1 Mosebok 3
1 Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven?
But the serpent was sotyller than all the beastes of the felde which ye LORde God had made and sayd vnto the woman. Ah syr that God hath sayd ye shall not eate of all maner trees in the garden.
2 Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven;
And the woman sayd vnto the serpent of the frute of the trees in the garden we may eate
3 men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø.
but of the frute of the tree yt is in the myddes of the garden (sayd God) se that ye eate not and se that ye touch it not: lest ye dye.
4 Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø;
Then sayd the serpent vnto the woman: tush ye shall not dye:
5 for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt.
But God doth knowe that whensoever ye shulde eate of it youre eyes shuld be opened and ye shulde be as God and knowe both good and evell.
6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt.
And the woman sawe that it was a good tree to eate of and lustie vnto the eyes and a pleasant tre for to make wyse. And toke of the frute of it and ate and gaue vnto hir husband also with her and he ate.
7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet.
And the eyes of both them were opened that they vnderstode how that they were naked. Than they sowed fygge leves togedder and made them apurns.
8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven.
And they herd the voyce of the LORde God as he walked in the garde in the coole of the daye. And Adam hyd hymselfe and his wyfe also from the face of the LORde God amonge the trees of the garden.
9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du?
And the LORde God called Adam and sayd vnto him where art thou?
10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig.
And he answered. Thy voyce I harde in the garden but I was afrayd because I was naked and therfore hyd myselfe.
11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av?
And he sayd: who told the that thou wast naked? hast thou eaten of the tree of which I bade the that thou shuldest not eate?
12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt.
And Adam answered. The woman which thou gavest to bere me company she toke me of the tree ad I ate.
13 Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt.
And the LORde God sayd vnto the woman: wherfore didest thou so? And the woman answered the serpent deceaved me and I ate.
14 Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.
And the LORde God sayd vnto the serpet because thou haste so done moste cursed be thou of all catell and of all beastes of the feld: vppo thy bely shalt thou goo: and erth shalt thou eate all dayes of thy lyfe.
15 Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.
Morover I will put hatred betwene the and the woman and betwene thy seed and hyr seed. And that seed shall tread the on the heed ad thou shalt tread hit on the hele.
16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig.
And vnto the woman he sayd: I will suerly encrease thy sorow ad make the oft with child and with payne shalt thou be deleverd: And thy lustes shall pertayne vnto thy husbond and he shall rule the.
17 Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager.
And vnto Ada he sayd: for as moch as thou hast obeyed the voyce of thy wyfe and hast eaten of the tree of which I commaunded the saynge: se thou eate not therof: cursed be the erth for thy sake. In sorow shalt thou eate therof all dayes of thy lyfe
18 Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken.
And it shall beare thornes ad thystels vnto the. And thou shalt eate the herbes of ye feld:
19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
In the swete of thy face shalt thou eate brede vntill thou returne vnto the erth whece thou wast take: for erth thou art ad vnto erth shalt thou returne.
20 Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor.
And Ada called his wyfe Heua because she was the mother of all that lyveth
21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med.
And the LORde God made Adam and hys wyfe garmentes of skynnes and put them on them.
22 Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid!
And the LORde God sayd: loo Adam is become as it were one of vs in knowlege of good and evell. But now lest he strech forth his hand and take also of the tree of lyfe and eate and lyve ever.
23 Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av.
And the LORde God cast him out of the garden of Eden to tylle the erth whece he was taken.
24 Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.
And he cast Ada out and sette at ye enteringe of the garden Eden Cherubin with a naked swerde movinge in and out to kepe the way to the tree of lyfe.
