1 Mosebok 32
1 Og Jakob drog videre, og Guds engler møtte ham.
Jakob loe caehhaih loklam ah caeh poe, to naah Sithaw ih van kaminawk mah anih to tongh o.
2 Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahana'im.
Jakob mah nihcae to hnuk naah, Hae loe Sithaw ih misatuh kaminawk ni, tiah thuih; to pongah to ahmuen to Mahanaim, tiah ahmin sak.
3 Og Jakob sendte bud foran sig til sin bror Esau i landet Se'ir, på Edoms mark.
Jakob mah Edom prae, Seir hmuen ah, amya Esau khaeah laicaehnawk to hmaloe ah patoeh.
4 Og han bød dem og sa: Således skal I si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har opholdt mig hos Laban og vært der helt til nu,
Anih mah nihcae khaeah, Ka angraeng Esau khaeah, Na tamna Jakob mah, Kai loe Laban khaeah ka caeh moe, vaihi doeh to ah ka oh vop;
5 og jeg har fått okser og asener, småfe og træler og trælkvinner; og nu vilde jeg sende bud til min herre om dette for å finne nåde for dine øine
maitawnawk, laa hrangnawk, tuunawk, tamna nongpa hoi nongpatanawk doeh ka tawnh; na mikcuk naakrak ah ka oh hanah, vaihi ka angraeng khaeah lokthuih hanah ang patoeh, tiah a naa o.
6 Og budene kom tilbake til Jakob og sa: Vi kom til Esau, din bror, og han drar dig nu selv i møte, og fire hundre mann med ham.
Laicaehnawk loe Jakob khaeah amlaem o let, anih khaeah, Nam ya Esau khaeah ka caeh o, vaihi nang hnuk hanah kami cumvai palito angzoh haih, tiah a thuih pae o.
7 Da blev Jakob overmåte forferdet; og han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene i to leire.
Jakob loe paroeai zit moe, tasoeh pongah, angmah khae kaom kaminawk, tuunawk, maitawnawk hoi kaengkuu hrangnawk to, abu hnetto ah tapraek.
8 For han tenkte: Om Esau kommer til den ene leir og slår den, da kan den leir som er igjen, få berge sig unda.
Esau mah abu maeto tuh nahaeloe, kalah abu maeto loih nasoe, tiah a poek pongah to tiah a sak.
9 Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herre, du som sa til mig: Dra tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg vil gjøre vel imot dig!
To naah Jakob mah, Aw, kam pa Abraham ih Sithaw, kam pa Issak ih Sithaw, Na prae hoi nangmah acaeng kaminawk khaeah amlaem ah, nang hae kang lensak han, tiah kai khaeah lokthuikung, Angraeng,
10 Jeg er ringere enn all den miskunnhet og all den trofasthet som du har vist mot din tjener; for med min stav gikk jeg over Jordan her, og nu er jeg blitt til to leire.
na tamna khaeah nam tuengsak ih na tahmenhaih hoi oepthohhaih tetta mataeng doeh hnuk han kam cuk ai; hae Jordan vapui kang kaat naah, cunghet khue ni ka tawnh; toe vaihi loe abu hnetto ah ka oh boeh.
11 Fri mig ut av Esaus, min brors hånd; for jeg er redd han skal komme og slå ihjel mig og mine, både mor og barn.
Kam ya ih ban, kam ya Esau ih ban thung hoi nang pahlong hanah, lawk kang thuih; anih loe kaimah hoi ka zu, ka caanawk hum hanah angzo tih, tiah zithaih ka tawnh.
12 Du har jo selv sagt: Jeg vil alltid gjøre vel mot dig og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles for mengde.
Toe nangmah ni kai khaeah, Nang hae kang lensak moe, kroek laek ai ah kaom, tuipui taeng ih savuet zetto, na caanawk kang pungsak han, tiah nang thuih, tiah lawk a thuih.
13 Så blev han der den natt, og av alt det han eide, tok han ut en gave til Esau, sin bror:
Anih loe aqum puek to ahmuen ah iih; a tawnh ih hmuennawk thung hoiah amya Esau to tangqum paek hanah,
14 to hundre gjeter og tyve bukker, to hundre får og tyve værer,
maeh amno cumvai hnetto, maeh tae pumphaeto, tuu tala cumvai hnetto, tuu tae pumphaeto,
15 tretti kameler som gav die, med sine føll, firti kjør og ti okser, tyve aseninner og ti asenfoler.
kaengkuu hrang amno qui thumto hoi a caanawk, maitaw tala qui palito hoi maitaw tae hato, laa hrang tala pumphaeto hoi a caa hato a qoih.
16 Og han lot sine tjenere dra avsted med dem, hver hjord for sig, og han sa til sine tjenere: Far i forveien, og la det være et mellemrum mellem hver hjord!
To moinawk to a tamnanawk ban ah paek moe, abu tapraek pacoengah, Ka hmaa ah caeh oh, abu maeto hoi maeto salak kangthla ah caeh oh, tiah a naa.
