1 Mosebok 15
1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.
To pacoengah hnuksakhaih hoiah Angraeng ih lok Abram khaeah phak; Abram zii hmah; kai loe nang abuephaih, kalen parai nang ih tangqum ah ka oh, tiah a naa.
2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.
Toe Abram mah, Angraeng Sithaw, timaw nang paek han? Kai loe caa tawn ai ah kho ka sak; Damaska ih Eliezer mah ni kai ih qawk to toep tih boeh, tiah a naa.
3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.
Abram mah, Khenah, kai han caa nang paek ai; to pongah ka imthung ah tapen kami mah ni kai ih qawk to toep tih boeh, tiah a naa.
4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.
To naah Angraeng ih lok anih khaeah angzoh; Na tamna mah nang ih qawk to toep mak ai; toe na takpum thung hoi tacawt na capa tangtang mah ni nang ih qawk to toep tih, tiah a naa.
5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
Abram to tasa bangah caeh haih moe, anih khaeah, Van bang doeng tahang ah, cakaehnawk na kroek thaih nahaeloe, kroek ah; na caanawk loe to tiah om o tih, tiah a naa.
6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
Abram mah Angraeng to tang pongah, a tanghaih to toenghaih ah tapom pae.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.
Anih khaeah, Kai loe hae prae hae qawk ah paek hanah, Khaldia prae Ur vangpui hoiah nang zaehoikung, Angraeng ah ka oh, tiah a naa.
8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?
Toe Abram mah, Angraeng Sithaw, hae prae hae qawk ah ka toep han, tito kawbang maw ka panoek thai tih? tiah a naa.
9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.
To pongah Angraeng mah anih khaeah, Saning thumto kaom maitaw tae maeto, saning thumto kaom maeh amno maeto, saning thumto kaom tuu tae maeto, pahuu maeto hoi im pahuu maeto na sin ah, tiah a naa.
10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.
Abram mah to hmuennawk to sinh boih; hnetto ah a bawk moe, kalah kalah ah suek boih; toe tavaanawk loe hnetto ah bawk ai.
11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.
Moicaa tavaanawk loe kadueh qok moinawk nuiah azawk o tathuk, to naah Abram mah tavaanawk to huih boih.
12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.
Niduem naah loe iih kangmue mah kae pongah Abraham loe iih; to naah zit kaom kalen parai khoving mah anih to khuk hmoek.
13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.
To naah Angraeng mah anih khaeah, Na caanawk loe minawk prae ah angvin ah om o tih; to kaminawk ih tamna ah om o ueloe, nihcae mah saning cumvai palito thung pacaekthlaek o tih, tito panoek ah;
14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.
toe nangcae tamna ah patoh acaeng to lok ka caek han; to pacoengah ni nihcae to paroeai pop hmuenmaenawk hoiah tacawt o vop tih.
15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.
Nang loe lunghoih ta hoi nam panawk khaeah na caeh ueloe, mitong naah na phum o tih.
16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.
Na caanawk loe dung palito phak naah, hae ahmuen ah angzo o let tih; Amor kaminawk sakpazaehaih koep ai vop, tiah a naa.
17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.
Aduem bang khoving ah loe, akhue tacawt hmai kangqong, pa-aang ih hmai-im to tacawt moe, kalah kalah ah tapraek ih moi salakah caeh.
18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,
To na niah Angraeng mah Abram hoi lokmaihaih to sak moe, Izip prae vapui thung hoiah kalen parai vapui, Euphrates vapui;
19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes
Ken, Ken-zi, Kadmon,
20 og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes
Hit, Periz, Rephaim,
21 og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.
Amor, Kanaan, Girgash hoi Jebus kaminawk ih prae loe na caanawk khaeah ka paek boeh, tiah a naa.
