Esekiel 47

1 Så førte han mig tilbake til husets inngang, og se, det kom vann ut under husets dørtreskel mot øst, for husets forside vendte mot øst; og vannet rant ned fra husets høire side, sønnenfor alteret.

To pacoengah anih mah tempul thok ah ang caeh haih; khenah, thok tlim hoiah ni angzae bang ah tui to longh; tempul loe ni angzae bang ah anghae; tui loe tempul bantang bang ih thok tlim hoiah hmaicam aloih bang ah long.

2 Så lot han mig gå ut gjennem nordporten og førte mig omkring utenfor, til den ytre port, til den port som vender mot øst, og se, det vellet vann frem fra den høire side.

Anih mah aluek bang khongkha hoiah ang hoih moe, ni angzae bang anghae tasa khongkha taengah ang takui haih; khenah, to ah bantang bang ah kalong tui to oh.

3 Mannen gikk nu mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen; så lot han mig vade gjennem vannet, og vannet nådde mig til anklene.

Ban ah tahhaih qui sin kami loe, hmabang ah caeh moe, dong sangto a tah pacoengah, anih mah to tui to angkat hanah ang thuih; tui loe khokmik khoek to phak.

4 Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vannet; da nådde vannet mig til knærne. Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vann som nådde til lendene.

Anih mah dong sangto a tah let, kai khaeah tui to angkat ah tiah ang thuih let; tui loe khokkhu khoek to phak. Dong sangto a tah let, to tui angkat han ang thuih naah, tui loe kaeng khoek to phak.

5 Så målte han atter tusen alen; da var det en bekk som jeg ikke kunde vade igjennem; for vannet var så høit at en måtte svømme der - det var en bekk som ikke lot sig vade.

To pacoengah dong sangto a tah let bae; to naah loe vapui tui ah oh boeh pongah tui to kang kat thai ai boeh; tui loe sang tahang, vapui ah oh pongah, angkat thai ai, alaek han ih ni oh sut boeh.

6 Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Og han førte mig tilbake igjen langs bekkens bredd.

Anih mah, Kami capa, hae hae na hnuk maw? tiah ang naa. To pacoengah anih mah ang caeh haih moe, kai to vapui taengah ang caehsak.

7 Da jeg vendte tilbake, se, da stod det på bekkens bredd en stor mengde trær på begge sider.

To tiah ang caehsak naah, khenah, vapui hae bang hoi ho bang ah paroeai pop thing to oh.

8 Og han sa til mig: Dette vann rinner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet; og når det ledes ut i havet, blir vannet der sundt.

Anih mah kai khaeah, Hae tui loe ni angzae bang ih prae ah long, praezaek ah caeh tathuk moe, tuipui thungah akun; tuipui phak naah loe tui to ciim.

9 Og alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken kommer, skal leve, og fiskene skal bli meget tallrike; for når dette vann kommer dit, blir der sundhet og liv overalt hvor bekken kommer.

Vapui longhaih ahmuen kruekah angtawt minphaw, hinghaih katawn hmuennawk boih to hing o tih; tanga doeh paroeai pop tih, to vapui loe ciim pongah, a longhaih ahmuen kruekah kaom hmuennawk boih to hing tih.

10 Og det skal stå fiskere ved havet fra En-Gedi til En-Egla'im; det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut; det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store hav.

Tanga naeh kaminawk loe Engedi hoi Eneglaim khoek to a taeng ah angdoe o tih, to ahmuennawk loe palok payanghaih ahmuen ah om tih; tanga congca om ueloe, kalen parai tuipui ih tanga baktiah paroeai pop o tih.

11 Men myrene og pyttene der skal ikke bli sunde; de skal bare være til å utvinne salt av.

Toe tangkae tui hoi tangnong tuinawk loe ciim mak ai; paloi sak han ih ni suem o tih.

12 Ved bekken skal det på begge dens bredder vokse op allehånde frukttrær; deres blad skal ikke visne, og deres frukt skal ikke høre op; hver måned skal de bære ny frukt; for vannet til dem går ut fra helligdommen; og deres frukt skal være til mat, og deres blad til lægedom.

