2 Mosebok 13

1 Og Herren talte til Moses og sa:

Angraeng mah Mosi khaeah,

2 Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til.

caa lu boih kai khaeah ciimcai o sak ah; Israel kaminawk ih zok thung hoi tapen tangsuek loe, kami doeh, moi doeh, kai ih ni, tiah a naa.

3 Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dag da I gikk ut av Egypten, av trælehuset, for med sterk hånd førte Herren eder ut derfra! Da skal I ikke ete syret brød.

To naah Mosi mah kaminawk khaeah, Angraeng mah a ban thacakhaih hoiah to prae thung hoi ang zaeh o pongah, misong ah na oh o haih Izip prae thung hoi na tacawt o haih ni, hae ni hae pakuem o poe ah; taeh thuh ih takaw to caa o hmah.

4 Idag drar I ut, i måneden abib.

Vaihni Abib khrah thungah, na caeh o tih boeh.

5 Når da Herren fører dig inn i kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han tilsvor dine fedre å gi dig, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjeneste i denne måned.

Angraeng mah nangcae paek hanah nam panawk khaeah lokkam ih, tahnutui hoi khoitui longhaih Kanaan, Hit, Amor, Hiv hoi Jebus kaminawk ih prae thungah ang caeh o haih naah, hae khrah ah hae tiah toksak hanah pahnet o hmah.

6 I syv dager skal du ete usyret brød, og på den syvende dag skal det være høitid for Herren.

Ni sarihto thung taeh thuh ai ih takaw to caa oh loe, ni sarihto naah Angraeng khaeah hae poih hae sah oh.

7 Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos dig, og ikke surdeig i hele ditt land.

Ni sarihto thung taeh thuh ai ih takaw to caa oh; nangcae salakah taeh thuh ih takaw tidoeh suem o hmah; na oh o haih a taengah doeh taeh hoi sak ih takaw to amtueng o sak hmah.

8 Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: Dette er til minne om det som Herren gjorde for mig da jeg drog ut av Egypten.

To na niah na capa khaeah, Kaicae Izip prae thung hoi ka tacawt o naah, Angraeng mah tahmenhaih hoi kaicae nuiah hmuen to sak pongah, hae baktih hmuen hae ka sak o, tiah thui pae oh.

9 Og det skal være dig til et tegn på din hånd og til en minneskrift på din panne, forat Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren dig ut av Egypten.

Hae hmuen loe nangcae ban ah angmathaih ah om tih, na mik salak ih lupataeh ah panoeksakkung ah om ueloe, na pakha ah Angraeng ih kaalok to om tih; Angraeng mah a thacakhaih rang hoiah Izip prae thung hoiah ang zaeh o.

10 Og du skal gjøre efter denne lov til fastsatt tid, år efter år.

Saningto pacoeng saningto, hae tue phak khruek, hae sakzong ih atawk hae sah oh.

11 Og når Herren har ført dig til kana'anittenes land, således som han tilsvor dig og dine fedre, og gir dig det,

Angraeng mah nangcae hoi nam panawk khaeah sak ih lokkamhaih baktih toengah, Kanaan prae ah ang caeh o haih moe, prae ang paek o naah,

12 da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv; alt som åpner morsliv, som faller av det fe du har, hvis det er av hankjønn, hører det Herren til.

zok thung hoi tapen tangsuek caa to Angraeng han pahoe oh; na tawnh ih tapen tangsuek moi doeh, ataenawk loe Angraeng ih ni.

13 Og alt som åpner morsliv blandt asen, skal du løse med et stykke småfe; men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det; og alt førstefødt av mennesker, blandt dine sønner, skal du løse.

Tapen tangsuek laa hrang to tuucaa hoiah akrang oh; akrang koeh o ai nahaeloe, laa hrang ih tahnong to khaek oh; na caanawk thungah caa lu to akrang oh.

14 Og når din sønn siden spør dig og sier: Hvad betyr dette? da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten, av trælehuset.

Hmabang ah na caanawk mah, Hae hmuen loe tih thuih koehhaih ih maw? tiah na dueng o nahaeloe, Misong ah ohhaih Izip prae thung hoiah Angraeng mah a ban thacakhaih hoiah zaehhaih niah oh;

15 For dengang da Farao satte sig hårdt imot å la oss fare, da slo Herren ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe; derfor ofrer jeg Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hankjønn, og alle førstefødte blandt mine sønner løser jeg.

Faro mah aicae tacawtsak han koeh ai naah, Angraeng mah Izip prae thung ih caa lu boih, tapen tangsuek moi to dueksak boih; to pongah zok thung hoi tapen tangsuek moi boih Angraeng khaeah ka paek moe, caalunawk to ka krang, tiah thui pae oh, tiah a naa.

16 Og det skal være til et tegn på din hånd og til en minneseddel på din panne; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten.

Angraeng mah a ban thacakhaih rang hoiah Izip prae thung hoi zaeh pongah, hae loe na ban hoi na mik salak ih lupataeh ah, angmathaih ah om tih, tiah a naa.

17 Da nu Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunde angre det når de ser krig for sig, og så vende tilbake til Egypten.

Faro mah kaminawk caehsak naah, Philistin prae caehhaih loklam loe anghnaih kue, toe to loklam hoiah Angraeng mah nihcae to caeh haih ai; Angraeng mah kaminawk misatukhaih tongh o naah, poekhaih amkhraih o ueloe, Izip prae ah amlaem o let moeng tih, tiah thuih.

18 Men Gud lot folket ta omveien gjennem ørkenen mot det Røde Hav. Og Israels barn drog fullt rustet ut av Egyptens land.

To pongah Sithaw mah kaminawk to tuipui kathim caehhaih praezaek loklam bang hoiah caeh haih lat; Israel kaminawk loe misatukhaih khukbuen angkhukhaih hoiah ni Izip prae thung hoiah tacawt o.

19 Og Moses tok Josefs ben med sig; for Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben med eder op herfra.

Joseph mah Israel caanawk khaeah, Nangcae abomh hanah Sithaw angzo tih; to naah kai ih ahuh to hae ahmuen hoiah la o let ah, tiah lokkam baktih toengah, Mosi mah Joseph ih ahuh to laksak.

20 Så brøt de op fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen.

Nihcae leo Sukkoth hoi caeh o moe, praezaek taeng, Etham vangpui ah atai o.

21 Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunde dra frem både dag og natt.

Angraeng mah nihcae to khodai ah tamai hoiah zaeh moe, nihcae aanghaih paek hanah, khoving ah hmaithaw hoiah zaeh.

22 Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten.

Khodai naah tamai tung, khoving naah hmaithaw hoiah kaminawk to hmabang ah a caeh haih.