< 2 Mosebok 7 >

1 Da sa Herren til Moses: Se, jeg har satt dig til en Gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, “Vakai, Kuo u ngaohi koe ke ke hangē ko e ʻotua kia Felo: pea ko ʻElone ko ho taʻokete, ko hoʻo fakafofonga ia.
2 Du skal tale alt det jeg byder dig; men Aron, din bror, skal tale til Farao, og han skal la Israels barn fare ut av sitt land.
Pea ke ke lea ʻaki ʻe koe ʻaia kotoa pē te u fekau kiate koe: pea ʻe lea ʻa ho taʻokete ko ʻElone kia Felo, koeʻuhi ke ne tuku atu ʻae fānau ʻa ʻIsileli mei hono fonua.
3 Men jeg vil forherde Faraos hjerte, og jeg vil gjøre mange tegn og under i Egyptens land.
Pea te u fakafefeka ʻae loto ʻo Felo, pea te u fakalahi ʻeku mana mo ʻeku meʻa fakaofo ʻi he fonua ko ʻIsipite.
4 Farao skal ikke høre på eder; men jeg vil legge min hånd på Egypten og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer.
Ka ʻe ʻikai tokanga ʻa Felo kiate kimoua, koeʻuhi ke u hili hoku nima ki ʻIsipite, ʻo ʻomi kituaʻā ʻeku ngaahi kautau, mo hoku kakai ko e fānau ʻa ʻIsileli, mei he fonua ko ʻIsipite ʻi he ngaahi tautea lahi.
5 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypten og fører Israels barn ut fra dem.
Pea ʻe hoko ʻo ʻilo ʻe he kakai ʻIsipite ko au ko Sihova, ʻo kau ka mafao atu hoku nima ki ʻIsipite, ʻo ʻomi kituaʻā ʻae fānau ʻa ʻIsileli meiate kinautolu.”
6 Og Moses og Aron gjorde dette; som Herren hadde pålagt dem, således gjorde de.
Pea naʻe fai ʻe Mōsese mo ʻElone ʻo hangē ko e fekau ʻa Sihova kiate kinaua, ko ia ia ne na fai.
7 Moses var åtti år gammel, og Aron tre og åtti år, da de talte til Farao.
Pea naʻe valungofulu taʻu ʻae motuʻa ʻo Mōsese, pea valungofulu taʻu mo e taʻu ʻe tolu ʻae motuʻa ʻo ʻElone, ʻi heʻena lea kia Felo.
8 Og Herren sa til Moses og Aron:
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese mo ʻElone, ʻo pehēange,
9 Når Farao taler til eder og sier: La mig få se et under av eder, da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den ned foran Farao! Og den skal bli til en slange.
‌ʻOka lea ʻa Felo kiate kimoua, ʻo pehē, “Fakahā mai haʻa mo mana: te ke lea ai kia ʻElone, Toʻo ho tokotoko, ʻo si ia ʻi he ʻao ʻo Felo, pea ʻe hoko ia ko e ngata.”
10 Så gikk Moses og Aron inn til Farao og gjorde som Herren hadde sagt; Aron kastet sin stav ned foran Farao og hans tjenere, og den blev til en slange.
Pea naʻa na ō, ʻa Mōsese mo ʻElone, ʻo hoko atu kia Felo, pea ne na fai ʻo hangē ko e fekau ʻa Sihova: pea si hifo ʻe ʻElone hono tokotoko ʻi he ʻao ʻo Felo, mo e ʻao ʻo ʻene kau tamaioʻeiki, pea hoko ia ko e ngata.
11 Da lot Farao sine vismenn og trollmenn kalle, og de, Egyptens tegnsutleggere, gjorde det samme med sine hemmelige kunster;
Pea naʻe toki ui ʻe Felo ke haʻu foki ʻae kau tangata poto mo e kau kikite: pea ko eni, ko e kau fie mana ʻo ʻIsipite, naʻa nau fai pehē foki ʻaki ʻenau ngaahi ngāue fakalilolilo.
12 de kastet hver sin stav, og de blev til slanger; men Arons stav slukte deres staver.
He naʻa nau taki taha si ki lalo hono tokotoko, pea naʻe liliu ia ko e ngaahi ngata: ka ko e tokotoko ʻo ʻElone naʻa ne folo hifo ʻo ʻosi honau ngaahi tokotoko.
13 Men Faraos hjerte blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.
Pea ne fakafefeka ʻae loto ʻo Felo, pea naʻe ʻikai te ne tokanga kiate kinautolu; ʻo hangē ko e folofola ʻa Sihova.
14 Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hårdt; han vil ikke la folket fare.
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, “Kuo fefeka ʻae loto ʻo Felo, ʻoku ʻikai loto ia ke ʻalu ʻae kakai.
15 Gå til Farao imorgen tidlig når han går ned til elven, og still dig i hans vei på elvebredden, og staven som blev skapt om til en slange, skal du ta i hånden.
