Esekiel 14

1 Og det kom til mig nogen av Israels eldste, og de satte sig foran mig.

To pacoengah thoemto Israel kacoehtanawk kai khaeah angzoh o moe, ka hmaa ah anghnut o.

2 Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:

To naah Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,

3 Menneskesønn! Disse menn har gitt sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte, og det som er dem et anstøt til misgjerning, har de satt for sine øine; skulde jeg la mig spørre av dem?

kami capa, hae kaminawk loe angmacae palung thungah krang to suek o moe, angmacae mikhmai ah amthaek han koi thingboeng to a suek o; nihcae mah kai lokdueng o thai tih maw?

4 Tal derfor med dem og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver den av Israels hus som gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten, ham vil jeg, Herren, selv svare for hans mange motbydelige avguders skyld,

To pongah nihcae khaeah, lokthui ah, nihcae khaeah, Angraeng Sithaw mah, angmah ih palung thungah krang kasuem Israel kaminawk, angmah hma ah amthaek han koi thingboeng kasuem kami mah tahmaa khaeah caeh nahaeloe, Kai Angraeng mah roe pop parai krang bokhaih hoi sak ih zaehaih hoiah kating ah anih han lok ka pathim pae han.

5 for å gripe Israels hus i deres hjerte, fordi de alle har veket bort fra mig ved sine motbydelige avguder.

A bok o ih krang pongah Kai ang caeh o taak boeh, angmacae poekhaih palung baktih toengah Israel imthung takoh to ka lak han, tiah thuih.

6 Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Vend om og vend eder bort fra alle eders motbydelige avguder og vend eders åsyn bort fra alle eders vederstyggeligheter!

To pongah Israel imthung takoh khaeah, Angraeng Sithaw mah, Dawnpakhuem ah loe krang bokhaih hoiah amlaem let ah, na sak o ih panuet thok hmuennawk to angqoi o taak boih ah!

7 For hver den av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel, som skiller sig fra mig og gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten for å spørre mig for sig, ham vil jeg, Herren, selv svare på min vis.

Israel imthung takoh, to tih ai boeh loe Israel prae thungah kaom angvin mi kawbaktih doeh, Kai khae hoi amkhraeng moe, a palung thungah krang to bok kami, amthaek hanah angmah hma ah zaehaih thingboeng suem kami mah, kai khae lokdueng hanah tahmaa khaeah caeh nahaeloe, Kai, Angraeng mah roe anih hanah lok ka pathim pae han.

8 Jeg vil sette mitt åsyn mot den mann og ødelegge ham, så han blir til et tegn og til et ordsprog, og jeg vil utrydde ham av mitt folk, og I skal kjenne at jeg er Herren.

To kami to kang qoi thuih moe, misa ah ka suek han, anih to minawk mah thuih poe hanah angmathaih ah ka sak han, kai ih kaminawk thung hoiah anih to ka vah ving han; to naah Kai loe Angraeng ni, tiah na panoek o tih.

9 Og om profeten lar sig forlokke og taler et ord, da er det jeg, Herren, som har forlokket denne profet, og jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utslette ham av mitt folk Israel.

Tahmaa mah amsawnlok thui nahaeloe, Angraeng, Kai mah ni to tahmaa to amsawnlok ka thuisak, anih nuiah ban ka phok moe, Kaimah ih Israel kaminawk thung hoiah kam rosak han.

10 Og de skal lide for sin misgjerning; som det er med spørgerens misgjerning, så skal det være med profetens misgjerning,

A sakpazae o haih atho loe angmacae mah zok o tih, tahmaa danpaekhaih loe anih khae lokdueng kami danpaekhaih hoiah anghmong tih;

11 forat Israels hus ikke mere skal forville sig bort fra mig og ikke mere gjøre sig uren med alle sine overtredelser, men være mitt folk, og jeg deres Gud, sier Herren, Israels Gud.

to pacoengah loe Israel imthung takoh mah kai khae hoi loklam amkhraeng o mak ai boeh, a sak o ih zaehaihnawk boih mah doeh amhnong o sak mak ai boeh; nihcae loe kai ih kami ah om o ueloe, Kai doeh nihcae ih Sithaw ah om tih boeh, tiah thuih, tiah thui paeh, tiah ang naa.

12 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Angraeng ih lok kai khaeah angzoh let,

13 Menneskesønn! Når et land synder mot mig og gjør sig skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og sønderbryter brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både mennesker og fe av det,

kami capa, prae kaminawk loe Ka koeh ai ih kanung parai zaehaih to sak o pongah, ban ka phok moe, takaw sakhaih to kam rosak han, nihcae nuiah khokhahaih to ka patoeh moe, kaminawk hoi taw ih moinawk to ka dueksak boih han:

14 og om da disse tre menn, Noah, Daniel og Job, var der i landet, da skulde de ved sin rettferdighet bare kunne berge sitt eget liv, sier Herren, Israels Gud.

