< Esekiel 10 >

1 Og jeg så, og se, på den hvelving som var over kjerubenes hode, var det noget som syntes å være en safirsten, noget som lignet en trone; han såes over dem.
Ka khet naah, Cherubimnawk ih lu ranuiah Sapphire thlung baktiah kamdueng, Angraeng tangkhang to ka hnuk.
2 Og han sa til den mann som var klædd i linklærne: Gå inn mellem hjulene, inn under kjerubene, og fyll dine hender med glør av dem som er mellem kjerubene, og strø dem ut over staden! Og han gikk inn mens jeg så på det.
Anih mah puu ngan khukbuen hoiah kamthoep kami khaeah, Cherubim tlim ah kaom, rel khoknawk salakah caeh ah, Cherubimnawk salak ih thlung hmai kamngaeh to na ban kakoi ah phrom ah loe, vangpui nuiah haeh ah, tiah a naa. Thuih ih lok baktiah kacaeh anih to ka hnuk.
3 Og kjerubene stod på høire side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgård.
To kami a thungah akun naah, Cherubimnawk loe impui hma bantang bangah angdoet o; to naah imthung longhma to tamai mah ayaw khoep.
4 Og Herrens herlighet hevet sig op fra kjerubene og flyttet sig til husets dørtreskel, og huset fyltes av skyen, og forgården blev full av glansen fra Herrens herlighet.
Angraeng lensawkhaih loe Cherub khae hoiah angthawk tahang moe, im pui hma thok ranuiah angdoet; tamai mah im pui to ayaw khoep, longhma loe Angraeng lensawkhaih hoiah koi.
5 Og lyden av kjerubenes vinger hørtes helt til den ytre forgård, likesom den allmektige Guds røst når han taler.
Cherubimnawk ih pakhraeh tuenh loe longhma hoiah angthaih, thacak Angraeng mah thuih ih lok baktiah oh.
6 Da han nu bød mannen som var klædd i linklærne: Ta av den ild som er mellem hjulene, mellem kjerubene! - da gikk han inn og stilte sig ved siden av hjulet.
Angraeng mah puu ngan khukbuen hoiah amthoep kami khaeah, Cherubimnawk salakah kaom, rel khoknawk salak ih hmai to la ah, tiah a naa; to naah to kami to caeh moe, rel khoknawk taengah angdoet.
7 Og den ene kjerub rakte ut sin hånd fra kjerubene til ilden som var mellem kjerubene, og tok av den og la i hendene på ham som var klædd i linklærne; og han tok den og gikk ut.
Cherubim maeto loe ban payangh moe, Cerubimnawk salak ih hmai to lak pacoengah, puu ngan khukbuen hoiah amthoep kami ih ban ah koeng pae; to kami mah hmai to lak moe, caeh.
8 Og det såes på kjerubene noget som lignet en menneskehånd, under deres vinger.
Cherubimnawk ih pakhraeh tlim ah kamtueng kami ban to ka hnuk.
9 Og jeg så, og se, det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og hjulene var å se til som krysolitt.
Ka khet naah, Cherubimnawk taengah rel khok palito ka hnuk, Cherubim maeto mah rel khok maeto tawnh o boih, to rel khoknawk ih rong loe beryl thlung baktiah ampha.
10 I utseende var de alle fire aldeles lik hverandre; det var som om det ene hjul var inne i det andre.
Rel khok palito ih krang amtuenghaih dan loe anghmong boih, rel khok maeto a thungah akhok maeto oh let.
11 Når de gikk, gikk de til alle fire sider; de vendte sig ikke når de gikk, men til den kant som den forreste var vendt imot, dit gikk de; de vendte sig ikke når de gikk.
Nihcae caeh o naah, rel khok anghaehaih hmabang ah kangvan ah caeh o boih; a caeh o naah ahnuk ahma angqoi o ai, mikhmai anghaehaih bangah ni a caeh o, a caeh o naah naa bangah doeh angqoi o ai.
