2 Mosebok 23

1 Du skal ikke utbrede falskt rykte; du skal ikke gjøre felles sak med en ugudelig, så du blir et urettferdig vidne;

Amsawnlok to haeh hmah; katoeng ai kami hoi amyok hmah loe, amsawn lok hnukung ah angdoe hmah.

2 du skal ikke følge mengden i det som ondt er, og du skal ikke vidne således i en rettssak at du bøier dig efter mengden og forvender retten;

Kasae hmuen sak hanah minawk hnuk ah bang hmah; lokcaekhaih hmuen ah nang doet naah, toenghaih amkhraeng taak hanah kapop kaminawk bang ah angdoe hmah;

3 heller ikke om det gjelder en ringe mann, skal du pynte på hans sak.

lokcaek naah kamtang kami doeh mikhmai khen hmah.

4 Når du treffer din fiendes okse eller hans asen som har gått sig vill, da skal du føre dem tilbake til ham.

Lam amkhraeng na misa ih maitaw tae maw, to tih ai boeh loe laa hrang maw na hnuk nahaeloe, angmah khaeah thaak pae let ah.

5 Når du ser din fiendes asen ligge under sin byrde, da vokt dig for å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse byrden av.

Nang hnuma kami ih laa hrang to hmuen kazit mah taeh caeng nahaeloe, caehtaak hmah, anih to abom ah.

6 Du skal ikke i nogen sak bøie retten for den fattige som bor hos dig.

Kamtang nangmah ih kami to lok na caek naah, amsoem ai ah lokcaek hmah.

7 Du skal holde dig langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet; for jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig.

Katoeng ai hmuen to ayae oh; kaom duem kami hoi zaehaih tawn ai kami to hum hmah; zaehaih sah kasae kami loe ka prawt sut mak ai.

8 Du skal ikke ta imot gave; for gaven gjør seende blinde og forvender de rettferdiges sak.

Bokhaih ah paek ih tangqum to talawk hmah; bokhaih mah palungha kami ih mik to maengsak moe, katoeng kami ih lok to angkawnsak.

9 En fremmed skal du ikke undertrykke; I vet jo hvorledes den fremmede er til mote; I var selv fremmede i Egyptens land.

Angvin to pacaekthlaek hmah; nangcae doeh Izip prae ah angvin ah na oh o pongah, angvin ih palungthin to na panoek o.

10 Seks år skal du så ditt land til og høste dets grøde;

Saning tarukto thung lawk sah oh loe, cang to aat oh;

11 men i det syvende år skal du la det hvile og ligge, så de fattige blandt ditt folk kan ete derav, og hvad de levner, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær.

toe saning sarihto naah loe lawk sah ai ah, lawk hmuen to anghaksak ah loe, kongsak ah; nangmacae thung ih amtang kaminawk mah caaknaek pakronghaih ah patoh o nasoe loe; nihcae mah caehtaak ih kanghmat to moinawk mah caa o nasoe. To tiah misur takha hoi olive takha doeh sah oh.

12 Seks dager skal du gjøre din gjerning; men på den syvende dag skal du hvile, så din okse og ditt asen kan ha ro, og din trælkvinnes sønn og den fremmede får hvile sig ut.

Ni tarukto thung nangmah ih tok to sah ah loe, ni sarihto naah loe anghak ah; nangmah ih maitaw tae hoi laa hrang doeh anghak ueloe, na imthung ah tapen na tamnanawk hoi angvin doeh anghak o nasoe.

13 I alt det jeg har sagt til eder, skal I ta eder i vare. Andre guders navn skal I ikke nevne; slikt skal ikke høres av din munn.

Kang thuih o ih loknawk boih pongah acoe oh; kalah sithawnawk ih ahmin to thui o hmah; na pakha hoi thuih ih lok doeh minawk han thaih o sak hmah.

14 Tre ganger om året skal du holde høitid for mig.

Saningto naah vai thumto buh raenghaih to sah oh.

15 De usyrede brøds høitid skal du holde: Syv dager skal du ete usyret brød, således som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i abib måned, for i den drog du ut av Egypten; og ingen skal vise sig for mitt åsyn tomhendt.

Taeh thuh ai ih buh raenghaih poih to sah oh; (kang paek o ih lok baktih toengah, atue khaeh ih Abib khrah thungah, ni sarihto thung taeh thuh ai ih takaw caakhaih poih to sah oh; nangcae loe to khrah naah ni Izip prae thung hoiah na tacawt o; to buh raenghaih poih sak nathung, mi kawbaktih doeh ka hmaa ah bangkrai ah angphong han om ai: )

16 Likeså kornhøstens høitid, når førstegrøden faller av ditt arbeid, av det som du sår på marken, og frukthøstens høitid ved årets utgang, når du samler inn frukten av ditt arbeid på marken.

cangrawt tue ih poih loe na lawk thung hoi tacawt kathai tangsuek thingthai qumponawk hoiah sah oh loe, lawksak pacoeng, thingthai qumponawk lakhaih tue ah doeh sah oh.

