2 Mosebok 18
1 Jetro, presten i Midian, Moses' svigerfar, fikk høre alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, hvorledes Herren hadde ført Israel ut av Egypten.
Mose ding'a anupa pa, Jethro Midian thempupa'n Mose le asopi Israel mite chung'a Pakai natoh thil kidang abolho ajadoh tai. Amapan jong Pakaiyin Israel mite Egypt gam'ma kon'na ahin lhatdoh chu ki dang asaval jeng'in ahi.
2 Da tok Jetro, Moses' svigerfar, Sippora, Moses' hustru, som Moses før hadde sendt hjem,
Mose'n jong anupa pa, Jethro heng'a ajinu Zipporah le achapateni chu asol'in, chuin amahon insung'a apuilut uvin ahi.
3 og hennes to sønner - den ene hette Gersom, for Moses hadde sagt: Jeg er blitt gjest i et fremmed land,
Mose chapa pengmasa min chu Gershom ahin, achapa apen lhah chun Mose'n hiti hin aseiye. “Mi gamsung'a khosa kahi,” tia ana minsah chu ahi.
4 og den andre hette Elieser, for han hadde sagt: Min fars Gud var min hjelp og fridde mig fra Faraos sverd.
Ani channa achapa min chu Eliezer asah in, Mose'n hiti hin aseije, “Keima khangluiya pat ka Pathen chun Pharaoh chemjam akon eihuh hing ahi,” tia asah ahi.
5 Da nu Jetro, Moses' svigerfar, kom med hans sønner og hans hustru til ham i ørkenen, der hvor Moses hadde slått leir, ved Guds berg,
Mose nupa pa, Jethro chu Mose vil lin gammang lam'a ahung tan ahile. Aman ajinu le achapa teni chu ahin puijin, Mose le amiten gamthip lah Pathen molsang kom'a ngahmun akisem nau mun'na ahinpha taovin ahi.
6 sendte han bud til Moses og sa: Jeg, din svigerfar Jetro, kommer til dig med din hustru og hennes to sønner.
Jethro'in jong Mose chu thu athot tan, “Keima Jethro nanupa pa kahin, keima nangma vil'a najinu le na chapa teni jaona hung kahi,” ati.
7 Da gikk Moses sin svigerfar møte, bøide sig for ham og kysset ham, og de spurte hverandre hvorledes det stod til; så gikk de inn i teltet.
Mose jong pamlam'a agache doh'in anupa pachu agakimu pitai. Amajong akum lhan abeng achop peh tan ahi. Hiti chun khat le khat akilem touvin Mose chen'na ponbuh sung'a alut taovin ahi.
8 Og Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort med Farao og egypterne for Israels skyld, og all den møie de hadde hatt på veien, og hvorledes Herren hadde hjulpet dem.
Mose'n jong anupa pa heng'a Pakaiyin ichangeiya Egypt gam'a konna Israel mite chung'a na-ahintoh ham ti thudol'a aseipeh'in ahi. Chule lamkah jouse'a thohgim hahsa athoh nau le agenthei najouseo abonchan anupa pa heng'a asei peh in ahi.
9 Da blev Jetro glad over alt det gode Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde fridd dem av egypternes hånd.
Pakaiyin Israelte ichangeiya Egypt mite khut'a kon ahin panpi hitam tithu le ahin huhdohna thudol phatah'a ahet chet phat'in alungthim akipah lheh jeng in ahi.
10 Og Jetro sa: Lovet være Herren, som fridde eder av egypternes hånd Og av Faraos hånd - han som fridde folket av egypternes hånd!
Jethro'n hiti hin aseiye, “Pathen thangvah in umhen.” “Ajeh chu Aman Pharaoh le Egypt mite akona nahin huhdoh jal in. Henge, Pakai bou chu ahiye Egypt mite thanei na konna na huh doh uva! ati.”
11 Nu vet jeg at Herren er større enn alle guder; for således viste han sig ved det hvormed egypterne viste sitt overmot mot dette folk.
“Tun keiman ka hechen sel taije, Pakai hi pakai jouse lah a thanei chung nungpen Pakai ahiye. Ajeh chu Aman aban thahat apan'in Egypt mite akiletsah nauva kon'na ahin huhdoh ahi,” ati.
12 Og Jetro, Moses' svigerfar, tok og ofret brennoffer og slaktoffer til Gud; og Aron og alle Israels eldste kom og holdt måltid med Moses' svigerfar for Guds åsyn.
Chuin Jethro amachu Mose ding'a anupa pan jong Pathen angsung'a pumgo thilto kilhaina asem in ahi. Aaron le Israel sung'a upa ho ahung uvin Pathen angsung'a kilhaina ankong chu asoh khom uve.
13 Dagen efter satt Moses og skiftet rett mellem folket, og folket stod omkring Moses fra morgen til kveld.
Ajing nikhon Mose'n jong atouna a kon'nin mipiho thutan ding'in ahung doh tan ahile, mipiho jong chu nilhum keijin ading tauve.
