Esekiel 21
1 Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:
LEUM GOD El kaskas nu sik ac fahk,
2 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Jerusalem og prek mot helligdommene og spå mot Israels land!
“Kom, mwet sukawil moul la, fahkak kas in lain Jerusalem ac lain yen mwet uh alu we. Sang kas in sensenkakin facl Israel
3 Og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer over dig og drar mitt sverd av skjeden, og jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i dig.
lah nga, LEUM GOD, fahk mu: ‘Nga mwet lokoalok lowos. Nga ac fwauk cutlass nutik ac unikowosi nukewa, mwet wo ac mwet koluk oana sie.
4 Fordi jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i dig, derfor skal mitt sverd fare ut av skjeden mot alt kjød, fra syd til nord.
Nga ac orekmakin cutlass nutik uh in uni mwet nukewa, eir lac nwe epang.
5 Og alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, har draget mitt sverd av skjeden; det skal ikke mere vende tilbake.
Mwet nukewa fah etu lah nga, LEUM GOD, fwauk tari cutlass nutik, ac nga fah tia sifil folokonang nu yen se.
6 Men du, menneskesønn, skal sukke så det bryter i dine lender; i sår verk skal du sukke for deres øine.
“Kom, mwet sukawil, sao ac tung ke asor lulap. Sasao yen mwet nukewa ac ku in liye kom we.
7 Og når de da sier til dig: Hvorfor sukker du? - da skal du svare: Over en tidende; for den kommer, og da skal hvert hjerte smelte og alle hender synke og hver ånd bli sløv og alle knær bli som vann; se, det kommer, og det skal skje, sier Herren, Israels Gud.
Ke elos siyuk sum lah efu kom ku tung, fahk nu selos lah ma ke sripen pweng su tuku inge. Ke pacl se ac tuku, insialos ac arulana sangeng, ac paolos ac atla ac uli, ac kuiyalos ac munasla, ac nialos ac rarrar. Pacl sac pa inge.” LEUM GOD Fulatlana pa fahk ma inge.
8 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
LEUM GOD El fahk nu sik,
9 Menneskesønn! Spå og si: Så sier Herren: Si: Et sverd, et sverd er hvesset, og slipt er det og.
“Mwet sukawil, palye ac fahk nu sin mwet uh lah mea nga, LEUM GOD, fahk inge: Sie cutlass, aok sie cutlass pa twetela ac aksaromromyeyukla.
10 Til å slakte er det hvesset, til å lyne er det slipt. Eller skulde vi glede oss, du min sønns stamme som forakter alt tre?
Temyukla in uniya, Aksaromromyeyukla in sarmelik oana sarom uh. Na ac fah wangin enganak yurin mwet luk Mweyen elos pilesru kas in sensen nukewa, oayapa kas in kai.
11 Det skulde slipes for å tas i hånd; det er hvesset dette sverd, og det er slipt for å gis i en drapsmanns hånd.
Cutlass uh akmusrala tari Ac akola in orekmakinyuk. Temyukla ac akmusrala Tuh in oan inpoun sie mwet akmas.
12 Skrik og hyl, menneskesønn! For det kommer over mitt folk, det kommer over alle Israels fyrster; de blir overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor slå dig på lenden!
Mwet sukawil, wowoyak ke keok; Cutlass se inge ma ac lain mwet luk Oayapa mwet kol nukewa lun mwet Israel. Elos ac anwuki Wi mwet luk nukewa. Puokya iniwom ke supwarla ac wanginla finsrak!
13 For en prøvelse er for hånden, og hvad skulde den ramme, om ikke den stamme som forakter tukt? sier Herren, Israels Gud.
Nga srike mwet luk inge Ac elos fin srunga auliyak, Na ma inge nukewa ac sikyak nu selos.
14 Og du menneskesønn, spå og slå hendene sammen! Dobbelt, ja tredobbelt kommer sverdet, det sverd som slår mange ihjel, dette sverd som slår den store ihjel, det som truer dem på alle kanter.
“Inge, mwet sukawil, palye ac paspas, na cutlass sac ac pakpuk na pakpuk. Cutlass sac mwe uniya, mwe aksangeng, ac mwe fakfuk.
15 Forat hjertene skal smelte og anstøtene bli mange, setter jeg et blinkende sverd mot alle dets porter; akk, det er gjort til å lyne, skjerpet til å slakte.
Ac oru mwet luk in tila pulaik, ac elos ac fahsr tukulkul. Nga aksangengye siti selos ke sie cutlass sarmelik oana sie sarom, su akola in uniya mwet.
16 Ta dig sammen og hugg til høire! Vend dig og hugg til venstre! Dit hvor din egg er bestemt!
Kom, cutlass kosroh, pakpuk nu layot ac nu lasa. Pakpuk nu acn nukewa kom for we.
17 Også jeg vil slå hendene sammen og stille min harme; jeg, Herren, har talt.
Nga fah paspas pac, na kasrkusrak luk ac fah wanginla. Nga, LEUM GOD, pa fahk ma inge.”
18 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
LEUM GOD El kaskas nu sik
19 Og du menneskesønn, gjør dig to veier, som kongen av Babels sverd kan fare frem på! Fra ett land skal de begge gå ut, og du skal risse en hånd - risse den ved begynnelsen av veien til hver by!
ac fahk, “Mwet sukawil, akilenya lukwa inkanek ma tokosra Babylonia elan ku in ut we wi cutlass natul. Mutaweyen inkanek lukwa inge in tuku ke mutunfacl sefanna. Tulokunak sie akul an yen ma inkanek an sengelik we.
