< Esekiel 10 >

1 Og jeg så, og se, på den hvelving som var over kjerubenes hode, var det noget som syntes å være en safirsten, noget som lignet en trone; han såes over dem.
Kalpasanna, kimmitaak iti ayan ti naglukong nga atep nga adda iti ngatoen dagiti ulo dagiti kerubim; adda banag a nagparang iti ngatoen dagitoy a kasla safiro a kaar-arngi ti maysa a trono.
2 Og han sa til den mann som var klædd i linklærne: Gå inn mellem hjulene, inn under kjerubene, og fyll dine hender med glør av dem som er mellem kjerubene, og strø dem ut over staden! Og han gikk inn mens jeg så på det.
Ket kinasarita ni Yahweh ti lalaki a nakakawes iti lino a kunana, “Mapanka iti nagbaetan dagiti pilid, iti sirok dagiti kerubim, ket mangakopka iti beggang manipud iti nagbaetan dagiti kerubim ket iwarawaram dagitoy iti entero a siudad.” Ket bayat a buybuyaek, nakitak a simrek ti lalaki.
3 Og kjerubene stod på høire side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgård.
Nakatakder dagiti kerubim iti akin-kannawan a paset ti balay idi simrek ti lalaki, ket adda ulep a nangpunno iti akin-uneg a paraangan.
4 Og Herrens herlighet hevet sig op fra kjerubene og flyttet sig til husets dørtreskel, og huset fyltes av skyen, og forgården blev full av glansen fra Herrens herlighet.
Nagpangato ti dayag ni Yahweh manipud kadagiti kerubim ket nagtalinaed iti ayan ti ruangan ti balay; pinunnona ti balay iti ulep, ket napno ti paraangan iti kinaraniag ti dayag ni Yahweh.
5 Og lyden av kjerubenes vinger hørtes helt til den ytre forgård, likesom den allmektige Guds røst når han taler.
Kalpasanna, iti akin-ruar a paraangan, nangngegko ti uni dagiti payak dagiti kerubim a kas iti timek ti Dios a Mannakabalin-amin no kasta nga agsao isuna.
6 Da han nu bød mannen som var klædd i linklærne: Ta av den ild som er mellem hjulene, mellem kjerubene! - da gikk han inn og stilte sig ved siden av hjulet.
Ket napasamak nga idi binilin ti Dios ti lalaki a nakakawes iti lino, a kunana, “Mangalaka iti beggang iti nagbaetan dagiti pilid nga adda iti nagbaetan dagiti kerubim,” ket ti lalaki, simrek ken nagtakder iti abay ti maysa a pilid.
7 Og den ene kjerub rakte ut sin hånd fra kjerubene til ilden som var mellem kjerubene, og tok av den og la i hendene på ham som var klædd i linklærne; og han tok den og gikk ut.
Inggaw-at ti maysa a kerub ti imana iti ayan ti apuy nga adda iti nagbaetan dagiti kerubim ket nangala iti beggang, ket inkabilna dagitoy kadagiti ima daydiay a lalaki a nakakawes iti lino. Innala daytoy ti lalaki ket pimmanaw.
8 Og det såes på kjerubene noget som lignet en menneskehånd, under deres vinger.
Nakitak iti sirok dagiti payak dagiti kerubim ti kasla ima ti tao.
9 Og jeg så, og se, det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og hjulene var å se til som krysolitt.
Isu a kimmitaak, ket nakitak nga adda uppat a pilid iti abay dagiti kerubim— maysa a pilid iti abay ti tunggal kerub— ket ti langa dagiti pilid ket kasla bato a beryl.
10 I utseende var de alle fire aldeles lik hverandre; det var som om det ene hjul var inne i det andre.
Agpapada ti langa dagitoy nga uppat a pilid, kas iti maysa a pilid a nagkinnuros, kasta met ti sabali pay a pilid.
11 Når de gikk, gikk de til alle fire sider; de vendte sig ikke når de gikk, men til den kant som den forreste var vendt imot, dit gikk de; de vendte sig ikke når de gikk.