Ke ke ʻalu ʻapongipongi kia Felo; vakai, ʻoku ʻalu atu ia ki he vai; pea te ke tuʻu koe ʻo ofi ki he veʻe vai ko hono tali; pea ke ke toʻo ʻi ho nima ʻae tokotoko naʻe liliu ko e ngata.
16 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt mig til dig og sier: La mitt folk fare, så de kan tjene mig i ørkenen! Men du har like til nu ikke villet lyde.
Pea te ke lea kiate ia, ‘Ko Sihova ko e ʻOtua ʻoe kakai Hepelū kuo ne fekau au kiate koe, ke pehē, Tukuange hoku kakai ke ʻalu, koeʻuhi ke nau tauhi au ʻi he toafa: pea vakai, ʻoku teʻeki ai te ke tokanga ki ai.
17 Sa sier Herren: På dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, nu slår jeg med denne stav som jeg har i min hånd, på vannet i elven, og det skal bli til blod,
‌ʻOku pehē mai ʻe Sihova, ʻi he meʻa ni te ke ʻilo ko au ko Sihova: vakai, teu tā ʻae vai ʻaia ʻoku ʻi he vaitafe, ʻaki ʻae tokotoko ʻoku ʻi hoku nima, pea ʻe liliu ia ko e toto.
18 og fiskene i elven skal dø, og elven skal lukte ille, så egypterne skal vemmes ved å drikke vannet.
Pea ko e ngaahi ika ʻoku ʻi he vaitafe, ʻe mate ia, pea ʻe namukū ʻae vaitafe: pea ʻe fakaliliʻa ʻae kakai ʻIsipite ke inu ʻae vai ʻi he vaitafe.’”
19 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Ta din stav og rekk ut din hånd over egypternes vann, over deres elver, over deres kanaler og over deres sjøer og over alle deres dammer, og de skal bli til blod, og det skal være blod i hele Egyptens land, både i trekar og i stenkar.
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, Tala kia ʻElone, “Toʻo ho tokotoko, mo ke mafao atu ho nima ki he ngaahi vai ʻo ʻIsipite, ki honau vaitafe siʻi mo e vai tafe lahi, ki he ngaahi luovai, mo e ngaahi anovai, koeʻuhi ke liliu ia ko e toto: koeʻuhi ke ai ʻae toto ʻi he potu fonua kotoa pē ʻo ʻIsipite, ʻi he ngaahi ʻaiʻanga vai ʻakau, mo e ngaahi ʻaiʻanga vai maka.”
20 Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde sagt; han løftet staven og slo på vannet i elven så de så på det, både Farao og hans tjenere; da blev alt vannet i elven til blod,
Pea naʻe fai ʻe Mōsese mo ʻElone, ʻo hangē ko e fekau ʻa Sihova: pea naʻa ne hiki hake ʻae tokotoko ʻo taaʻi ʻaki ʻae vai ʻi he vaitafe ʻi he ʻao ʻo Felo, mo e ʻao ʻo ʻene kau tamaioʻeiki; pea naʻe liliu ʻae ngaahi vai kotoa pē ʻi he vaitafe ko e toto.
21 og fiskene i elven døde, og elven luktet ille, så egypterne ikke kunde drikke vannet, og det var blod i hele Egyptens land.
Pea naʻe mate ai ʻae ika naʻe ʻi he vaitafe; pea naʻe namukū ʻae vaitafe, pea ʻikai faʻa inu ʻe he kakai ʻIsipite ʻae vai ʻoe vaitafe; pea naʻe ai ʻae toto ʻi he potu fonua kotoa pē ʻo ʻIsipite.
22 Men Egyptens tegnsutleggere gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og Faraos hjerte blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.
Pea naʻe fai pehē pe ʻe he kau fie mana ʻo ʻIsipite ʻaki ʻenau ngaahi ngāue fakalilolilo: pea naʻe fefeka ai ʻae loto ʻo Felo, pea naʻe ʻikai te ne tokanga kiate kinaua, ʻo hangē ko e folofola ʻa Sihova.
23 Og Farao vendte sig om og gikk hjem til sitt hus og la heller ikke dette på hjerte.
Pea foki atu ʻa Felo ʻo hū ki hono fale, pea naʻe ʻikai te ne fakatokangaʻi hono loto ki he meʻa ni.
24 Men alle egypterne gravde rundt omkring elven efter drikkevann; for de kunde ikke drikke elvevannet.
Pea naʻe keli ʻe he kakai ʻIsipite kotoa pē ʻo ofi ki he vaitafe ke maʻu ʻae vai ke inu; he naʻe ʻikai te nau faʻa inu ʻae vai mei he vaitafe.
25 Så gikk det syv dager efterat Herren hadde slått elven.
Pea naʻe ʻosi ange ʻae ʻaho ʻe fitu, hili hono taaʻi ʻae vai lahi ʻe Sihova.

< 2 Mosebok 7 >