20 En vei skal du gjøre som sverdet kan fare frem på til Rabba i ammonittenes land, og en til Juda, inn i Jerusalem, den faste by.
Soko in akkalemye nu sin tokosra lah ma ac som nu Rabbah, siti lun mwet Ammon. Ac ma soko ngia, ma ac som nu Judah, nu ke Jerusalem, siti se ma akkeyeyukla ke pot ku.
21 For Babels konge står på veiskjellet, ved begynnelsen av de to veier, for å la sig spå; han ryster pilene, han spør husgudene, han ser på leveren.
Tokosra lun acn Babylonia el ac tu ke akul ke yen inkanek ah sengelik we. In konauk acn el ac ut we, el usruk sukan pisr natul, na el siyuk kasru sin ma sruloala lal; na el ac lohang nu ke esan kosro soko ma kisakinyukla.
22 I sin høire hånd får han loddet: Jerusalem; der skal han stille op murbrekkere, åpne munnen til krigsskrik, lufte røsten med hærrop - stille op murbrekkere mot portene, kaste op en voll og bygge skanser.
Inge, lac po layot sel sruok sukan pisr ma akilenya acn ‘Jerusalem’! Ma se inge akkalemye nu sel elan som ac akola polosak mwe fokfok mutunpot uh, na sala ke sasa lun mweun, ac likiya mwe fokfok mutunpot uh sisken pot ah, ac elosak fohk sisken pot uh, ac pukpuk laf.
23 Men dette er i deres øine bare en tom spådom; de har jo de helligste eder. Men han minner om deres misgjerning, forat de skal gripes.
Mwet Jerusalem ac tia lulalfongi ma inge mweyen elos orala tari sie wuleang inmasrlolos. Tusruktu kas in palu inge akesmakyalos ke ma koluk lalos, ac akkalemye nu selos lah elos ac fah sruoh.
24 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I selv minner om eders misgjerning, idet eders overtredelser åpenbares, så eders synder viser sig i alle eders gjerninger - fordi jeg således blir minnet om eder, skal I gripes med hånden.
Pa inge ma nga, LEUM GOD Fulatlana, fahk uh: Ma koluk lowos kalem sin mwet e nukewa, ac elos etu lupan ma koluk lowos uh. Kalem ke mukuikui nukewa lowos, na nga fah eiskowosyang nu inpoun mwet lokoalok lowos.
25 Og du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang!
“Kom su mwet kol koluk ac sesuwos lun Israel, len in kaiyuk safla lom pa ac tuku inge.
26 Så sier Herren, Israels Gud: Ta huen bort og løft kronen av! Det som nu er, skal ikke være mere; det lave skal ophøies, og det høie skal fornedres.
Nga, LEUM GOD Fulatlana, pa fahk ma inge. Eisya tefuro lom ac susu lom an. Wangin ma ac fah sifil oana meet. Akleumye mwet pusisel, ac akpusiselye mwet leum.
27 Jeg vil vende op ned, op ned, op ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.
Musalla! Musalla! Aok, nga fah oru tuh siti sac in musalla. Tusruktu ac fah tia sikyak nwe ke pacl se mwet se ma nga sulela el tuku in kalyei siti uh. El pa nga fah sang siti uh nu se.
28 Og du menneskesønn, spå og si: Så sier Herren, Israels Gud, om Ammons barn og om deres hånsord: Du skal si: Et sverd, et sverd er draget, slipt til å slakte, til å fortære, til å lyne,
“Mwet sukawil, palye ac fahkak ma nga, LEUM GOD Fulatlana, fahk nu sin mwet Ammon, su fahk kas koluk lain mwet Israel. Fahk nu selos: ‘Sie cutlass pa akola in kunausla; Akmusrala tari in uniya, in sarmelik oana sarom uh.
29 mens de skuer falske syner for dig og spår dig løgn, for å legge dig ved siden av de ihjelslåtte ugudeliges halser, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang.
Aruruma kowos liye uh tia pwaye, ac ma kowos motko mu ac sikyak uh ma kikiap. Kowos mwet sesuwos ac koluklana. Len in kalya safla lowos ac tuku. Cutlass uh akola in twacla inkwawowos.
30 Stikk sverdet i skjeden igjen! På det sted hvor du blev skapt, i det land hvorfra du er oprunnet, der vil jeg dømme dig.
“‘Filiya cutlass an! Nga ac nununkekowos in acn kowos orekla we, in facl su kowos isusla we.
31 Og jeg vil utøse min harme over dig, min vredes ild vil jeg la lue mot dig, og jeg vil gi dig i ville menneskers hånd, som er mestere i å ødelegge.
Kowos ac pula kasrkusrak luk ke nga ac fuhleot nu fowos oana sie e firir. Ac nga ac eiskowosyang nu inpoun mwet sulallal, su arulana etu in kunaus mau.
32 Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal bli utøst i ditt land, ingen skal mere komme dig i hu; for jeg, Herren, har sagt det.
Kowos ac fah isisyak ke e. Srah keiwos ac fah sororla fin facl suwos sifacna, ac wangin sie mwet ac esam kowos.’” LEUM GOD pa fahk ma inge.