Noah, Daniel hoi Job: kami thumto a thungah om o langlacadoeh, nihcae toenghaih mah loe angmacae hinghaih khue ni pahlong o thai tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.

15 Om jeg lot ville dyr fare gjennem landet, og de gjorde det folketomt, og det blev til en ørken, så ingen kunde dra gjennem det for de ville dyrs skyld,

Kai mah moi kasannawk prae thungah ka patoeh naah, to ih moi kasannawk mah kaminawk to caa o tih, moi kasannawk pongah mi kawbaktih doeh to ah caeh o mak ai, to naah to ahmuen to angqai krang tih,

16 da skulde, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, disse tre menn, om de var der, hverken kunne berge sønner eller døtre; bare de selv skulde bli berget, men landet skulde bli en ørken.

kai ka hing baktiah, hae kami thumtonawk a thungah om o langlacadoeh, nihcae mah a capa hoi a canunawk mataeng doeh pahlong o thai mak ai, angmacae khue ni pahlong tih, toe prae loe angqai krang tih boeh, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.

17 Eller om jeg lot sverd komme over det land og sa: Sverd skal fare gjennem landet, og jeg utryddet både mennesker og fe av det,

To tih ai boeh loe to prae nuiah sumsen ka sin han, Sumsen mah prae to alaek boih nasoe, tiah ka thuih pacoengah, Kaimah ih kaminawk hoi taw ih moinawk to ka hum nahaeloe,

18 og disse tre menn var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, ikke kunne berge sønner eller døtre, bare de selv skulde bli berget.

kai ka hing baktiah, hae kami thumto a thungah om o langlacadoeh, nihcae mah a capa hoi a canunawk mataeng doeh pahlong o thai mak ai, tiah Angraeng Sithaw mah thuih; angmacae khue ni pahlong tih.

19 Eller om jeg sendte pest i det land og utøste min harme over det med blod for å utrydde både mennesker og fe av det,

To tih ai boeh loe, to prae thungah kasae nathaih to ka patoeh moe, kami hoi taw ih moi paduek hanah nihcae nuiah palung ka phuihaih athii to ka kraih nahaeloe,

20 og Noah, Daniel og Job var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, hverken kunne berge sønn eller datter; bare sitt eget liv skulde de berge ved sin rettferdighet.

kai ka hing baktiah, Noah, Daniel hoi Job cae to a thungah om o langlacadoeh, nihcae loe a capa hoi a canu mataeng doeh pahlong o thai mak ai, tiah Angraeng Sithaw mah thuih; angmacae toenghaih rang hoiah angmacae khue ni pahlong ah om o thai tih.

21 For så sier Herren, Israels Gud: Enn når jeg sender mine fire onde straffedommer, sverd, hungersnød og ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde både mennesker og fe av det!

Kawbangmaw tih nahaeloe Angraeng Sithaw mah hae tiah thuih; kaminawk hoi taw ih moinawk to hum hanah, Kai mah Jerusalem nuiah zit thok parai lokcaekhaih palito, tiah thuih ih sumsen, khokhahaih, moi kasan hoi nathaih kasae to ka patoeh naah loe kawkruk maw sethaih to om aep tih?

22 Allikevel skal nogen undkomme og bli igjen der, nogen sønner og døtre, som blir bortført, og de skal da komme ut til eder, og I skal se deres ferd og deres gjerninger, og I skal trøste eder over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det.

Toe khenah, kanghmat capanawk hoi canunawk to a thungah om o vop tih; khenah, nihcae to nangcae khaeah angzo o haih tih; nihcae khosakhaih tuinuen hoi a toksakhaih to na hnu o tih; Kai mah Jerusalem nuiah patoeh ih raihaih pongah mawnhaih na tawn o mak ai, poek monghaih na tawn o tih.

23 Og de skal trøste eder når I ser deres ferd og deres gjerninger, og I skal kjenne at jeg ikke uten årsak har gjort noget av alt det jeg har gjort mot det, sier Herren, Israels Gud.

Nihcae toksakhaih hoi a pazui o ih loklam to na hnuk o naah, nihcae mah poek na mong o sak tih; Jerusalem nuiah ka sak ih hmuennawk boih ahlong om ai ah ka sah ai, tito na panoek o tih, tiah Angraeng Sithaw mah thuih, tiah a thuih.