Vapui taeng hae bang hoi ho bang ah loe caak kahoih thing congca amprawk tih, aqamnawk azaem mak ai, athaih doeh boeng thai mak ai; hmaicam hoiah tui to long pongah, khrah kruek athaih kangtha to athai tih; athaih loe caak hanah om ueloe, aqamnawk loe ngantuihaih ah om tih, tiah ang naa.

13 Så sier Herren, Israels Gud: Dette er de grenser hvorefter I skal skifte ut landet til arv for Israels tolv stammer; Josef skal ha to lodder.

Angraeng Sithaw mah, Prae angzithaih loe hae tiah om tih, tiah thuih. Israel acaeng hathlai hnetto mah qawktoep hanah long amzet o naah, Joseph mah lawk ahmuen hnetto hak tih.

14 I skal ta det til arv, den ene som den andre, fordi jeg har løftet min hånd og svoret å ville gi eders fedre det, og således skal dette land tilfalle eder som arv.

Long to maeto hoi maeto angvan ah amzet oh; nam panawk khae paek hanah lokkamhaih hoi ban ka payangh baktih toengah, hae long hae na toep o tih:

15 Dette skal være landets grenser: Mot nord fra det store hav på veien til Hetlon i retning mot Sedad,

aluek bang prae angzithaih loe hae tiah om tih; tuipui kalen hoiah Hethlon, Zedad caehhaih loklam,

16 Hamat, Berota, Sibra'im, som ligger mellem Damaskus' landemerke og Hamats landemerke, det mellemste Haser, som ligger bortimot Havrans landemerke.

Damaska hoi Hammath prae angzithaih salakah kaom, Hammath, Berothah, Sibraim; Hauran taengah kaom, Hazar-hattikon karoek to kawk tih.

17 Således skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus' landemerke og videre enda lenger mot nord op til Hamats landemerke. Dette er nordsiden.

Aluek bang ih prae angzithaih loe Damaska hoi Hazar-enan ramri salakah kaom, tuipui hoi Hammath ramri karoek to kawk tih.

18 På østsiden: Jordan, mellem Havran og Damaskus og mellem Gilead og Israels land; fra nordgrensen til det østlige hav skal I måle. Dette er østsiden.

Ni angzae bang ih prae angzithaih loe Hauran, Damaska, Gilead, Jordan vapui taeng Israel prae hoiah ni angzae bang ih tuipui khoek to kawk tih. Hae loe ni angzae bang ih prae angzithaih ah om tih.

19 På sydsiden - mot syd - skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kades; arven skal nå til det store hav. Dette er sydsiden - grensen mot syd.

Aloih bang ih prae angzithaih loe Tamar hoi Kadesh tui ohhaih karoek to, tuipui kalen ah akun vapui khoek to kawk tih. Hae loe aloih bang prae angzithaih ah om tih.

20 Og på vestsiden skal det store hav være grensen og gå fra sydgrensen til midt imot Hamat. Dette er vestsiden.

Niduem bang ih prae angzithaih loe tuipui taengah caeh tahang ueloe, Hamath niduem bang khoek to kawk tih. Hae loe niduem bang ih prae angzithaih ah om tih.

21 Dette land skal I dele mellem eder efter Israels stammer.

Hae long hae nangmacae Israel acaengnawk khaeah pazet oh.

22 I skal lodde det ut til arv for eder og de fremmede som bor iblandt eder, og som har fått barn iblandt eder; de skal for eder være som de innfødte blandt Israels barn; de skal få arv sammen med eder blandt Israels stammer.

Hae long loe nangmacae hoi nangcae salakah kaom, caa sah acaeng kalah kaminawk mah qawk ah toep hanah amzet oh; to acaeng kalah kaminawk loe prae thungah tapen Israel kaminawk ah poek oh; nihcae loe Israel kaminawk salakah qawk toep o toeng tih.

23 I den stamme hvor den fremmede bor, der skal I gi ham hans arv, sier Herren, Israels Gud.

Kawbaktih acaeng kalah kami doeh a oh o haih ahmuen ah, qawk ah toep hanah long to paek oh, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.