1 Mosebok 34
1 Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre.
Leah mah Jakob han sak pae ih canu Dinah loe to prae thung ih nongpatanawk khaeah paqaih hanah caeh.
2 Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne.
To prae ukkung, Hiv acaeng Hanor capa, Shekem mah anih to hnuk naah, anih to naeh moe, iih haih pacoengah amhnongsak.
3 Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne.
Anih loe poekhaih palungthin boih Jakob canu Dinah hanah paek, nongpata to a palung khruek pongah, lok kanaem ta hoiah anih to paroi.
4 Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru!
Shekem mah ampa Hamor khaeah, Hae nongpata hae ka zu ah na la pae ah, tiah a naa.
5 Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem.
A canu Dinah to Shekem mah iih haih boeh, tito Jakob mah thaih, a caanawk loe lawk ah maitaw toep o; Jakob loe nihcae angzo ai karoek to lok apae ai ah anghngai duem.
6 Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham.
To naah Shekem ampa Hamor loe lokthuih hanah, Jakob khaeah caeh.
7 Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje.
Jakob ih caanawk mah to tamthang to thaih o naah, im ah amlaem o roep; Shekem loe Israel kaminawk salakah kahoih ai hmuen hoi sak koi ai hmuen ah kaom, Jakob ih canu Dinah to iih haih moeng boeh pongah, nihcae loe palungnat khue khawt ai ah, palung a phui o parai.
8 Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru,
Toe Hamor mah nihcae khaeah, Ka capa Shekem mah na canu hae palung khruek boeh; anih han zu ah na paek halat ah.
9 og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre!
Kaicae hoi zu sava ah om si, na canunawk to na paek oh loe, nangcae doeh kaicae tanuh hae la o toeng ah.
10 Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her!
Kaicae khaeah khosah oh, hae prae hae nangcae han kang paongh pae; a thungah khosah oh loe, hmuenmaenawk doeh zaw oh; a thung ih hmuennawk to toep oh, tiah a naa.
11 Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder.
To pacoengah Shekem mah Dinah ih ampa hoi nawkamyanawk khaeah, Hae hmuen pongah na tahmen o raeh, nang hnik o ih hmuen boih kang paek han.
12 Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru!
Avang hoi tangqum loe nazetto doeh pop nasoe, nang hnik o zetto kang paek han hmang, nongpata hae mah ka zu ah na paek oh, tiah a naa.
13 Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina,
Anih mah nihcae ih tanuh Dinah to zae haih boeh pongah, Jakob ih caanawk mah Shekem hoi ampa Hamor to aling o;
14 og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss.
nihcae mah nihnik khaeah, Tangzat hin aat ai kaminawk khaeah, to baktih hmuen to ka sah o thai mak ai; to baktih hmuen loe kaicae han azat kathok hmuen ah ni oh;
15 Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære.
toe kaicae baktih toengah, nangcae thung ih nongpa boih tangzat hin na aah o nahaeloe, na thuih ih lok to kang tapom pae o han;
16 Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk.
to pacoengah ni kaicae ih canunawk to kang paek o moe, nangcae ih canunawk doeh ka la o toeng tih; nangcae hoi nawnto ka om o ueloe, acaeng maeto ah om tih.
17 Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort.
Toe kang thuih o ih baktih toengah, tangzat hin aah han na koeh o ai nahaeloe, ka canu to ka lak o moe, ka caeh o han boeh, tiah a naa o.
18 Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn.
To tiah a thuih o ih lok to Hamor hoi a capa Shekem mah palung due hoi.
19 Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus.
To thendoeng loe ampa imthung ah khingya o koek ih thendoeng ah oh moe, Jakob ih canu to koeh khruek pongah, nihcae mah thuih ih lok to aek ai.
20 Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa:
To naah Hamor hoi a capa Shekem loe to vangpui khongkha taengah caeh hoi moe, angmacae vangpui thung ih kaminawk khaeah lok a thuih pae hoi,
21 Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre.
nihnik mah, Hae kaminawk loe angdaeh koeh kami ah oh o; aicae prae ah omsak si loe, hmuenmaenawk doeh zawsak si; khenah, nihcae han kakhawt kalen parai ahmuen doeh oh; nihcae ih canunawk to la o si loe, aicae ih canunawk doeh nihcae han paek si.
22 Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret.
Toe nihcae loe tangzat aat kami ah oh o pongah, aicae doeh nihcae baktiah tangzat hin aah o naah ni, nihcae loe nangcae hoi nawnto om o thai tih.
23 Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss?
Nihcae ih maitawnawk, nihcae ih hmuennawk hoi moinawk loe aicae ih hmuen ah om mak ai, tiah na poek o maw? To pongah aicae mah nihcae ih lok to paroi o halat si, to tiah ni nihcae loe aicae hoi nawnto om o tih, tiah a thuih pae hoi.
24 Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret.
Anih ih vangpui khongkha ah kacaeh kaminawk boih mah Hamor hoi a capa Shekem ih lok to paroi o; to pongah anih ih vangpui thungah kaom nongpanawk loe tangzat hin to aah o boih.
25 Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel.
Aahhaih ahmaa nat li haih, ni thumto naah Jakob ih caa, Dinah ih thangqoi Simeon hoi Levi loe angmah hnik ih sumsen to lak hoi moe, misahoihaih hoiah vangpui to muk hoi pacoengah nongpanawk to hum hoi boih.
26 Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort.
Hamor hoi a capa Shekem to sumsen hoi a hum hoi moe, Shekem imthung ih Dinah to a lak hoi pacoengah, tacawt hoi.
27 Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret.
Nihcae mah a tanuh to zae o haih pongah, Jakob ih caanawk loe kadueh kaminawk khaeah caeh o moe, vangpui to phraek o.
28 De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken.
Tuunawk, maitawnawk, la hrangnawk, vangpui thung kaom hmuennawk hoi lawk ah kaom hmuennawk to a lak o,
29 Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene.
nihcae ih hmuennawk, nihcae ih nawktanawk hoi zunawk to naeh o boih moe, im ah kaom hmuennawk to paro pae o boih.
30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne.
Jakob mah Simeon hoi Levi khaeah, Raihaih nang paek hoi boeh, Kanaan kaminawk hoi Periz kaminawk, hae prae ah kaom kaminawk khaeah panuet thok ah nang sak hoi boeh; aicae loe kami zetta, nihcae loe kai tuk hanah amkhueng o tih, kai na hum o ueloe, kaimah hoi ka imthung takoh doeh hum o boih tih boeh, tiah a naa.
31 Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge?
Toe nihnik mah, Anih mah ka tanuh tangzat zaw kami baktiah sak han oh maw? tiah a naa hoi.
