Esekiel 10

1 Og jeg så, og se, på den hvelving som var over kjerubenes hode, var det noget som syntes å være en safirsten, noget som lignet en trone; han såes over dem.

Mǝn ⱪaridim, mana, kerublarning bexi üstidiki gümbǝz üstidǝ, kɵk yaⱪutning ⱪiyapitidǝk bir tǝhtning kɵrünüxi turatti;

2 Og han sa til den mann som var klædd i linklærne: Gå inn mellem hjulene, inn under kjerubene, og fyll dine hender med glør av dem som er mellem kjerubene, og strø dem ut over staden! Og han gikk inn mens jeg så på det.

Wǝ [tǝhtkǝ Olturƣuqi] kanap kiyimlǝrni kiygǝn kixigǝ: «Kerublarning astidiki qaⱪlarning arisiƣa kir, ⱪolliringni kerublar arisida kɵyüwatⱪan qoƣlarƣa toldurup, ularni xǝⱨǝr üstigǝ qeqiwǝt» — dedi. Mǝn ⱪaridim, u xundaⱪ ⱪilixⱪa baxlidi.

3 Og kjerubene stod på høire side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgård.

Bu kixi kirgǝndǝ kerublar ɵyning ong tǝripidǝ turatti; [xan-xǝrǝplik] bulut ɵyning iqki ⱨoylisini toldurdi.

4 Og Herrens herlighet hevet sig op fra kjerubene og flyttet sig til husets dørtreskel, og huset fyltes av skyen, og forgården blev full av glansen fra Herrens herlighet.

Wǝ Pǝrwǝrdigarning xan-xǝripi kerub üstidin qiⱪip, ɵyning bosuƣisiƣa kǝlgǝnidi; ɵy bulutⱪa toldi, ⱨoyla bolsa Pǝrwǝrdigarning xan-xǝripining julaliⱪiƣa qɵmgǝn.

5 Og lyden av kjerubenes vinger hørtes helt til den ytre forgård, likesom den allmektige Guds røst når han taler.

Kerublarning ⱪanatlirining sadasi ⱨǝmmidin ⱪadirning sɵzligǝn qaƣdiki awazidǝk bolup, sirttiki ⱨoyliƣa anglinip turatti.

6 Da han nu bød mannen som var klædd i linklærne: Ta av den ild som er mellem hjulene, mellem kjerubene! - da gikk han inn og stilte sig ved siden av hjulet.

Wǝ xundaⱪ boldiki, [Rǝb] kanap kiyimlǝrni kiygǝn kixigǝ: «Qaⱪlar arisidin, yǝni kerublar arisidin ot alƣin» — dǝp buyruƣinida, u kirip bir qaⱪning yenida turdi.

7 Og den ene kjerub rakte ut sin hånd fra kjerubene til ilden som var mellem kjerubene, og tok av den og la i hendene på ham som var klædd i linklærne; og han tok den og gikk ut.

Wǝ kerublardin biri ɵz ⱪolini kerublar otturisidiki otⱪa sozup uningdin ot elip, kanap kiyimlǝrni kiygǝn kixining ⱪolliriƣa saldi; u buni elip qiⱪip kǝtti

8 Og det såes på kjerubene noget som lignet en menneskehånd, under deres vinger.

(kerublarning ⱪanatliri astida, adǝmning ⱪollirining ⱪiyapiti kɵrünüp turatti).

9 Og jeg så, og se, det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og hjulene var å se til som krysolitt.

Mǝn ⱪaridim, mana, kerublarning yenida tɵt qaⱪ bar idi, bir kerubning yenida bir qaⱪ, yǝnǝ bir kerubning yenida yǝnǝ bir qaⱪ turatti; qaⱪlarning ⱪiyapiti bolsa beril yaⱪutning kɵrünüxidǝ idi.

10 I utseende var de alle fire aldeles lik hverandre; det var som om det ene hjul var inne i det andre.

Ularning xǝkli bolsa, tɵtilisining ohxax idi, yǝni qaⱪ iqidǝ qaⱪ bardǝk kɵrünǝtti.

11 Når de gikk, gikk de til alle fire sider; de vendte sig ikke når de gikk, men til den kant som den forreste var vendt imot, dit gikk de; de vendte sig ikke når de gikk.

