2 Mosebok 1

1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

These are the names of the children of Israel, that went into Egypt with Jacob: they went in, every man with his household:

2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,

Ruben, Simeon, Levi, Juda,

3 Issakar, Sebulon og Benjamin,

Issachar, Zabulon, and Benjamin,

4 Dan og Naftali, Gad og Aser.

Dan, and Nephtali, Gad and Aser.

5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

And all the souls that came out of Jacob’s thigh, were seventy: but Joseph was in Egypt.

6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

After he was dead, and all his brethren, and all that generation,

7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

The children of Israel increased, and sprung up into multitudes, and growing exceedingly strong they filled the land.

8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

In the mean time there arose a new king over Egypt, that knew not Joseph:

9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

And he said to his people: Behold the people of the children of Israel are numerous and stronger than we.

10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

Come, let us wisely oppress them, lest they multiply: and if any war shall rise against us, join with our enemies, and having overcome us, depart out of the land.

11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

Therefore he set over them masters of the works, to afflict them with burdens, and they built for Pharao cities of tabernacles, Phithom and Ramesses.

12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

But the more they oppressed them, the more they were multiplied, and increased:

13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

And the Egyptians hated the children of Israel, and afflicted them and mocked them:

14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

And they made their life bitter with hard works in clay, and brick, and with all manner of service, wherewith they were overcharged in the works of the earth.

15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:

And the king of Egypt spoke to the midwives of the Hebrews: of whom one was called Sephora, the other Phua,

16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

Commanding them: When you shall do the office of midwives to the Hebrew women, and the time of delivery is come: if it be a man child, kill it: if a woman, keep it alive.

17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

But the midwives feared God, and did not do as the king of Egypt had commanded, but saved the men children.

18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

And the king called for them and said: What is that you meant to do, that you would save the men children?

19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

They answered: The Hebrew women are not as the Egyptian women: for they themselves are skillful in the office of a midwife; and they are delivered before we come to them.

20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied and grew exceedingly strong.

21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

And because the midwives feared God, he built them houses.

22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.

Pharao therefore charged all his people, saying: Whatsoever shall be born of the male sex, ye shall cast into the river: whatsoever of the female, ye shall save alive.