1 Mosebok 22
1 Nogen tid derefter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg.
Bangʼ kinde moko Nyasaye notemo Ibrahim. Noluonge niya, “Ibrahim!” Eka nodwoke niya, “Eri an ka.”
2 Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si dig!
Eka Nyasaye nowacho niya, “Kaw wuodi, wuodi ma miderma Isaka, kendo mi ihero mondo idhigo e gwengʼ mar Moria. Chiwe kanyo kaka misango miwangʼo pep ewi got moro ma abiro nyisi.”
3 Så stod Abraham tidlig op om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med sig og Isak, sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og gav sig på veien til det sted Gud hadde sagt ham.
Kinyne gokinyi mangʼich Ibrahim noa malo kendo noiko pundane ne wuoth. Nodhi kod jotijene ariyo kaachiel gi Isaka wuode. Kane osengʼado yien moromo tiyogo e misango miwangʼo pep, nochako wuoth madhi kamane Nyasaye osenyise.
4 På den tredje dag, da Abraham så sig omkring, fikk han øie på stedet langt borte.
E odiechiengʼ mar adek Ibrahim notingʼo wangʼe moneno kanyo gi kuma bor.
5 Da sa Abraham til sine drenger: Bli I her med asenet! Jeg og gutten, vi vil gå dit bort og bede og så komme tilbake til eder.
Nowacho ne jotije niya, “Dongʼuru kae gi punda ka an kod Isaka wadhi kucha. Wadhi lemo kendo eka wabiro duogo iru.”
6 Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn, og selv tok han ilden og kniven i sin hånd; og så gikk de begge sammen.
Ibrahim nokawo yien mar misango miwangʼo pep kendo nomiyo Isaka, to en owuon notingʼo mach kod pala ka ji ariyogo ne wuotho.
7 Da talte Isak til Abraham, sin far, og sa: Du far! Han svarte: Ja, min sønn! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?
Isaka notingʼo dwonde mopenjo wuon-gi Ibrahim niya, “Wuora?” Ibrahim nodwoke niya, “En angʼo wuoda?” Eka Isaka nopenje niya, “Mach kod yien nikae, to ere nyaim mar misango miwangʼo pep?”
8 Abraham svarte: Gud skal selv utse sig lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de begge sammen.
Ibrahim nodwoke niya, “Wuoda, Nyasaye owuon ema biro chiwo nyaim mar misango miwangʼo pep.” Bangʼ mano negidhi nyime giwuodhgi kanyakla.
9 Og da de kom til det sted Gud hadde sagt ham, bygget Abraham et alter der og la veden til rette; så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret ovenpå veden.
Kane gichopo kumane Nyasaye osenyiso Ibrahim, Ibrahim nogero kendo mar misango kanyo kendo nopango yien e wiye motweyo Isaka wuode kendo nopiele ewi kendo mar misango, ewi yien.
10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.
Eka notero lwete kendo okawo pala mondo oneg-go wuode.
11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - Han svarte: Ja, her er jeg.
To malaika mar Jehova Nyasaye noluonge gie polo niya, “Ibrahim! Ibrahim!” Eka nodwoke niya, “Eri an ka.”
12 Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noget! For nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld.
Malaika nowachone niya, “Kik iket lweti kuom wuodi, kendo kik itimne gimoro amora. Koro asengʼeyo ni iluoro Nyasaye, nikech ok isetama e wuodi ma miderma.”
13 Da nu Abraham så op, fikk han se en vær bakenfor sig, som hang fast i buskene med sine horn; og Abraham gikk bort og tok væren og ofret den til brennoffer istedenfor sin sønn.
Ibrahim notingʼo wangʼe mopo koneno im komoko gitungene e bungu. Nodhi mokawo im kendo ochiwo kaka misango miwangʼo pep kar wuode.
14 Og Abraham kalte dette sted: Herren ser. Derfor sier folk den dag idag: På Herrens berg skal han la sig se.
Omiyo Ibrahim nochako kanyo ni Jehova Nyasaye ma Jachiwo kendo nyaka chil kawuono iwacho niya, “E God Jehova Nyasaye ema nochiwe.”
15 Og Herrens engel ropte ennu en gang til Abraham fra himmelen
Malaika mar Jehova Nyasaye nochako luongo Ibrahim gie polo,
16 og sa: Ved mig selv sverger jeg, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn,
mi Jehova Nyasaye owacho niya, “Akwongʼora gi nyinga awuon, ni nikech isetimona ma kendo ok isetama e wuodi ma miderma,
17 så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie;
abiro gwedhi adier kendo anami nyikwayi bed mangʼeny ka sulwe mae polo kendo ka kuoyo manie dho nam. Nyikwayi nokaw mier mag jowasikgi mondo obed margi,
18 og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.
kendo ogendini duto manie piny nogwedhi kokalo e kothi, nikech isewinjo wachna.”
19 Så gikk Abraham tilbake til sine drenger, og de brøt op og drog sammen til Be'erseba; og Abraham blev boende i Be'erseba.
Eka Ibrahim nodok ir jotije, kendo giduto negiwuok ka gidok Bersheba. Kendo Ibrahim nodak Bersheba.
20 Nogen tid derefter kom det nogen og sa til Abraham: Din bror Nakor og Milka har også fått sønner:
Bangʼ kinde moko, Ibrahim noyudo wach niya, “Milka bende koro osenywolone owadu Nahor yawuowi ma gin:
21 Us, den eldste, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram,
Uz wuowi makayo, Buz owadgi, Kemuel (wuon Aram),
22 og Kesed og Haso og Pildas og Jidlaf og Betuel.
Kesed, Hazo, Pildash, Jidlaf kod Bethuel.”
23 Og Betuel var far til Rebekka. Disse åtte barn fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka.
Bethuel nonywolo Rebeka. Yawuowi aborogo ema Milka nonywolone Nahor owadgi Ibrahim.
24 Også hans medhustru, som hette Re'uma, fikk barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma'aka.
Jatichne ma nyako ma nyinge Reuma bende nonywolone yawuowi, ma gin: Teba, Gaham, Tahash kod Maaka.
