Esekiel 21
1 Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:
BAWIPA e lawk kai koe bout a pha teh,
2 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Jerusalem og prek mot helligdommene og spå mot Israels land!
tami capa Jerusalem koe lah na minhmai hrueng haw, kathounge hmuen koe lah taranlahoi lawk hah dei haw. Isarel ram taranlahoi lawk hah pâpho haw.
3 Og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer over dig og drar mitt sverd av skjeden, og jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i dig.
Isarel ram koevah, BAWIPA ni hettelah a dei. Khenhaw! nang teh na taran, a tabu dawk e tahloi ka rayu vaiteh, nangmouh thung e tamikalan hoi tamikathout hoi ka pâmit han.
4 Fordi jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i dig, derfor skal mitt sverd fare ut av skjeden mot alt kjød, fra syd til nord.
Bangkongtetpawiteh, nangmouh thung e tamikalan hoi tamikathout ka pâmit han. Hatdawkvah, atunglah hoi akalae moithang pueng taranlahoi kaie tahloi a tabu dawk hoi ka rayu vaiteh,
5 Og alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, har draget mitt sverd av skjeden; det skal ikke mere vende tilbake.
Kai BAWIPA ni tahloi a tabu dawk hoi ka rayu tie moithang pueng ni a panue thai nahan, bout ka raseng mahoeh toe, telah ati.
6 Men du, menneskesønn, skal sukke så det bryter i dine lender; i sår verk skal du sukke for deres øine.
Hatdawkvah, nang tami capa hramki na teh lung ka rek lah ahnimae hmaitung vah pou hram haw.
7 Og når de da sier til dig: Hvorfor sukker du? - da skal du svare: Over en tidende; for den kommer, og da skal hvert hjerte smelte og alle hender synke og hver ånd bli sløv og alle knær bli som vann; se, det kommer, og det skal skje, sier Herren, Israels Gud.
Bangkongmaw na cingou telah ati awh navah, nang ni kai teh kamthang lawk kecu dawk, ka cingou, a tho han a hnai toe, tamipueng ni puenghoi a taki awh teh a kut pueng a tha a youn awh han. A lung a pout awh vaiteh, a khokpakhunaw hai a tui lah kamyawt han. Hote hno teh a tho lahun tie a kong hah Bawipa Jehovah ni lawk a poe e a kuep sak han tie hah bout dei haw telah ati.
8 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
Hahoi BAWIPA e lawk kai koe bout a pha teh,
9 Menneskesønn! Spå og si: Så sier Herren: Si: Et sverd, et sverd er hvesset, og slipt er det og.
tami capa lawk dei nateh, hettelah BAWIPA ni a dei tahloi, tahloi, kahranpoung e lah o teh loukloukkaang sak toe.
10 Til å slakte er det hvesset, til å lyne er det slipt. Eller skulde vi glede oss, du min sønns stamme som forakter alt tre?
Takithopoung e kâtheinae o sak hanelah, hransak e lah ao teh, sumpapalik e patetlah a ang hanelah, ka ta e doeh. Nawmnae sak awh han rah na ou. Thingnaw pueng ni banglahai na noutna hoeh e patetlah ka capa e sonron ni na dudam.
11 Det skulde slipes for å tas i hånd; det er hvesset dette sverd, og det er slipt for å gis i en drapsmanns hånd.
Hno thai nahanelah hran sak hanelah a poe toe. Hete tahloi heh kathetkung hane kut dawk poe hanelah hransaknae hoi loukloukkaang sak toe.
12 Skrik og hyl, menneskesønn! For det kommer over mitt folk, det kommer over alle Israels fyrster; de blir overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor slå dig på lenden!
Tami capa kap nateh hram haw, bangkongtetpawiteh, taminaw hah taran e lah ao vaiteh, Isarel bawinaw pueng taran e lah ao han. Taki ka tho e tahloi hoi ka taminaw hah taran e lah ao. Hatdawkvah, na phai hah ratum.
13 For en prøvelse er for hånden, og hvad skulde den ramme, om ikke den stamme som forakter tukt? sier Herren, Israels Gud.
Bangkongtetpawiteh, hethateh tanouknae doeh. Tahloi ni sonron patenghai dudam pawiteh, bangtelah han ne. Sonron hah awm mahoeh toe telah BAWIPA ni a dei.
14 Og du menneskesønn, spå og slå hendene sammen! Dobbelt, ja tredobbelt kommer sverdet, det sverd som slår mange ihjel, dette sverd som slår den store ihjel, det som truer dem på alle kanter.
Hatdawkvah, nang tami capa lawk pâpho haw, na kut hah tambei haw, due thainae tahloi hah vai thum touh palik. Theinae tahloi ni amamae rakhan tangkuem ouk ka kâen e, tami a tha ka sai e hah a kalup awh.
15 Forat hjertene skal smelte og anstøtene bli mange, setter jeg et blinkende sverd mot alle dets porter; akk, det er gjort til å lyne, skjerpet til å slakte.
Lungthin karawknaw, a rawknae hoe apap nahanelah, kahran e tahloi takhang tangkuem koevah, ka hruek toe. Aiyoe! sumpapalik e patetlah a ang, duenae tahloi.
16 Ta dig sammen og hugg til høire! Vend dig og hugg til venstre! Dit hvor din egg er bestemt!
Aranglah kamlang nateh bouk nateh kâroesak. Avoilah kamlang nateh kâroesak haw, hahoi hmalah hoiyah bouk haw.
17 Også jeg vil slå hendene sammen og stille min harme; jeg, Herren, har talt.
Kai ni hai ka kut ka tambei vaiteh, ka kuep sak mingming han. Ka lungkhueknae kai BAWIPA ni hetheh ka dei toe ati tet pouh telah ati.