17 Og han bød den første og sa: Når min bror Esau møter dig og han taler til dig og spør: Hvem hører du til, og hvor skal du hen, og hvem eier denne hjord som du driver foran dig?
Nihcae thungah hmaloe koeh caeh kami khaeah, Kam ya Esau mah nang to hnuk naah, nang loe mi aa? Naa ah maw na caeh han? Na hmaa ih moinawk loe mi ih aa? tiah na dueng nahaeloe,
18 da skal du si: Din tjener Jakob; det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv efter.
to moinawk loe na tamna Jakob ih ni; ka angraeng Esau paek han ih tangqum ni, khenah, anih loe hnukah angzoh, tiah thuih paeh, tiah a naa.
19 Og han bød likeledes den annen og den tredje og alle de andre som drev hjordene, og sa: Således skal I tale til Esau når I møter ham,
To tiah anih hnukah angzo abu hnetto hoi abu thumto kaminawk khaeah doeh, Esau na hnuk o nahaeloe, to tiah thui oh, tiah lok a paek.
20 I skal si: Snart kommer din tjener Jakob selv efter. For han tenkte: Jeg vil forsone ham ved den gave som jeg sender foran mig, og siden vil jeg selv trede frem for ham; kanskje han vil ta nådig imot mig.
To pacoengah na tamna loe kaicae hnukah angzoh, tiah thui oh, tiah a naa. Hmaloe koek caeh kami mah paek ih tangqumnawk hoiah mikhmai ka sak han; to tiah nahaeloe anih hoi kang qum naah na talawk pae khoe doeh om tih, tiah a poek.
21 Så drog de i forveien med gaven; men selv blev han i leiren den natt.
To pongah Jakob ih tangqumnawk to hmaloe ah caeh o haih; toe to na aqum ah, anih loe kaminawk ataihaih ahmuen ah ni a oh.
22 samme natt stod han op og tok sine hustruer og de to trælkvinner og sine elleve sønner og gikk over Jabboks vadested.
To na aqum ah Jakob loe angthawk moe, a zu hnik, a tamna nongpata hnik hoi a caa hatlaito caeh haih moe, Jabbok vapui ih tui amdaehaih ahmuen ah angkaat haih.
23 Han tok og satte dem over åen og førte over alt det han eide.
Nihcae vapui zaeh ah thak pacoengah, a tawnh ih hmuennawk doeh a thaksak boih.
24 Så var Jakob alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham inntil morgenen grydde.
To pongah Jakob loe angmabueng oh sut; to naah anih loe kami maeto hoiah khodai ai karoek to angpanh.
25 Og da mannen så at han ikke kunde rå med ham, rørte han ved hans hofteskål; og Jakobs hofteskål gikk av ledd, mens han kjempet med ham.
To kami mah anih to pazawk mak ai, tiah panoek naah, Jakob ih phaih to boh pae tuek; to tiah angpan hoi li naah Jakob ih phaih huh amkhraeng pae ving.
26 Og han sa: Slipp mig, for morgenen gryr! Men han sa: Jeg slipper dig ikke, uten du velsigner mig.
To kami mah, Na prawt lai ah, khodai tom boeh, tiah a naa. Toe Jakob mah, Tahamhoihaih nang paek ai nahaeloe, kang prawt mak ai, tiah a naa.
27 Da sa han til ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Jakob.
To kami mah, Na hmin loe mi aa? tiah a naa. Anih mah, Jakob, tiah a naa.
28 Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
To naah to kami mah, Nang loe Sithaw hoi anih ih kaminawk hoiah nang panh moe, na pazawk boeh pongah, na hmin to Jakob, tiah kawk mak ai boeh; Israel, tiah ni kawk tih boeh, tiah a naa.
29 Da spurte Jakob: Si mig ditt navn! Han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
Jakob mah, Na hmin loe mi aa? Tahmenhaih hoiah na thui ah, tiah a naa. Toe anih mah, Tih hanah ka hmin nang dueng loe? tiah a naa. To pacoengah anih mah to ahmuen ah Jakob hanah tahamhoihaih paek.
30 Og Jakob kalte stedet Pniel; for sa han jeg har sett Gud åsyn til åsyn og enda berget livet.
Jakob mah mikhmai kangtong ah Sithaw to ka hnuk boeh, toe anih mah ka hinghaih ang pathlung, tiah a poek pongah, to ahmuen to Jakob mah Peniel, tiah ahmin sak.
31 Og da han var kommet forbi Pnuel så han solen rinne; og han haltet på sin hofte.
Penuel to poeng pacoeng loe khodai boeh; to naah Jakob loe khok kangbai baktiah lam caeh.
32 Derfor er det så den dag idag at Israels barn aldrig eter spennesenen som er på hofteskålen, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål på spennesenen.
Anih mah Jakob ih phaih thaqui to atumh pae tuek pongah, vaihni ni khoek to Israel caanawk mah phaih thaqui taeng ih angan to caa o ai.
