< Esekiel 30 >

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
Pǝrwǝrdigarning sɵzi manga kelip mundaⱪ deyildi: —
2 Menneskesønn! Spå og si: Så sier Herren, Israels Gud: Jamre eder: Ve oss, for en dag!
I insan oƣli, bexarǝt berip: — Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — «Silǝr dad-pǝryad selip: «Way xu küni!» — dǝnglar!» — degin.
3 For nær er dagen, ja, nær er Herrens dag; en dag med skyer, en dommens tid for folkene skal den være.
Qünki kün yeⱪinlaxti; bǝrⱨǝⱪ, Pǝrwǝrdigarning küni, bulutlar ⱪaplanƣan kün yeⱪinlaxti; u ǝllǝrning bexiƣa qüxidiƣan kündur.
4 Det skal komme et sverd mot Egypten, og Etiopia skal vri sig i angst, når drepte menn faller i Egypten; dets rikdom skal føres bort, og dets grunnvoller skal brytes ned.
Xuning bilǝn bir ⱪiliq Misir üstigǝ qüxidu; ɵltürülgǝnlǝr Misirda yiⱪilƣanda, uning zor bayliⱪliri bulinip kǝtkǝndǝ, uning ulliri ɵrülüp qüxkǝndǝ, Efiopiyǝliklǝr dǝrd-ǝlǝm tartidu.
5 Etiopere og folk fra Put og Lud og alle de fremmede krigsfolk og kubeere og forbundslandets sønner skal sammen med dem falle for sverdet.
Efiopiyǝ, Put, Lud, barliⱪ Ərǝbiyǝ, Liwiyǝ wǝ ǝⱨdǝ ⱪilinƣan zemindikilǝrmu Misir bilǝn billǝ ⱪiliqlinidu.
6 Så sier Herren: Egyptens støtter skal falle, og dets stolte makt skal synke sammen; fra Migdol til Syene skal de der falle for sverdet, sier Herren, Israels Gud.
Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Misirni ⱪollaydiƣanlar yiⱪilidu; uning küqidin bolƣan pǝhri yǝrgǝ qüxidu; Migdoldin Sǝwǝngiqǝ bolƣan hǝlⱪ ⱪiliqlinidu, — dǝydu Rǝb Pǝrwǝrdigar.
7 Og det skal ligge øde blandt ødelagte land, og dets byer skal ligge blandt ødelagte byer.
— Ular wǝyran ⱪilinƣan zeminlar arisida wǝyran ⱪilinidu; uning xǝⱨǝrliri harabǝ ⱪilinƣan xǝⱨǝrlǝr arisida yatidu.
8 Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg setter ild på Egypten, og alle dets hjelpere blir knust.
Xuning bilǝn, Mǝn Misirƣa ot salƣinimda, uning yardimidǝ bolƣanlar sundurulƣanda, ular Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni tonup yetidu;
9 Den dag skal sendebud fra mig dra ut på skib for å forferde Etiopia i dets trygghet, og det skal vri sig i angst, som på Egyptens dag; for se, det kommer.
Xu küni ǝlqilǝr Efiopiyǝni ⱪorⱪitix üqün kemilǝrdǝ olturup mǝndin qiⱪidu; Misirning bexiƣa qüxkǝn kündǝk ularƣimu azab-oⱪubǝt qüxidu; mana, u keliwatidu!
10 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre ende på Egyptens larmende hop ved Nebukadnesar, Babels konge.
Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Mǝn yǝnǝ Misirning top-top adǝmlirini Babil padixaⱨi Neboⱪadnǝsarning ⱪoli bilǝn tügitimǝn.
11 Han og hans folk med ham, de grusomste blandt folkene, skal føres dit for å ødelegge landet, og de skal dra sine sverd mot Egypten og fylle landet med drepte menn.
U wǝ uning bilǝn kǝlgǝn hǝlⱪi, yǝni ǝllǝrning arisidiki ǝng dǝⱨxǝtliki zeminni ⱨalak ⱪilixⱪa elip kelinidu; ular Misir bilǝn ⱪarxilixⱪa ⱪiliqlarni suƣurup, zeminni ɵltürülgǝnlǝr bilǝn tolduridu.
12 Og jeg vil la strømmene tørkes ut og selge landet i onde menneskers hånd, og jeg vil ødelegge landet og alt som i det er, ved fremmedes hånd; jeg, Herren, har talt.
Mǝn Nil dǝryalirini ⱪurutimǝn, Wǝ zeminni rǝzil adǝmlǝrning ⱪoliƣa setiwetimǝn; Zemin wǝ uningda turƣan ⱨǝmmini yat adǝmlǝrning ⱪolida wǝyranǝ ⱪilimǝn; Mǝnki Pǝrwǝrdigar xundaⱪ sɵz ⱪilƣan».
13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil tilintetgjøre de motbydelige avguder og utrydde de falske guder i Memfis, og det skal aldri mere opstå nogen fyrste i Egyptens land, og jeg vil la det falle frykt over Egyptens land.
Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Mǝn Nof xǝⱨiridin butlarni yoⱪitimǝn, oyƣan mǝbudlarnimu yoⱪitimǝn; Misir zeminidin ⱪaytidin xaⱨzadǝ bolmas; Mǝn Misir zeminini ⱪorⱪunqⱪa qüxürimǝn.
