Galaterne 4
1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;
Hiti lam hin gel uvin. Mipa khat chu athia chule achate neo nalai ho dinga goulo ding adalhah peh tah a ahi jongleh, hiche chapang ho chu apau nei jouse chu chang diu hinama jongleh, ahung letdoh kahse uva chu soh ho sanga achungnun johnau ima chom aum deh pouve.
2 men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.
Amaho chu apauvin ateppeh-u kum alhin kahse uva aching hoiyuva pangho thu thua chu nung ding ahiuve.
3 Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;
Eiho dinmun jong Christa ahung masanga chutobangma chu inahiu ahi. Eiho hi chapang ho banga chu hiche vannoiya hi lhagao thubul ho thudol a soh changa ina hiuve.
4 men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
Hinlah aphat chet chu ahung hi phat in, Pathen in Achapa chu numeiya kona hungpeng din, danthu noiya kipelut din ahinsol tan ahi.
5 forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.
Eiho Dan-thua sohchangsa ho hi Achatea eisem uva, chamlhat ihina dingun, Pathen in Achapa ahinsol tai.
6 Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!
Chule eiho Achate ihitah jeh uvin, Pathen in Achapa Lhagao chu ilung sung uva ahinsolin, Abba Pa tia koutheina einei sah tauve.
7 Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.
Tun nang chu soh nahi tapon, Pathen Cha tahbeh nahi ahitai. Chule nangma Acha nahitah jeh a, Pathen in agoulo dinga nasem ahitai.
8 Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;
Chidang namdang nanghon Pathen nahet masang uva, auma jong hilou pathen ho soh a chu napanu anahi.
9 men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?
Hiti chun tun Pathen nahe tauvin (ahiloule Pathen het nahi tauve tileng), iti dana chu nangho avela hiche vannoiya lhinlelna le lhagao thubul ho pannabei thudola sohchang kit dinga naki pehlut dingu ham?
10 I tar vare på dager og måneder og tider og år;
Nanghon Pathen lunglhaisahna dinga nikho ho ahiloule lhaho ahiloule kum kihei chin ahiloule kum ho geiya nanit u ahi.
11 jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.
Nangho katijat peh uhi, ijemtia nangho chunga katohgim nau jouse hi mohseh hibep a hitam tihi ahi.
12 Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;
Sopi deitahte, kangeh nomnau chu nangho hicheho a kona na chamlhatna ding uva, keima tah jong nangho chidang namdang te banga kaum hi, hiche danho a kon in keima bang hin ongtholun. Keiman nangho henga Pathen Thu kahung seiphong masat chun alam louvin neibolse pouve.
13 men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;
Keiman naheng uva Kipana Thupha kahin poh chun keima kana dampoi ti na geldoh jing diu ka gingchai.
14 og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
Ahin kadin mun umdan chun neisan louna ding uva lhep patepna nato jeng vangun, nang hon nei nahsahmo bol pouvin ahilouleh keiya konin nakihei mang pouve. Chuti louvin neina sanguvin, nanghon neina lhunsah uvin, chule Pathen vantil khat bangin ahilouleh Christa Yeshua Amatah nasan diu bangtah chun neibol phauvin ahi.
15 Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.
Chuche pet a nakipa nau le na thanop nau lungthim chu tua hoilamba hitam? Hithei bon henlang hileh namit u chu nakaldoh uva keima neipeh jeng thei diuva kaginchat nahiuvin ahi.
16 Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!
Tua hi keiman thutah kaseipeh jeh uva namelma uva kapan hitam?
17 De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.
Chuche thuhil dihlou ho chun nangho lung lhaisahna dingin akiha bol uvin, hinla alunggon'u apha ahipoi. Amaho chun nangho keima a kona nachom khen jeng got uhi, nang hon amaho bou najuina dingu ageljeh u ahi.
18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.
Mi khat touvin nangho dinga thilpha bolnomna aneiya ahileh, apha jenge; keiman nangho kaumpi pet jeng bou hilouvin aman boljing hen.
19 Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!
Vo kacha deitahte! Keiman nangho dinga naosonat thohlel banga kathoh gim kit hi nanghoa Christa lim asodoh kahsea ding hiya ahi.
20 Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.
Keima hi nangho toh tupet'a kaum khom hileh kati lheh e, chule kapao awcheng kakhel nome. Hinlah hitobanga kigamlatna hin ipi lamsanga kakithopi thei dingu kahe jengpoi.
21 Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?
Danthu noiya umnom hon neiseipeh un, Danthun ipi mong asei nahet chet mong hinam?
22 Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;
Pathen Lekhabun aseiye: Abraham'in chapa ni aneiyin, khat chu sohnu akon ahin chule khat chu numei ongthol nua kon ahi.
23 men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.
Sohnu chapa chu mihem lungtup a Pathen thutep suh bulhit gotna ahi. Hinla aji tahbeh nu chapa chu Pathen thutep dungjuiya guilhungah ahi.
24 I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.
Hiche numei teni hi Pathen kitepna ni vetsahna ahi lhone. Numei masanu Hagar hi Sinai Mol'a kona Danthua asohchan nau chu vetsahna ahi.
25 For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.
Chule tun Jerusalem hi Arabia gam'a Sinai Mol tobang hiya ahi, ajeh chu ama le achate Danthua soh changin aumun ahi.
26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;
Hinlah numei chom dang nu, Sarah chu Van Jerusalem vetsahna ahi. Ama numei ongthol ahin, eiho nu ahi.
27 for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.
Isaiah themgaovin, “Vo chaneilou numei kipah thanomin, cha hing khalouhela, naosonat thoh khalouhelnu, kipah tah in awthong jejun samin! Ajeh chu numei chahinglou nun ajipato umkhomnu sangin chate ahaojo tai,” ati.
28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
Chule kasopite, nangho Isaac banga chu thutep chate nahiu ahi.
29 Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.
Hinlah tun nanghon danthu najui dingu deisah ho chun, Ishmael-mihem kibol hat'a hungpeng cha chun, Isaac–Lhagaova hungpeng cha chu agimbol tobanga nagimbolu ahi.
30 Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.
Hinlah Pathen Thubun hiche thua hi ipi asei em? “Sohnu le acha chu nodoh tha tan, ajeh iham itileh soh numei cha chun ongtholnu cha chuto gou lokhom thei ponte” ati.
31 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.
Hijeh chun sopi deitahte, eiho hi sohnu cha ihipouve, ongtholnu chate joh ihiu ahiye.
