2 Mosebok 1

1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

These were the names of the sons of Israel (Jacob) who came with him to Egypt along with their families:

2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,

Reuben, Simeon, Levi, and Judah;

3 Issakar, Sebulon og Benjamin,

Issachar, Zebulun, and Benjamin;

4 Dan og Naftali, Gad og Aser.

Dan and Naphtali, Gad and Asher.

5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

Jacob had 70 descendants there, including Joseph who was already in Egypt.

6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

Eventually Joseph and all his brothers and all that generation died.

7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

However, the Israelites had many children and their numbers increased rapidly. In fact there were so many of them that they became very powerful—the country was full of them.

8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

Then a new king came to power who didn't know anything about Joseph.

9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

He conferred with his fellow Egyptians and said, “Look at these Israelites—there are more than them than us, and they're more powerful than us.

10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

We've got to make plan to deal with them before they become so many that if there's a war they'll side with our enemies and fight us, and flee the country.”

11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

So the Egyptians made them do forced labor and put taskmasters in charge of them. They used them to build the storage towns of Pithom and Rameses.

12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

But the more the Israelites were mistreated, the more they grew in numbers and spread out—and the more the Egyptians detested them.

13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

The Egyptians worked the Israelites brutally,

14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

making their lives a misery. They made them do hard labor, building with mortar and brick, and all kind of heavy work in the fields. In all of this hard labor they treated them brutally.

15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:

Then the king gave orders to the Hebrew midwives, Shiphrah and Puah.

16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

He told them, “When you assist the Hebrew women during childbirth, if you see it's a boy, kill him; but if it's a girl, let her live.”

17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

But because the midwives revered God, they didn't do what the king of Egypt had ordered. They let the boys live as well.

18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

The king of Egypt called the midwives in and demanded to know, “Why have you done this— letting the male children live?”

19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

“Hebrew women aren't like Egyptian women,” the midwives told Pharaoh. “They give birth more easily—they have them before we midwives arrive.”

20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

God treated the midwives well, and the people increased in number so there were even more of them.

21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

Because the midwives revered God, he gave them families of their own.

22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.

Then Pharaoh issued this order to all his people: “Throw every Hebrew boy that's born into the Nile, but let every girl live.”