2 Mosebok 1

1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

And these [are] the names of the sons of Israel who are coming into Egypt with Jacob; a man and his household have they come;

2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,

Reuben, Simeon, Levi, and Judah,

3 Issakar, Sebulon og Benjamin,

Issachar, Zebulun, and Benjamin,

4 Dan og Naftali, Gad og Aser.

Dan, and Naphtali, Gad, and Asher.

5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

And all the persons coming out of the thigh of Jacob are seventy persons; as to Joseph, he was in Egypt.

6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

And Joseph dieth, and all his brethren, and all that generation;

7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

and the sons of Israel have been fruitful, and they teem, and multiply, and are very very mighty, and the land is filled with them.

8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

And there riseth a new king over Egypt, who hath not known Joseph,

9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

and he saith unto his people, 'Lo, the people of the sons of Israel [is] more numerous and mighty than we;

10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

give help! let us act wisely concerning it, lest it multiply, and it hath come to pass, when war happeneth, that it hath been joined, even it, unto those hating us, and hath fought against us, and hath gone out up of the land.'

11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

And they set over it princes of tribute, so as to afflict it with their burdens, and it buildeth store-cities for Pharaoh, Pithom and Raamses;

12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

and as they afflict it, so it multiplieth, and so it breaketh forth, and they are vexed because of the sons of Israel;

13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

and the Egyptians cause the sons of Israel to serve with rigour,

14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

and make their lives bitter in hard service, in clay, and in brick, and in every [kind] of service in the field; all their service in which they have served [is] with rigour.

15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:

And the king of Egypt speaketh to the midwives, the Hebrewesses, (of whom the name of the one [is] Shiphrah, and the name of the second Puah),

16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

and saith, 'When ye cause the Hebrew women to bear, and have looked on the children; if it [is] a son — then ye have put him to death; and if it [is] a daughter — then she hath lived.'

17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

And the midwives fear God, and have not done as the king of Egypt hath spoken unto them, and keep the lads alive;

18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

and the king of Egypt calleth for the midwives, and saith to them, 'Wherefore have ye done this thing, and keep the lads alive?'

19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

And the midwives say unto Pharaoh, 'Because the Hebrew women [are] not as the Egyptian women, for they [are] lively; before the midwife cometh in unto them — they have borne!'

20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

And God doth good to the midwives, and the people multiply, and are very mighty;

21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

and it cometh to pass, because the midwives have feared God, that He maketh for them households;

22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.

and Pharaoh layeth a charge on all his people, saying, 'Every son who is born — into the River ye do cast him, and every daughter ye do keep alive.'