1 Mosebok 15
1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.
After all this had happened, God spoke to Abram in a vision, telling him, “Don't be afraid, Abram! I am your protector, and your truly great reward!”
2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.
But Abram replied, “Lord God, what good is whatever you give me? I don't have any children, and the heir to all that I have is Eliezer of Damascus.”
3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.
Abram went on to complain, “Look! You haven't given me any children, so a servant from my household has to be my heir!”
4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.
But then the Lord told him, “This man won't be your heir. Your heir will be your very own son.”
5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
The Lord took Abram outside and said to him, “Look up at the sky. See if you can count the stars! That's how many descendants you will have!”
6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
Abram trusted what the Lord said, and so the Lord counted Abram as being in a right relationship with him.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.
The Lord also told him, “I am the Lord, who led you from Ur of the Chaldeans to give you this land for you to own.”
8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?
“But Lord God, how can I be certain that I will own it?” Abram asked.
9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.
The Lord told him, “Bring me a cow, a goat, and a ram, all of them three years old, together with a dove and a young pigeon.”
10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.
So Abram took and killed the three animals. Then he cut them in half, and placed each half opposite the other. However, he didn't cut the birds in half.
11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.
When vultures flew down on the carcasses, Abram frightened them off.
12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.
As the sun went down, a deep sleep came over Abram, and at the same time a dense and terrifying darkness fell on him.
13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.
The Lord explained to Abram, “You can be absolutely sure that your descendants will be strangers in a foreign land, where they will be slaves and mistreated for 400 years.
14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.
However, I will punish the nation that makes them slaves, and later on they will leave, taking many valuable possessions with them.
15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.
But as for you, you will die in peace and be buried, having lived a good long life.
16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.
Four generations later your descendants will come back here to live, because right now the sins of the Amorites have not reached their full extent.”
17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.
After the sun set and it grew dark, suddenly a smoking furnace and a flaming torch appeared and passed between the halves of the animal carcasses.
18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,
This is how the Lord made an agreement with Abram that day and promised him, “I'm giving this land to your descendants. It extends from the Wadi of Egypt to the great Euphrates River,
19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes
and includes the territory of the Kenites, Kenizzites, Kadmonites,
20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes
Hittites, Perizzites, Rephaites,
21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.
Amorites, Canaanites, Girgashites, and Jebusites.”