14 Da Moses' svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hvad er dette for et arbeid du legger på dig for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring dig fra morgen til kveld?
Mose nupa pan, hitia mipiho chung'a athilbol amudoh phat'in aman Mose heng'a aseijin, “Hiche laimunna hi ipi mong mong tongdoh inge nati ham? Ipi bol mong inge natia jingkah'a kipat nilhah lamchangeiya mipiho hi nahiti din sah hitam?” ati.
15 Moses svarte sin svigerfar: Folket kommer til mig for å få vite Guds vilje;
Mose'n adonbut'in ajah'a, “Ajeh chu mipiho hi kaheng'a hung uva Pathen akon kavai hopna hi akilah mang kigot uva ahi.”
16 når de har en sak, da kommer de til mig, og jeg skifter rett mellem dem og lærer dem Guds bud og lover.
“Amaho hi ahung kinah komu le kaheng ahin jonlut jiuvin, chuteng keiman thu katan peh jiuvin, Pathen akon nun leh khan dan toh kitoh'a Pathen phatsah bang'a ka hilchen jiuva ahiye,” ati.
17 Da sa Moses' svigerfar til ham: Det er ikke klokt det du her gjør.
Chuin Mose nupa pan ajah aseiyin, “na thilbol hi adih poije!” ati.
18 Du må jo bli altfor trett, både du og dette folk som er med dig; for dette arbeid er for svært for dig, du makter ikke å gjøre det alene.
“Mipi ahin nangma nahin na bon'uva na gimna diuva ahi bouve ajeh chu nathilbol hi abeipon ahi. Nangma changseh adin thi lhah satah khat ahiye,” ati.
19 Men hør nu på mig! Jeg vil gi dig et råd, og Gud skal være med dig. Tred du frem for Gud på folkets vegne og legg deres saker frem for ham,
“Tun keiman kahil nahiye, ajeh chu keiman kultah'a kahil nahi ngaijin lang Pathen'in naum pijing hen. Mipiho jouse khella hi Pathen ansung'a ding jing nahin, akibaotam nao jouse Pathen angsung'a na selhah ding ahijoi,” ati.
20 forklar dem budene og lovene, og lær dem den vei de skal vandre, og den gjerning de skal gjøre.
“Mipiho hi Pathen akon chonna Danho le phatsahna ho hilchen in lang, hichu aboltei na diuva na thumop'a chule ajui cheh na diuva jong nasei ngaija ahi.”
21 Velg dig så ut duelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti!
“Ahinlah mipiho lah akonna thilbol thei miman tam, Pathen ging, nehguh chah guh beija natong thei ding nalhen doh ding ahi. Amaho chun mijakhat lah hihen sangkhat lah hihen jakhat lah hijong le aloi loija vaihomma na pansah ding ahiye.”
22 Og de skal skifte rett mellem folket til enhver tid; enhver stor sak skal de komme til dig med, men enhver liten sak skal de selv dømme i. Således letter du byrden for dig selv, og de bærer den med dig.
“Phat tinna mipi thutanna napan sah diu, thupi diuva thutanna ding aumvang le nangma heng'a hinpuiyun tin, thuneo hojouse vang chu amahon ama chamma atan lhah jeng theiju ahi. Nangma dia jong agom lam hijo ding chule amahon jong nangma nahin kithopi nau jong ahi,” ati.
23 Dersom du gjør dette, og Gud byder dig det, da vil du kunne holde ut, og da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred.
“Hichengse hi na jui'a ahile, nangma chunga Pathen in tohding nahin peh teng doujou'na tha naneijoh ding chule mipihon jong lungmoung sella ama ama in cheh akile jut thei diu ahi.”
24 Moses lød sin svigerfars råd og gjorde alt det han sa.
Mose'n jong anupa pa Jethro thusei chu angaijin, aman aseibang bang'in aboltan ahile apha lheh jeng tai.
25 Han valgte ut duelige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, til domsmenn, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti.
Israel mite lah akonin thilbol thei miman tam cheh alheng doh tan. Amaho chengse chu Israel mite lah'a lamkaija pang ding hichu mi sangkhat, jakhat chung'a vaihomin apan sah soh kei uve.
26 Og de skiftet rett mellem folket til enhver tid; enhver vanskelig sak kom de til Moses med, men i enhver liten sak dømte de selv.
Amaho chun kiphunna le baotam na nei ho chu Mose heng'a ahin lhut lut jiuvin ahi. Thuneo boina hovang chu amahon acham'un a sulham jiuvin ahi,
27 Så bad Moses farvel med sin svigerfar, og han drog hjem til sitt eget land.
Hicheho jouse nung hin, Mose'n anupa pa asol in, anupa pa Jethro in jong alam pi ahung'na mama chu ahoh in akile tan ahi.
