1 Mosebok 15

1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.

And after these things the word of the Lord came to Abram in a vision, saying, Fear not, Abram, I shield you, your reward shall be very great.

2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.

And Abram said, Master [and] Lord, what will you give me? whereas I am departing without a child, but the son of Masek my home-born female slave, this Eliezer of Damascus [is mine heir.]

3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.

And Abram said, [I am grieved] since you have given me no seed, but my home-born [servant] shall succeed me.

4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.

And immediately there was a voice of the Lord to him, saying, This shall not be your heir; but he that shall come out of you shall be your heir.

5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.

And he brought him out and said to him, Look up now to heaven, and count the stars, if you shall be able to number them fully, and he said, Thus shall your seed be.

6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

And Abram believed God, and it was counted to him for righteousness.

7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.

And he said to him, I am God that brought you out of the land of the Chaldeans, so as to give you this land to inherit.

8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?

And he said, Master [and] Lord, how shall I know that I shall inherit it?

9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.

And he said to him, Take for me an heifer in her third year, and a she-goat in her third year, and a ram in his third year, and a dove and a pigeon.

10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.

So he took to him all these, and divided them in the midst, and set them opposite to each other, but the birds he did not divide.

11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.

And birds came down upon the bodies, [even] upon the divided parts of them, and Abram sat down by them.

12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.

And about sunset a trance fell upon Abram, and behold! a great gloomy terror falls upon him.

13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.

And it was said to Abram, You shall surely know that your seed shall be a sojourner in a land not their won, and they shall enslave them, and afflict them, and humble them four hundred years.

14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.

And the nation whoever they shall serve I will judge; and after this, they shall come forth hither with much property.

15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.

But you shall depart to your fathers in peace, nourished in a good old age.

16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.

And in the fourth generation they shall return hither, for the sins of the Amorites are not yet filled up, even until now.

17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.

And when the sun was about to set, there was a flame, and behold a smoking furnace and lamps of fire, which passed between these divided pieces.

18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,

In that day the Lord made a covenant with Abram, saying, To your seed I will give this land, from the river of Egypt to the great river Euphrates.

19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes

The Kenites, and the Kenezites, and the Kedmoneans,

20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes

and the Chettites, and the Pherezites, and the Raphaim,

21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.

and the Amorites, and the Chananites, and the Evites, and the Gergesites, and the Jebusites.