Kerublar mangƣanda, ular yüzlǝngǝn tɵtila tǝrǝpkǝ udul ⱪarap mangatti; mangƣanda ular ⱨeq burulmaytti, bǝlki bexi ⱪaysi tǝrǝpkǝ ⱪariƣan bolsa, ular xu tǝrǝpkǝ mangatti; ular mangƣanda ⱨeq burulmaytti.

12 Og hele deres legeme og deres rygger og deres hender og deres vinger og hjulene var fulle av øine rundt omkring - alle deres fire hjul.

Ularning pütün teni, dümbiliri, ⱪolliri, ⱪanatliri wǝ ularning qaⱪlirimu, yǝni tɵtisigǝ tǝwǝ qaⱪlarning ǝtrapi kɵzlǝr bilǝn tolƣanidi.

13 Jeg hørte hjulene blev kalt hvirvel.

Qaⱪlarni bolsa: «pirⱪiraydiƣan qaⱪlar!» — dǝp atiƣinini ɵz ⱪuliⱪim bilǝn anglidim.

14 Hver av dem hadde fire ansikter; den førstes ansikt var et kjerubansikt, den annens et menneskeansikt, den tredjes et løveansikt og den fjerdes et ørneansikt.

Ⱨǝrbir kerubning tɵt yüzi bar idi; birinqisi kerubning yüzi, ikkinqisi adǝmning yüzi, üqinqisi xirning yüzi, tɵtinqisi bürkütning yüzi idi.

15 Og kjerubene hevet sig; det var de livsvesener jeg hadde sett ved elven Kebar.

Kerublar yuⱪiriƣa ɵrlidi. Bular dǝl mǝn Kewar dǝryasi boyida kɵrgǝn ⱨayat mǝhluⱪlar idi.

16 Og når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når kjerubene løftet sine vinger for å heve sig op fra jorden, skilte hjulene sig ikke fra dem.

Kerublar mangƣanda, qaⱪlarmu ularƣa yandixip mangatti; kerublar yǝrdin ɵrlǝxkǝ ⱪanatlirini kɵtürginidǝ, qaⱪlarmu ularning yenidin burulup kǝtmǝytti.

17 Når kjerubene stod, stod også de, og når kjerubene hevet sig, hevet de sig med dem; for livsvesenenes ånd var i dem.

Ular turƣanda, qaⱪlarmu turatti; ular kɵtürülgǝndǝ, qaⱪlarmu ular bilǝn kɵtürülǝtti; qünki ⱨayat mǝhluⱪlarning roⱨi qaⱪlarda idi.

18 Og Herrens herlighet flyttet sig bort fra husets dørtreskel og blev stående over kjerubene.

Wǝ Pǝrwǝrdigarning xan-xǝripi ɵyning bosuƣisi üstidin qiⱪip, kerublar üstidǝ turdi;

19 Og jeg så hvorledes kjerubene løftet sine vinger og hevet sig fra jorden da de gikk ut, og hjulene ved siden av dem; og de blev stående ved inngangen til den østre port i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var ovenover dem.

Kerublar ⱪanatlirini kerip, kɵz aldimda yǝrdin kɵtürüldi; ular ɵydin qiⱪⱪanda, qaⱪlarmu ularning yenida idi; ular Pǝrwǝrdigarning ɵyining xǝrⱪiy dǝrwazisida turatti; Israilning Hudasining xan-xǝripi ularning üstidǝ yuⱪiri turatti.

20 Det var de livsvesener jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg skjønte at det var kjeruber.

Bular bolsa dǝl mǝn Kewar dǝryasi boyida kɵrgǝn, Israil Hudasining astida turƣan mǝhluⱪlar idi; ularning kerublar ikǝnlikini bildim.

21 Hvert av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og noget som lignet menneskehender, var der under deres vinger.

Ularning ⱨǝrbirining tɵttin yüzi, ⱨǝrbirining tɵttin ⱪaniti, ⱪanatliri astida insan ⱪoli siyaⱪidiki ⱪolliri bar idi.

22 Og deres ansikter var lik de ansikter jeg hadde sett ved elven Kebar; således så de ut, og således var de; hvert av dem gikk rett frem.

Ularning yüzlirining ⱪiyapiti bolsa, ular mǝn Kewar dǝryasi boyida kɵrgǝn yüzlǝr idi; ularning turⱪi wǝ yüzliri mǝn kɵrgǝngǝ ohxax idi; ularning ⱨǝrbiri ɵz uduliƣa ⱪarap mangatti.