1 Mosebok 2
1 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
So the heavens and the earth were finished, and all the furniture of them.
2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
And on the seventh day God ended his work which he had made: and he rested on the seventh day from all his work which he had done.
3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
And he blessed the seventh day, and sanctified it: because in it he had rested from all his work which God created and made.
4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
These are the generations of the heaven and the earth, when they were created, in the day that the Lord God made the heaven and the earth:
5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.
And every plant of the field before it sprung up in the earth, and every herb of the ground before it grew: for the Lord God had not rained upon the earth; and there was not a man to till the earth.
6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.
But a spring rose out of the earth, watering all the surface of the earth.
7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
And the Lord God formed man of the slime of the earth: and breathed into his face the breath of life, and man became a living soul.
8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
And the Lord God had planted a paradise of pleasure from the beginning: wherein he placed man whom he had formed.
9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
And the Lord God brought forth of the ground all manner of trees, fair to behold, and pleasant to eat of: the tree of life also in the midst of paradise: and the tree of knowledge of good and evil.
10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.
And a river went out of the place of pleasure to water paradise, which from thence is divided into four heads.
11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.
The name of the one is Phison: that is it which compasseth all the land of Hevilath, where gold groweth.
12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium og onyks-stenen.
And the gold of that land is very good: there is found bdellium, and the onyx stone.
13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.
And the name of the second river is Gehon: the same is it that compasseth all the land of Ethiopia.
14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.
And the name of the third river is Tigris: the same passeth along by the Assyrians. And the fourth river is Euphrates.
15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.
And the Lord God took man, and put him into the paradise of pleasure, to dress it, and to keep it.
16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;
And he commanded him, saying: Of every tree of paradise thou shalt eat:
17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
But of the tree of knowledge of good and evil, thou shalt not eat. For in what day soever thou shalt eat of it, thou shalt die the death.
18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
And the Lord God said: It is not good for man to be alone: let us make him a help like unto himself.
19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
And the Lord God having formed out of the ground all the beasts of the earth, and all the fowls of the air, brought them to Adam to see what he would call them: for whatsoever Adam called any living creature the same is its name.
20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
And Adam called all the beasts by their names, and all the fowls of the air, and all the cattle of the field: but for Adam there was not found a helper like himself.
21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
Then the Lord God cast a deep sleep upon Adam: and when he was fast asleep, he took one of his ribs, and filled up flesh for it.
22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
And the Lord God built the rib which he took from Adam into a woman: and brought her to Adam.
23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
And Adam said: This now is bone of my bones, and flesh of my flesh; she shall be called woman, because she was taken out of man.
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
Wherefore a man shall leave father and mother, and shall cleave to his wife: and they shall be two in one flesh.
25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
And they were both naked: to wit, Adam and his wife: and were not ashamed.
