe amyanawk khaeah caeh, nihcae to Dothan ah a hnuk.
18 De så ham langt borte, og før han kom nær til dem, la de op råd om å drepe ham.
Anih to kangthla hoiah a hnuk o, nihcae khae pha ai naah, anih hum hanah pacaeng o.
19 De sa sig imellem: Se, der kommer denne drømmeren!
Nihcae mah, Amang sah kami to angzoh boeh, tiah maeto hoi maeto lok ang thuih o.
20 Kom nu og la oss slå ham ihjel og kaste ham ned i en av brønnene her, og så vil vi si: Et vilt dyr har ett ham op. Så får vi se hvad det blir av hans drømmer.
Angzo oh, anih to hum o si, tangqom khaw maeto thungah va si loe, anih loe moisan mah kaek boeh, tiah thui si. To naah anih ih amang kawbang maw oh, tito khen o si, tiah a thuih o.
21 Da Ruben hørte dette, vilde han fri ham ut av deres hender og sa: La oss ikke slå ham ihjel!
Reuben mah to lok to thaih naah, anih to hum o hmah si, tiah a naa moe, Joseph to nihcae ban thung hoiah a lak ving.
22 Og han sa til dem: Utøs ikke blod, kast ham ned i denne brønn her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham - for han vilde fri ham ut av deres hånd og føre ham tilbake til hans far.
Reuben mah nihcae khaeah athii palong o hmah; toe anih to hae praezaek ih tuikhaw thungah mah va o sut ah, a nuiah ban phok o hmah, tiah a naa. Reuben mah, nihcae ban thung hoiah ka pahlong moe, kam pa khaeah ka caeh haih let han, tiah a poek.
23 Da nu Josef kom til sine brødre, klædde de av ham hans kjortel, den side kjortel som han hadde på.
Joseph amyanawk khae phak naah, anih mah angkhuk ih rong congca kaom laihaw to a khringh pae o;
24 Og de tok og kastet ham ned i brønnen; men brønnen var tom, det var intet vann i den.
anih to naeh o moe, tuikhaw thungah vah o; tuikhaw loe tui kaang boeh moe, tui om ai boeh.
25 Så satte de sig til å holde måltid; og da de så op, fikk de se et reisefølge av ismaelitter som kom fra Gilead, og deres kameler bar krydderier og balsam og ladanum; de var på vei med dette ned til Egypten.
Nihcae loe buhcaak han anghnut o; a danh o tahang moe, a khet o naah, Gilead prae hoiah angzo, kaengkuu hrang pongah hmuihoih hmuen, hmuihoih thing tangpri hoi myrrhnawk kaphaw, Izip prae ah kacaeh Ishmael kaminawk to a hnuk o.
26 Da sa Juda til sine brødre: Hvad gagner det at vi slår var bror ihjel og skjuler drapet?
Judah mah amyanawk khaeah, Aimacae ih amnawk to a hum o moe, anih ih athii hawk o khing cadoeh aicae han timaw atho oh?
27 Kom og la oss selge ham til ismaelittene, men la oss ikke legge hånd på ham, han er jo vår egen kjødelige bror. Og hans brødre gjorde som han sa.
Angzo oh, anih to Ishmael kaminawk khaeah mah zaw si, anih nuiah ban phok o hmah si; anih loe aimacae ih amnawk hoi acaeng ah ni oh, tiah a naa. Anih ih lok to amyanawk mah paroi pae o.
28 Da nu de midianittiske kjøbmenn kom forbi, drog de Josef op av brønnen, og så solgte de Josef til ismaelittene for tyve sekel sølv; og ismaelittene tok Josef med sig til Egypten.
To naah hmuenzaw Midian kaminawk to angzoh o; amnawk Joseph to tuikhaw thung hoiah a zuh o let moe, anih to Ishmael kaminawk khaeah phoisa shekel pumphaeto hoiah a zawh o; nihcae mah Joseph to Izip prae ah caeh o haih.
29 Da Ruben kom tilbake til brønnen, fikk han se at Josef ikke var i brønnen. Da sønderrev han sine klær,
Reuben loe amlaem let moe, tuikhaw to khet naah Joseph loe om ai boeh; to pongah angmah ih laihaw to asih.
30 og han gikk tilbake til sine brødre og sa: Gutten er der ikke, og jeg - hvor skal jeg gjøre av mig?
Amnawknawk khaeah amlaem moe, nawkta loe om ai boeh; kai loe naa ah maw ka caeh han boeh? tiah a naa.
31 Så tok de Josefs kjortel og slaktet en gjetebukk og dyppet kjortelen i blodet.
To naah Joseph ih laihaw to lak o moe, maeh caa maeto a boh o pacoengah, maeh thii thungah laihaw to a nup o;
32 Og de sendte den side kjortel hjem til faren og sa: Denne har vi funnet; se efter om det ikke er din sønns kjortel!
rong congca kaom laihaw to ampa khaeah a sin pae o moe, hae ni ka hnuk o boeh; na caa ih laihaw maw, laihaw ai tito kahoih ah khenah, tiah a naa o.
33 Og han kjente den igjen og sa: Jo, det er min sønns kjortel; et vilt dyr har ett ham op, Josef er visselig revet ihjel!
Anih mah maat moe, Hae loe ka caa ih laihaw boeh ni! Anih loe moisan mah ni kaek boeh; Joseph loe moisan mah taprawt pet pet boeh hae loe, tiah a thuih.
34 Og Jakob sønderrev sine klær og bandt sekk om sine lender og sørget over sin sønn i lang tid.
To naah Jokob loe angmah ih khukbuen to angkhring moe, kazii to kaengah angzaeng pacoengah, a capa to ni paroeai thung qah haih.
35 Og alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham; men han vilde ikke la sig trøste; han sa: Med sorg må jeg fare ned til min sønn i dødsriket. Og hans far gråt over ham. (Sheol h7585)
A capanawk hoi a canunawk boih anih pathloep hanah angzoh o; toe pathloep o thai ai; palungset loiah ka capa caehhaih taprong thungah ka caeh han boeh, tiah a thuih. To tiah a capa pongah ampa to qah. (Sheol h7585)
36 Men midianittene solgte ham i Egypten til Potifar, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten.
Midian kaminawk mah Joseph to, Izip prae ih misatuh angraeng, Faro ih toksahkung angraeng maeto ah kaom, Potiphar khaeah zawh o.
