1 Mosebok 20

1 Så drog Abraham derfra til sydlandet og bodde mellem Kades og Sur, og siden opholdt han sig en tid i Gerar.

And Abraham departed thence towarde the southcontre and dwelled betwene Cades and Sur ad sogeorned in Gerar.

2 Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk avsted og tok Sara.

And Abraham sayde of Sara his wyfe that she was his sister. Than Abimelech kynge of Gerar sent and fett Sara awaye.

3 Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Nu skal du dø for den kvinnes skyld som du har tatt; for hun er en annen manns hustru.

And God came to Abimelech by nyghte in a dreame and sayde to him: Se thou art but a deed man for the womas sake which thou hast taken awaye for she is a mans wyfe.

4 Men Abimelek hadde ikke kommet henne nær, og han sa: Herre, vil du da også slå rettferdige folk ihjel?

But Abimelech had not yet come nye her and therfore sayde: lorde wilt thou sley rightewes people?

5 Har han ikke selv sagt til mig: Hun er min søster? Og hun har også sagt: Han er min bror. I mitt hjertes uskyldighet og med rene hender har jeg gjort dette.

sayde not he vnto me that she was hys sister? yee and sayde not she herself that he was hir brother? wyth a pure herte and innocent handes haue I done this.

6 Og Gud sa til ham i drømmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes uskyldighet, og jeg har også hindret dig fra å synde mot mig; derfor har jeg ikke latt dig få røre henne.

And God sayde vnto him in a dreame. I wot it well that thou dydest it in the purenesse of thi herte. And therfore I kepte ye that thou shuldest not synne agenst me nether suffred I the to come nygh her.

7 Men la nu mannen få sin hustru tilbake! For han er en profet. Og han skal bede for dig, så du får leve. Men dersom du ikke gir henne tilbake, da vit at du visselig skal dø, du og alle dine.

Now therfore delyuer the ma his wyfe ageyne for he is a prophete. And let him praye for the that thou mayst lyue. But and yf thou delyuer her not agayne be sure that thou shalt dye the deth with all that thou hast.

8 Da stod Abimelek tidlig op om i morgenen og kalte på alle sine tjenere og fortalte dem alt dette, og mennene blev meget redde.

Than Abimelech rose vp be tymes in the mornynge and called all his servauntes and tolde all these thinges in their eares and the men were sore a frayde.

9 Og Abimelek kalte Abraham til sig og sa til ham: Hvad er det du har gjort mot oss! Hvad har jeg syndet mot dig, siden du har ført så stor en synd over mig og mitt rike? Du har båret dig slik at mot mig som ingen skulde gjøre.

And Abimelech called Abraham and sayde vnto him: What hast thou done vnto vs and what haue I offended the that thou shuldest brynge on me and on my kyngdome so greate a synne? thou hast done dedes vnto me that ought not to be done.

10 Og Abimelek sa videre til Abraham: Hvad mente du med å gjøre dette?

And Abimelech sayde morouer vnto Abraham: What sawest thou that moved the to do this thinge?

11 Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det er visst ingen gudsfrykt på dette sted, og de vil slå mig ihjel for min hustrus skyld.

And Abraham Answered. I thought that peradveture the feare of God was not in this place and that they shulde sley me for my wyfes sake:

12 Hun er også virkelig min søster, min fars datter, men ikke min mors datter; og hun blev min hustru.

yet in very dede she is my sister the doughter of my father but not of my mother: and became my wyfe.

13 Og da Gud bød mig å vandre om borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Således må du vise din kjærlighet mot mig: Hvor vi så kommer, må du si om mig: Han er min bror.

And after God caused me to wandre out of my fathers house I sayde vnto her: This kyndnesse shalt thou shewe vnto me in all places where we come that thou saye of me how that I am thy brother.

14 Så tok Abimelek småfe og storfe og træler og trælkvinner og gav Abraham og lot ham få Sara, sin hustru, tilbake.

Than toke Abimelech shepe and oxen menservauntes and wemenseruauntes and gaue them vnto Abraham and delyvered him Sara his wyfe agayne.

15 Og Abimelek sa: Se, mitt land ligger åpent for dig; bo hvor du selv vil!

And Abimelech sayde: beholde the lande lyeth be fore the dwell where it pleaseth ye best.

16 Og til Sara sa han: Se, her gir jeg din bror tusen sekel sølv; det skal være en sonegave for dig i alles øine som er sammen med dig, og for alle har du nu fått opreisning.

And vnto Sara he sayde: Se I haue geuen thy brother a thousande peeces of syluer beholde he shall be a couerynge to thyne eyes vnto all that ar with the and vnto all men and an excuse.

17 Og Abraham bad til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, så de fikk barn.

And so Abraham prayde vnto God and God healed Abimeleh and his wyfe and hys maydens so that they bare.

18 For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld.

For the LORde had closed to all the matryces of the house of Abimelech because of Sara Abrahams wyfe.