12 Og hele deres legeme og deres rygger og deres hender og deres vinger og hjulene var fulle av øine rundt omkring - alle deres fire hjul.
Rel khok palito hoi nihcae ih takpum boih, ahnuk bang, bannawk, pakhraehnawk hoi rel khoknawk taeng boih ah mik to oh.
13 Jeg hørte hjulene blev kalt hvirvel.
To ih rel khoknawk hanah, Aw Rel khok, tiah kawk o ih lok to ka thaih.
14 Hver av dem hadde fire ansikter; den førstes ansikt var et kjerubansikt, den annens et menneskeansikt, den tredjes et løveansikt og den fjerdes et ørneansikt.
Cherubim maeto mah mikhmai palito tawnh o boih; hmaloe koek loe cherub mikhmai baktiah oh, hnetto haih loe kami mikhmai baktiah oh, thumto haih loe kaipui mikhmai baktiah oh, palito haih loe tahmu mikhmai baktiah oh.
15 Og kjerubene hevet sig; det var de livsvesener jeg hadde sett ved elven Kebar.
Cherubimnawk loe ranui bangah angtoeng o tahang. Khebar vapui taengah hae baktih hinghaih katawn sak ih hmuennawk to ka hnuk.
16 Og når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når kjerubene løftet sine vinger for å heve sig op fra jorden, skilte hjulene sig ikke fra dem.
Cherubimnawk caeh o naah, ataeng ih rel khoknawk doeh angthuih o toeng; Cherubimnawk long hoi ranui bang angtoeng o tahang hanah pakhraeh a boh o naah, rel khoknawk doeh nihcae khae hoi amkhraeng o ving ai.
17 Når kjerubene stod, stod også de, og når kjerubene hevet sig, hevet de sig med dem; for livsvesenenes ånd var i dem.
Cherubimnawk anghak o naah, rel khoknawk doeh anghak o toeng; cherubimnawk angtoeng o tahang naah, sak ih hinghaih katawn hmuennawk ih pakhra nihcae thungah oh pongah, rel khoknawk doeh angtoeng o tahang toeng.
18 Og Herrens herlighet flyttet sig bort fra husets dørtreskel og blev stående over kjerubene.
To naah Angraeng lensawkhaih mah im pui hma to tacawt taak moe, cherubimnawk nuiah angdoet.
19 Og jeg så hvorledes kjerubene løftet sine vinger og hevet sig fra jorden da de gikk ut, og hjulene ved siden av dem; og de blev stående ved inngangen til den østre port i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var ovenover dem.
Ka hma roe ah, cherubimnawk mah pakhraeh to boh o moe, long hoiah angtoengh o tahang; a caeh o naah rel khoknawk doeh nihcae taengah caeh o toeng; kami boih Angraeng im pui ni angzae bang ih khongkha thok taengah angdoet o, nihcae nuiah Israel Sithaw lensawkhaih to oh.
20 Det var de livsvesener jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg skjønte at det var kjeruber.
Hae baktih hmuennawk loe Khebar vapui taengah Israel Sithaw tlim ah ka hnuk ih sak ih hinghaih katawn hmuennawk ah oh o, nihcae loe cherubim ni, tiah ka panoek.
21 Hvert av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og noget som lignet menneskehender, var der under deres vinger.
Nihcae loe mikhmai palito hoi pakhraeh palito tawnh o boih; nihcae pakhraeh tlim ih kamtueng hmuen loe kami maeto ih ban baktiah oh.
22 Og deres ansikter var lik de ansikter jeg hadde sett ved elven Kebar; således så de ut, og således var de; hvert av dem gikk rett frem.
Nihcae mikhmai loe Khebar vapui taengah ka hnuk ih mikhmainawk hoi anghmong phaek, nihcae amtuenghaih dan hoiah doeh anghmong; nihcae loe katoengah hmabang ah caeh o poe.

< Esekiel 10 >