17 Tre ganger om året skal alle menn blandt eder møte frem for Herrens, Israels Guds åsyn.

Nangcae thung ih nongpa boih saningto naah vai thumto Angraeng hmaa ah angphong oh.

18 Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og det fete av mitt høitidsoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen.

Angbawnhaih moi thii hoi taeh thuh ih takaw to nawnto na paek hmah. Angbawnhaih moithawk to akhawnbang khoek to anghmatsak hmah.

19 Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herrens, din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.

Na lawk thung ih hmaloe koek kathai kahoih koek thingthai to na Angraeng Sithaw im ah sin ah; maeh caa to amno ih tahnutui hoiah thong hmah.

20 Se, jeg sender en engel foran dig for å vokte dig på veien og for å føre dig til det sted jeg har utsett for dig.

Khenah, ka sak ih ahmuen ah kang caeh o haih hanah, loklam ah nangcae khenzawnkung, van kami nangcae hmaa ah ka patoeh.

21 Ta dig i vare for ham og hør på hans røst, vær ikke gjenstridig mot ham! Han skal ikke bære over med eders overtredelser, for mitt navn er i ham.

Anih to khingya ah, a thuih ih lok to tahngai ah; anih to aek hmah; anih thungah Ka hmin oh pongah, anih mah na zaehaih to tahmen mak ai.

22 Men dersom du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere.

Toe a lok kahoih ah na tahngaih moe, ka thuih ih loknawk boih na sak nahaeloe, na misanawk to ka misa ah om tih, nangcae pakaa kaminawk to ka pakaa han.

23 For min engel skal gå foran dig og føre dig frem til det land hvor amorittene og hetittene og ferisittene og kana'anittene, hevittene og jebusittene bor, og jeg vil tilintetgjøre dem.

Kai ih van kami to nangcae hmaa ah caeh ueloe, nangcae to Amor, Hit, Periz, Kanaan, Hiv hoi Jebus kaminawk ih prae ah na caeh haih tih; nihcae to kam rosak boih han.

24 Du skal ikke tilbede deres guder eller tjene dem; du skal ikke gjøre som de gjør; men du skal rive deres avgudsbilleder ned og slå deres stenstøtter i stykker.

Nihcae ih sithawnawk hmaa ah akuep hmah, bok hmah loe, nihcae ih tok doeh sah hmah; to hmuennawk to phrae ah loe, krangnawk doeh phrae boih ah.

25 I skal tjene Herren eders Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra dig;

Nang ih takaw hoi tui to tahamhoihaih ang paek hanah, na Angraeng Sithaw to bok oh; na tak thung ih nathaih doeh kang lak pae ving tih.

26 det skal ikke være nogen kvinne i ditt land som føder i utide eller er ufruktbar; dine dagers tall vil jeg gjøre fullt.

Na prae thungah, caa kamro hoi caa kaak maeto doeh om mak ai; na hing thung khosakhaih ka koepsak han.

27 Redsel for mig vil jeg sende foran dig og forvirre alle de folk du kommer til, og jeg vil la alle dine fiender flykte for dig.

Kai zithaih nangcae hmaa ah ka patoeh moe, na phak o ih ahmuen kruekah kaom kaminawk to kam rosak han; na misanawk to hnukbang ah kam laemsak boih han.

28 Og jeg vil sende hvepser foran dig, og de skal jage hevittene, kana'anittene og hetittene bort fra dig.

Hiv, Kanaan hoi Hit kaminawk to haek hanah, nangcae hmaa ah khoilangae to ka patoeh han.

29 Jeg vil ikke jage dem bort fra dig på ett år, forat ikke landet skal bli øde og de ville dyr bli for mange for dig;

Saningto thungah to kaminawk to nangcae hmaa hoi ka haek mak ai; to tiah ka sak nahaeloe prae thungah kami angqai krang ueloe, taw ih moinawk to pung o aep moeng tih.

30 litt efter litt vil jeg jage dem bort fra dig, inntil du blir så stort et folk at du kan ta landet i eie.

Nang pung o moe, prae thung boih na koi o ai karoek to, to kaminawk to zetta, zetta hoiah ni ka haek han.

31 Jeg vil la ditt lands grenser gå fra det Røde Hav til filistrenes hav og fra ørkenen til elven; for jeg vil gi landets innbyggere i eders hånd, og du skal jage dem bort fra dig.

Na ramri loe tuipui kathim hoiah Philistin tuipui karoek to, praezaek hoiah vapui khoek to ka suek han; to prae thungah kaom kaminawk to na ban ah kang paek han, nangmacae hmaa hoiah nihcae to na haek o tih.

32 Du skal ikke gjøre nogen pakt med dem eller med deres guder.

Nihcae hoi maw nihcae ih sithawnawk hoiah maw lokkamhaih to sah hmah.

33 De skal ikke bo i ditt land, forat de ikke skal forføre dig til å synde mot mig; for du vilde da tjene deres guder, og det vilde bli en snare for dig.

Nihcae mah ka nuiah zaehaih ang sak o sak han ai ah, nihcae to na prae thungah omsak hmah; nihcae ih sithawnawk to na bok nahaeloe, nang han patung ih thaang ah om tih, tiah a naa.