18 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
BAWIPA e lawk kai koe bout a pha teh,
19 Og du menneskesønn, gjør dig to veier, som kongen av Babels sverd kan fare frem på! Fra ett land skal de begge gå ut, og du skal risse en hånd - risse den ved begynnelsen av veien til hver by!
tami capa Babilon siangpahrang tahloi a cei nahanelah, lamthung kahni touh sak. Hote lamthung kahni touh e teh, ram buet touh koehoi a tâco han. Lam a kâphinae dawk hmuen buet touh rawi nateh, khopui koelah ceinae longkha lah sak haw.
20 En vei skal du gjøre som sverdet kan fare frem på til Rabba i ammonittenes land, og en til Juda, inn i Jerusalem, den faste by.
Lamthung hah Ammonnaw kho Rabah hoi tahloi a tâco thai nahan sak nateh, Judah ram a lungui e Jerusalem kalupnae hai sak haw.
21 For Babels konge står på veiskjellet, ved begynnelsen av de to veier, for å la sig spå; han ryster pilene, han spør husgudene, han ser på leveren.
Bangkongtetpawiteh, cungpam rayu hanelah Babilon siangpahrang teh lamthung kahni touh a kâcunae koe a kangdue, palanaw mak a kalawt teh, Terah meikaphawk lawk a pacei, a thin hah a khet.
22 I sin høire hånd får han loddet: Jerusalem; der skal han stille op murbrekkere, åpne munnen til krigsskrik, lufte røsten med hærrop - stille op murbrekkere mot portene, kaste op en voll og bygge skanser.
Cungpam a rayunae koe a rang lae kut dawk Jerusalem hah a kamnue. Rapan raphoenae hoi tarantuknae hramkinae a pawlawk takhang koe tumdum e rapan raphoe nahane monrui paten hane hoi tungdumnae sak hane hoi,
23 Men dette er i deres øine bare en tom spådom; de har jo de helligste eder. Men han minner om deres misgjerning, forat de skal gripes.
ahnimouh hoi lawkkamnae kasakkungnaw e hmaitung vah, kalanhoehe cungpam rayunae patetlah ao. Hateiteh la e lah ao thai nahan, a payonnae a pahnim hoeh nahan a thokhai han.
24 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I selv minner om eders misgjerning, idet eders overtredelser åpenbares, så eders synder viser sig i alle eders gjerninger - fordi jeg således blir minnet om eder, skal I gripes med hånden.
Hatdawkvah, Bawipa Jehovah ni hettelah a dei, na payonnae hah pahnim hoeh nahanelah na sak kecu dawk, kâlawk na eknae a kamnue. Hottelah na sak awh e hnonaw pueng dawk na yonnae pou a kamnue teh, pahnim hoeh e lah na o dawkvah, kut dawk man e lah na o awh han.
25 Og du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang!
Hahoi nang Isarel kahrawikung, ka kamhnawng e, na yonnae rektapnae hnin roeroe a pha toe.
26 Så sier Herren, Israels Gud: Ta huen bort og løft kronen av! Det som nu er, skal ikke være mere; det lave skal ophøies, og det høie skal fornedres.
Bawipa Jehovah ni hettelah a dei, kahrawikung e lupawk teh tâkhawng pouh nateh, bawilukhung hai tâkhawng pouh. Hethateh, ama boiboe lah mahoeh, kârahnoumnaw hah tawmrasang awh nateh, tawmrasang e hah kârahnoum sak awh.
27 Jeg vil vende op ned, op ned, op ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.
Bungling lah ka bang han, bungling lah ka bang han, bungling lah ka bang han. Katawnkung a tho hoehroukrak hot teh awm mahoeh, hothateh ama koevah ka poe han telah ati.
28 Og du menneskesønn, spå og si: Så sier Herren, Israels Gud, om Ammons barn og om deres hånsord: Du skal si: Et sverd, et sverd er draget, slipt til å slakte, til å fortære, til å lyne,
Hahoi nang tami capa, lawk dei haw. Hettelah dei, Bawipa Jehovah ni Ammon miphun kong hoi a pathoenae kong dawk, hettelah a dei. Tahloi tahloi rayu e lah ao toe. Tami theinae hoi kahmasaknae dawkvah sumpapalik e patetlah a ang sak toe.
29 mens de skuer falske syner for dig og spår dig løgn, for å legge dig ved siden av de ihjelslåtte ugudeliges halser, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang.
Kamnuenae kaphawk na hmu sak teh tahloi teh tamikayon due hanelah, a hmâ ka cat e, a yonnae hnin a poutnae a pha hane, a lahuennaw dawk na cuek han ati navah laithoe doeh a dei awh.
30 Stikk sverdet i skjeden igjen! På det sted hvor du blev skapt, i det land hvorfra du er oprunnet, der vil jeg dømme dig.
Na tahloi hah a tabu dawk pâseng, nang na tâconae hmuen, na khenae roeroe koevah, nange na kong lawk ka ceng han.
31 Og jeg vil utøse min harme over dig, min vredes ild vil jeg la lue mot dig, og jeg vil gi dig i ville menneskers hånd, som er mestere i å ødelegge.
Ka ngaihoehnae hah na lathueng vah ka awi vaiteh, ka lungkhueknae hmai lah na lathueng vah ka patawi han, tami a nuen ka mathout raphoe kathoumpoung e kut dawk na raphoe han.
32 Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal bli utøst i ditt land, ingen skal mere komme dig i hu; for jeg, Herren, har sagt det.
Hmai lah patawi hanelah na o vaiteh, ram lungui vaihma thi hah a lawng han. Pou panue e lah na awm mahoeh toe, bangkongtetpawiteh, kai BAWIPA ni ka dei toe tet pouh telah ati.
