1 Mosebok 11
1 Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.
And all the earth was one lip, and there was one language to all.
2 Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.
And it came to pass as they moved from the east, they found a plain in the land of Senaar, and they dwelt there.
3 Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.
And a man said to his neighbour, Come, let us make bricks and bake them with fire. And the brick was to them for stone, and their mortar was bitumen.
4 Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!
And they said, Come, let us build to ourselves a city and tower, whose top shall be to heaven, and let us make to ourselves a name, before we are scattered abroad upon the face of all the earth.
5 Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.
And the Lord came down to see the city and the tower, which the sons of men built.
6 Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.
And the Lord said, Behold, [there is] one race, and one lip of all, and they have begun to do this, and now nothing shall fail from them of all that they may have undertaken to do.
7 La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!
Come, and having gone down let us there confound their tongue, that they may not understand each the voice of his neighbour.
8 Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.
And the Lord scattered them thence over the face of all the earth, and they left off building the city and the tower.
9 Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
On this account its name was called Confusion, because there the Lord confounded the languages of all the earth, and thence the Lord scattered them upon the face of all the earth.
10 Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.
And these [are] the generations of Sem: and Sem was a hundred years old when he begot Arphaxad, the second year after the flood.
11 Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.
And Sem lived, after he had begotten Arphaxad, five hundred years, and begot sons and daughters, and died.
12 Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.
And Arphaxad lived a hundred and thirty-five years, and begot Cainan.
13 Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
And Arphaxad lived after he had begotten Cainan, four hundred years, and begot sons and daughters, and died. And Cainan lived a hundred and thirty years and begot Sala; and Canaan lived after he had begotten Sala, three hundred and thirty years, and begot sons and daughters, and died.
14 Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
And Sala lived an hundred and thirty years, and begot Heber.
15 Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
And Sala lived after he had begotten Heber, three hundred and thirty years, and begot sons and daughters, and died.
16 Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.
And Heber lived an hundred and thirty-four years, and begot Phaleg.
17 Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
And Heber lived after he had begotten Phaleg two hundred and seventy years, and begot sons and daughters, and died.
18 Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.
And Phaleg lived and hundred and thirty years, and begot Ragau.
19 Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
And Phaleg lived after he had begotten Ragau, two hundred and nine years, and begot sons and daughters, and died.
20 Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.
And Ragau lived and hundred thirty and two years, and begot Seruch.
21 Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.
And Raau lived after he had begotten Seruch, two hundred and seven years, and begot sons and daughters, and died.
22 Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.
And Seruch lived a hundred and thirty years, and begot Nachor.
23 Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.
And Seruch lived after he had begotten Nachor, two hundred years, and begot sons and daughters, and died.
24 Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.
And Nachor lived a hundred and seventy-nine years, and begot Tharrha.
25 Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
And Nachor lived after he had begotten Tharrha, an hundred and twenty-five years, and begot sons and daughters, and he died.
26 Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
And Tharrha lived seventy years, and begot Abram, and Nachor, and Arrhan.
27 Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.
And these [are] the generations of Tharrha. Tharrha begot Abram and Nachor, and Arrhan; and Arrhan begot Lot.
28 Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.
And Arrhan died in the presence of Tharrha his father, in the land in which he was born, in the country of the Chaldees.
29 Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.
And Abram and Nachor took to themselves wives, the name of the wife of Abram was Sara, and the name of the wife of Nachor, Malcha, daughter of Arrhan, and he was the father of Malcha, the father of Jescha.
30 Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.
And Sara was barren, and did not bear children.
31 Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.
And Tharrha took Abram his son, and Lot the son Arrhan, the son of his son, and Sara his daughter-in-law, the wife of Abram his son, and led them forth out of the land of the Chaldees, to go into the land of Chanaan, and they came as far as Charrhan, and he dwelt there.
32 Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.
And all the days of Tharrha in the land of Charrhan were two hundred and five years, and Tharrha died in Charrhan.
