Galaterne 3

1 I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet?

O foolish Galatians, who has bewitched you? You, before whose very eyes Jesus Christ was placarded as crucified!

2 Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse?

Answer me this one question. "When you received the Spirit, was it from doing what the Law commands or from believing the message heard?"

3 Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?

Are you so without sense? After beginning with the Spirit, will you now end with the flesh?

4 Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves.

Did you have such experience to no purpose - if indeed it was really to no purpose?

5 Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse?

Does he then who supplies you with his Spirit and works miracles among you, do it because you do what the law commands of because you believe the message heard?

6 Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet.

Even as Abraham believed God and it was counted to him for righteousness?

7 Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn.

Notice then that the true sons of Abraham are children of faith.

8 Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes.

And the Scripture, anticipating God’s justification of the Gentiles by faith, announced the gospel to Abraham beforehand in the words, In thee shall all the Gentiles be blessed.

9 Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.

So then they who are children of faith are blessed with Abraham the faithful;

10 For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!

but a curse rests on those who have their root in the works of the Law; for it is written. Cursed is every one that continues not in all the things written in the Book of the Law, to do them.

11 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve;

And it is manifest that by the Law no man is justified in the sight of God. because The just shall live by faith,

12 men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved.

and the Law has nothing to do with faith, but declares, The man that has done these things shall live therein.

13 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre -

Christ has redeemed us from the curse of the Law by becoming a curse for us (for it is written, Cursed is every one who is hanged upon a tree),

14 forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt.

to the end that in Christ Jesus the blessing of Abraham might come upon the Gentiles, so that through faith we might receive the promised Spirit.

15 Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet.

Let me illustrate, brothers, from every-day life. When once a human testament is made, and formally ratified, no one sets it aside or adds to it.

16 Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus.

Now it was to Abraham that the promises were spoken, and to his offspring. God did not say, "offsprings" as if speaking of many, but "and to your offspring," as of one; and this is Christ.

17 Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet.

I mean to say that the testament which God has already ratified could not be annulled by the Law which came four hundred and thirty years later, so as to make the Promise void.

18 For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte.

For if the inheritance comes from law, it no longer comes from a promise; but God did give it as a free gift to Abraham by a promise.

19 Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd;

To what purpose, then, was the Law? It was imposed later for the sake of transgressions, until the "Offspring" should come to whom the promise had been made. It was arranged through angels by the hand of a mediator.

20 men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én.

(Now a mediator implies more than one person, but God is only one.)

21 Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven;

Is the Law then opposed to the promises of God? Certainly not; for if a law had been given which could make alive, then righteousness would actually have come from law;

22 men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror.

but the Scripture has shut up the whole world in prison together under sin, in order that the promise due to faith in Jesus Christ might be given to those who have faith.

23 Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares.

Before the Faith came we were perpetual prisoners under the Law, in preparation for the destined faith about to be revealed.

24 Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro;

So the Law has been our tutor-slave our pedagogue to lead us to Christ, so that we may be justified by faith;

25 men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren;

but now that the Faith is come, we are no longer under a tutor-slave.

26 alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus;

You are all sons of God through your faith in Jesus Christ.

27 for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus.

For all of you who were baptized into Christ, have clothed yourselves with Christ.

28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus.

In him there is neither Jew nor Greek, there is neither slave nor free, there is no male and female; for you are all one in Christ Jesus.

29 Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte.

And if you belong to Christ, then you are the descendants of Abraham, heirs according to the promise.