Esekiel 2

1 Og han sa til mig: Menneskesønn! Stå op på dine føtter, så jeg kan tale med dig!

Anih mah kai khaeah, Kami capa, na khokkung ah angdoe ah, lok kang thuih han, tiah ang naa.

2 Og det kom ånd i mig da han talte til mig, og den fikk mig til å stå på mine føtter, og jeg hørte på ham som talte til mig.

Kai khaeah lok ang thuih naah ka thungah muithla to akun moe, anih mah ka khokkung ah angdoetsak pongah, ang thuih ih lok to ka thaih.

3 Og han sa til mig: Menneskesønn! Jeg sender dig til Israels barn, til hedninger, oprørerne, som har gjort oprør mot mig; de og deres fedre har vært troløse mot mig helt til den dag idag.

Anih mah, Kami capa, Kai ih lok aek koeh acaeng ah kaom, Israel caanawk khaeah kang patoeh han: Nihcae loe ampanawk baktih toengah vaihni ni khoek to ka lok to aek o, tiah ang naa.

4 Og til barna med de frekke ansikter og hårde hjerter sender jeg dig, og du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud.

Palung len, palung thah kaminawk khaeah kang patoeh han: to naah nihcae khaeah, Angraeng mah,

5 Og enten de hører eller lar det være - for en gjenstridig ætt er de - så skal de vite at en profet har vært midt iblandt dem.

(nihcae loe angaek thaih kami ah oh o pongah, ) lok tahngai doeh om tih, tahngai ai doeh om tih, toe nihcae salakah tahmaa oh boeh, tiah panoek o tih.

6 Men du menneskesønn, frykt ikke for dem, og frykt ikke for deres ord! For nesler og torner er du omgitt av, og mellem skorpioner bor du. Frykt ikke for deres ord og bli ikke forferdet for deres åsyn! For en gjenstridig ætt er de.

Nang, kami capa, na taengah kapop parai soekhring to oh moe, sataai salakah na oh cadoeh, nihcae to zii hmah, a thuih o ih loknawk doeh zii hmah; nihcae loe angaek thaih kami ah oh o pongah, nihcae mah thuih o ih loknawk to zii hmah, nihcae ih mikhmai pongah doeh palungboeng hmah.

7 Og du skal tale mine ord til dem enten de hører eller lar det være; for gjenstridige er de.

Nihcae loe laisaep thaih kami ah oh o pongah, nihcae mah tahngai maw, tahngai ai maw, nihcae khaeah ka thuih ih loknawk hae na taphong han oh.

8 Men du menneskesønn, hør på det som jeg taler til dig! Vær ikke gjenstridig som den gjenstridige ætt! Lat op din munn og et det som jeg gir dig!

Toe nang, kami capa, kang thuih ih lok hae tahngai ah. Nang loe laisaep thaih kami imthung takoh baktiah laisaep hmah; pakha to aangh loe kang paek ih hmuen hae caa ah, tiah ang naa.

9 Og jeg så, og se, en hånd var rakt ut til mig, og i den var det en bokrull.

Ka khet naah kai khaeah payangh ban maeto ka hnuk; khenah, to ban ah caqam tangoeng cabu maeto oh.

10 Og han bredte den ut foran mig, og der var skrevet på den både på fremsiden og på baksiden; det var klagesanger og sukk og ve-rop som var skrevet på den.

Anih mah to caqam tangoeng to ka hmaa ah khramh naah, caqam ahnuk ahma tarik ih qahhaih, palungsethaih hoi khosak binghaih loknawk to oh.