2 Mosebok 1
1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
And these are the names of the sons of Israel who had come into Egypt; with Jacob had they come, each with his household:
2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,
Reuben, Simeon, Levi, and Judah;
3 Issakar, Sebulon og Benjamin,
Issachar, Zebulun, and Benjamin;
4 Dan og Naftali, Gad og Aser.
Dan and Naphtali; Gad and Asher.
5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
And all the souls that had come out of the loins of Jacob were seventy souls; and Joseph was in Egypt.
6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
And Joseph died, and all his brethren, and all that generation.
7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
And the children of Israel were fruitful, and swarmed and multiplied, and became exceeding strong; and the land was full of them.
8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
And there arose a new king over Egypt, who did not know Joseph.
9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
And he said to his people, Behold, the people of the children of Israel are more numerous and stronger than we.
10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
Come on, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it come to pass that, if war occur, they take side with our enemies and fight against us, and go up out of the land.
11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.
And they set over them service-masters to oppress them with their burdens. And they built store-cities for Pharaoh, Pithom and Rameses.
12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
But the more they afflicted them, the more they multiplied and spread; and they were distressed because of the children of Israel.
13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
And the Egyptians made the children of Israel serve with harshness;
14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
and they embittered their life with hard labour in clay and bricks, and in all manner of labour in the field: all their labour with which they made them serve was with harshness.
15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:
And the king of Egypt spoke to the Hebrew midwives — of whom the name of the one was Shiphrah, and the name of the other was Puah —
16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
and he said, When ye help the Hebrew women in bearing, and see [them] on the stool, if it be a son, then ye shall kill him, but if a daughter, then she shall live.
17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt had said to them, but saved the male children alive.
18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
And the king of Egypt called the midwives and said to them, Why have ye done this, and saved the male children alive?
19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
And the midwives said to Pharaoh, Because the Hebrew women are not as the Egyptian; for they are strong, and they have borne before the midwife comes to them.
20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
And God dealt well with the midwives; and the people multiplied and became very strong.
21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.
Then Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, but every daughter ye shall save alive.