No kasta nga aggaraw dagitoy, mapanda iti uray sadinoman a direksion; saan nga agpusipos dagitoy no kasta nga aggarawda agsipud ta maisurotda iti pagsangoan ti ulo ti kerub. Saanda nga agpusipos no kasta nga aggarawda.
12 Og hele deres legeme og deres rygger og deres hender og deres vinger og hjulene var fulle av øine rundt omkring - alle deres fire hjul.
Amin a paset ti bagida—agraman dagiti bukot, dagiti ima, ken dagiti payakda—ket pasig a mata, kasta met dagiti aglikmut dagiti uppat a pilid.
13 Jeg hørte hjulene blev kalt hvirvel.
Bayat a dumdumngegak, naawagan dagiti pilid iti, “Agtaytayyek.”
14 Hver av dem hadde fire ansikter; den førstes ansikt var et kjerubansikt, den annens et menneskeansikt, den tredjes et løveansikt og den fjerdes et ørneansikt.
Tunggal maysa ket adda uppat a rupana; ti umuna a rupa ket rupa ti kerub, ti maikadua ket rupa ti tao, ti maikatlo ket rupa ti leon, ken ti maikapat ket rupa ti agila.
15 Og kjerubene hevet sig; det var de livsvesener jeg hadde sett ved elven Kebar.
Kalpasanna, nagtayab a nagpangato dagiti kerubim— dagitoy dagiti sibibiag a parsua a nakitak idi iti igid ti karayan Kebar.
16 Og når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når kjerubene løftet sine vinger for å heve sig op fra jorden, skilte hjulene sig ikke fra dem.
Tunggal aggaraw dagiti kerubim, sumurot met dagiti pilid iti abayda; ket tunggal iyukrad dagiti kerubim dagiti payakda tapno agtayabda nga agpangato manipud iti daga, saan nga agpusipos dagiti pilid. Agtalinaedda latta iti abay dagiti kerubim.
17 Når kjerubene stod, stod også de, og når kjerubene hevet sig, hevet de sig med dem; for livsvesenenes ånd var i dem.
No kasta nga agsardeng dagiti kerubim, agsardeng met dagiti pilid, ket no kasta nga agtayab dagitoy, tumayab met dagiti pilid, ta ti espiritu dagiti sibibiag a parsua ket adda kadagiti pilid.
18 Og Herrens herlighet flyttet sig bort fra husets dørtreskel og blev stående over kjerubene.
Kalpasanna, pimmanaw ti dayag ni Yahweh manipud iti ruangan ti balay, ket nagtalinaed iti ngatoen dagiti kerubim.
19 Og jeg så hvorledes kjerubene løftet sine vinger og hevet sig fra jorden da de gikk ut, og hjulene ved siden av dem; og de blev stående ved inngangen til den østre port i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var ovenover dem.
Inukrad dagiti kerubim dagiti payakda ket timmayabda nga immadayo iti daga, ket nakitak idi rimmuarda, ket kasta met laeng ti inaramid dagiti pilid nga adda iti abayda. Nagsardengda iti akin-daya a pagserkan iti balay ni Yahweh, ket ti dayag ti Dios ti Israel immay kadakuada manipud iti ngatoenda.
20 Det var de livsvesener jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg skjønte at det var kjeruber.
Dagitoy dagiti sibibiag a parsua a nakitak iti ayan ti sirok ti mangipakita iti kaadda ti Dios ti Israel iti igid ti karayan Kebar, isu nga ammok a dagitoy ket kerubim!
21 Hvert av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og noget som lignet menneskehender, var der under deres vinger.
Tunggal maysa kadagitoy ket addaan iti uppat a rupa ken uppat a payak, ken adda kasla ima ti tao iti sirok dagiti payakda;
22 Og deres ansikter var lik de ansikter jeg hadde sett ved elven Kebar; således så de ut, og således var de; hvert av dem gikk rett frem.
ket ti kalanglanga dagiti rupada ket kas kadagiti rupa a nakitak iti sirmata idiay karayan Kebar, ket no sadino ti sinango ti tunggal maysa kadagitoy, sadiay ti pagturonganda.

< Esekiel 10 >