14 Jeg vil ødelegge Patros og sette ild på Soan, og jeg vil holde dom over No.
Mǝn Patros xǝⱨirini wǝyranǝ ⱪilip, Zoan xǝⱨiridǝ ot salimǝn, No xǝⱨiri üstidin ⱨɵküm qiⱪirip jazalaymǝn.
15 Jeg vil utøse min harme over Sin, Egyptens sterke vern, og jeg vil utrydde den larmende hop i No.
Misirning istiⱨkami bolƣan Sin xǝⱨirining üstigǝ ⱪǝⱨrimni tɵkimǝn; No xǝⱨirining top-top adǝmlirini ⱪiriwetimǝn.
16 Jeg vil sette ild på Egypten; Sin skal skjelve og beve, og No bli inntatt, og Memfis skal bli overfalt av fiender ved høilys dag.
Mǝn Misirda bir ot salimǝn; Sin azablardin tolƣinip ketidu; No xǝⱨiri bɵsülidu, Nof xǝⱨiri ⱨǝr küni yawlarƣa yüzlinidu.
17 Avens og Pibesets unge menn skal falle for sverdet, og de selv skal gå i fangenskap.
Awǝn wǝ Pibǝsǝt xǝⱨǝrliridiki yigitlǝr ⱪiliqlinidu; bu xǝⱨǝrlǝr sürgün ⱪilinidu.
18 I Tehafnehes skal dagen bli mørk, når jeg der sønderbryter Egyptens åk, og det er ute med dets stolte makt; selv skal det dekkes av en sky, og dets døtre skal gå i fangenskap.
Mening xu yǝrdǝ Misirning boyunturuⱪlirini sundurƣinimda, Taⱨpanǝs xǝⱨiridǝ kün ⱪarangƣulixidu; uningda ɵz küqidin bolƣan pǝhri yoⱪilidu; bir bulut uni ⱪaplaydu; uning ⱪizliri sürgün ⱪilinidu.
19 Jeg vil holde dom over Egypten, og de skal kjenne at jeg er Herren.
Mǝn xundaⱪ ⱪilip Misir üstidin ⱨɵküm qiⱪirip jazalaymǝn; wǝ xular Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlikimni tonup yetidu».
20 I det ellevte år, i den første måned, på den syvende dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:
On birinqi yili, birinqi ayning yǝttinqi künidǝ xundaⱪ boldiki, Pǝrwǝrdigarning sɵzi manga kelip mundaⱪ deyildi: —
21 Menneskesønn! Jeg har sønderbrutt egypterkongen Faraos arm, og se, den er ikke blitt forbundet; ingen har brukt lægemidler eller lagt forbinding på, så den kunde bli sterk nok til å gripe sverdet.
I insan oƣli, Mǝn Misir padixaⱨi Pirǝwnning bilikini sundurdum; wǝ mana, u dawalinixⱪa tengilmidi, yaki ⱪiliq tutuxⱪa tengiⱪ bilǝn küqǝytilmidi.
22 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg kommer over Farao, Egyptens konge, og jeg vil sønderbryte hans armer, både den sterke og den sønderbrutte, og jeg vil la sverdet falle av hans hånd.
— Xunga Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: «Mana, Mǝn Misir padixaⱨi Pirǝwngǝ ⱪarximǝn; Mǝn uning bilǝklirini, ⱨǝm küqlük bolƣinini ⱨǝm sundurulƣan bilikini üzüwetimǝn; xuning bilǝn ⱪiliqini ⱪolidin qüxürmǝn;
23 Jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene.
Misirliⱪlarni ǝllǝrgǝ tarⱪitiwetimǝn, mǝmlikǝtlǝr arisiƣa taritimǝn.
24 Jeg vil styrke Babels konges armer og legge mitt sverd i hans hånd, men Faraos armer vil jeg sønderbryte, og han skal ligge og stønne for hans åsyn, som en hårdt såret mann stønner.
Mǝn Babil padixaⱨining ⱪolini küqǝytip, ⱪiliqimni uning ⱪoliƣa tutⱪuzimǝn; Mǝn Pirǝwnning bilǝklirini sundurimǝnki, u Babil padixaⱨi aldida ǝjili toxⱪan yarilanƣan adǝmdǝk aⱨ-zarlar bilǝn ingraydu.
25 Jeg vil gjøre Babels konges armer sterke, men Faraos armer skal synke, og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg legger mitt sverd i Babels konges hånd, og han rekker det ut mot Egyptens land.
Mǝn Babil padixaⱨining bilǝklirini küqǝytimǝn, wǝ Pirǝwnning bilǝkliri sanggilap ⱪalidu; Mǝn Ɵz ⱪiliqimni Babil padixaⱨining ⱪoliƣa tutⱪuzƣinimda, u uni Misir zemini üstigǝ sozƣinida, ular Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlimni tonup yetidu;
26 Og jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene, og de skal kjenne at jeg er Herren.
wǝ Mǝn Misirliⱪlarni ǝllǝr arisiƣa tarⱪitimǝn, mǝmlikǝtlǝr iqigǝ taritimǝn; wǝ ular Mening Pǝrwǝrdigar ikǝnlimni tonup yetidu».

< Esekiel 30 >